«Andelen fattige i den norske befolkning er den laveste siden 1998. Antallet fattige har gått ned.»

FATTIGDOM: SVs partileder Audun Lysbakken mener at fattigdommen i Norge har gått ned med denne regjeringen. ODD MEHUS

Under NRKs åpningsdebatt i Arendal 12. august var fattigdom igjen et tema. Siv Jensen utfordret SV. I 2005 sa Kristin Halvorsen at den nye flertallsregjeringen satte seg som mål å avskaffe fattigdommen.

«Fattigdommen i Norge har gått opp. Det er altså ufattelig mange barn som lever under fattigdomsgrensen i Norge» sa Frps partileder Siv Jensen.

SVs partileder Audun Lysbakken svarte dette:

Færre fattige

«Andelen fattige i den norske befolkning er den laveste siden 1998. Antallet fattige har gått ned. Du må sjekke faktaene dine, Siv Jensen.», sa Audun Lysbakken.

La oss ta det første først: Under denne regjeringen har vi vokst med rundt 450 000 personer. Når politikerne snakker om andeler, må tallene ta hensyn til det.

Så sjekker vi faktaene. SV er raskt tilbake med et svar. De viser til statistikk fra EU — EU 60 - som også blir brukt av Statistisk sentralbyrå (SSB).

Når EU skal definere en fattig, setter de lavinntektsgrensen til 60 prosent av medianinntekten. Medianinntekten er den midterste inntekten når inntektene til alle husholdninger settes ved siden av hverandre i stigende rekkefølge.

I Norge har vi ikke en felles definisjon på hva fattigdom er. Men skal en komme inn under grensen for lavinntekt, må en person i denne statistikken ha en gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt som i en treårsperiode var lavere enn lavinntektsgrensen. I 2011 var den på 181 000 kroner etter skatt.

9000 færre

Jon Epland i SBB forteller at sett ut fra EU-tallene har Lysbakken rett.

— Antallet personer med vedvarende lavinntekt var den laveste i 2011, som er det siste år vi har tall for, siden 1998. Antallet gikk noe ned fra 2008 til 2011 - med rundt 9000 personer, sier Epland.

SSB skriver i en rapport fra 2011 at «Siden 2006-2008 er det blitt 13.000 flere personer med lavinntekt i aldersgruppen 18-34 år. På den annen side er antall personer over 67 år med lavinntekt redusert med 23.000 i samme periode».

Samtidig er bildet mer nyansert når det gjelder aldersgrupper. Under denne regjeringen har det vært en økning i antallet fattige barn.

«Antallet barn i hushold med vedvarende lavinntekt økte svakt fra 2008 til 2009. Da ble det om lag 1000 flere, deretter stabile tall fram til 2011», skriver Epland.

Han legger til:

«Den store økningen skjedde mellom 2001 og 2005 da prosentandelen barn i lavinntektsgruppen ble doblet, fra 3 prosent til 7 prosent».

De yngre blir fattigere

Men det finnes flere måter å måle fattigdom på. OECD har en annen definisjon. De tar utgangspunkt i 50 prosent av medianinntekten. Med OECDs lavinntektsdefinisjon var grensen for en enslig person 126000 kroner i 2011. SSB skriver: «Ifølge OECDs lavinntektsdefinisjon hadde 4,5 prosent av den norske befolkning lavinntekt i 2009 når personer i studenthusholdninger er utelatt, mens anslaget basert på EU sin definisjon er på 9,5 prosent.» Andelen personer med relativ lavinntekt i befolkningen økte i perioden 2004-2008, men i 2009 gikk den relative andelen ned, ifølge begge målemetoder.

«Det er imidlertid svært få som benytter OECD-definisjonen i dag. Hovedinnvendingen er at den legger for liten vekt på at store husholdninger har betydelige stordriftsfordeler, særlig for de som bor i rike land», skriver Epland.


Rate: Feil

Påstand: «Andelen fattige i den norske befolkning er den laveste siden 1998. Antallet fattige har gått ned.»

Kilde for påstand: Audun Lysbakken, NRK 12. august

Vår konklusjon: Definisjonen på fattigdom varierer. Norge har ikke en egen definisjon, men ifølge EUs definisjon er Lysbakkens utsagn sant. Antallet personer med vedvarende lavinntekt var i 2011 det laveste siden 1998 (det finnes ikke nyere tall enn 2011). Og siden Norge har hatt befolkningsvekst i perioden, må det også bety at andelen er den laveste. Fattigdomstallene viser samtidig at antallet fattige barn i Norge vokser, og Siv Jensen konfronterer Lysbakken på fattige barn. Lysbakken svarer imidlertid ikke på dette, men generelt. Slik bidrar han ikke til nyansere bildet, men utsagnet han kommer med er sant.

Vurdert av: Øyulf Hjertenes, redaksjonssjef