Ny FN-rapport er dårlige nyheter for Bryggen

Nå skyter havnivåstigningen fart, varsler ny FN-rapport.

VERRE: Bildet er fra oversvømmelser på Bryggen i 2007. Da gikk stormfloen 129 cm over middelvannstand. I slutten av århundret kan en stormflo gjøre vannstanden 80–90 cm høyere enn dette. Jan M. Lillebø (arkiv)

FNs klimapanel la onsdag formiddag frem en ny spesialrapport om hav og is.

Her er noen av konklusjonene og hvorfor de bør bekymre oss.

Les også

Havforsker i Bergen er én av hovedforfatterne av FN-rapporten

1. Havet stiger raskere

Vi har hørt om stigende havnivå i årevis, men nå øker hastigheten sakte, men sikkert.

Høyere temperatur gjør at is på land smelter og renner i havet. Særlig viktig er den voldsomme smeltingen som foregår på iskappene på Grønland og i Antarktis. Dessuten: Når vannet blir varmere, utvider det seg.

Se hvordan havnivået stiger:

I Bergen kan havnivået i 2090 bli rundt 71 cm høyere enn i dag. Men det er i ekstremsituasjoner med stormflo at det kan bli riktig ille.

Da må du på toppen av havnivåstigningen legge til en såkalt 200-års stormflo på 1,4 meter over middelvannstand og bølgehøyde.

Slike hendelser kan inntreffe årlig fra midten av århundret. Og i en slik situasjon kan 2851 bygninger i Bergen bli oversvømt.

Hvis du vil se hvordan dette slår ut i din kommune, kan du sjekke dette kartet.

Siden forrige hovedrapport har klimapanelet oppjustert den globale havnivåstigningen til mellom 60 og 110 cm. Den var 3,6 mm pr. år mellom 2006 og 2015. I slutten av århundret er stigningen forventet å bli 15 mm i året.

Hvorfor er dette viktig?

Det mest nærliggende eksemplet heter Bryggen i Bergen. Hvis Bybanen blir lagt her, må skinnene ligge høyt nok til å tåle fremtidens stormfloer.

Byplanleggere må bokstavelig talt ta høyde for høyere vannstand, enten de sitter i Bergen eller på Manhattan.

Men utfordringene er mer prekære i lavtliggende, folkerike deler av verden der myndighetene ikke har samme muligheten til å iverksette tiltak mot oversvømmelser som kan bli forsterket under orkaner og tropiske stormer.

NB: Landhevingen etter siste istid foregår fortsatt og påvirker hvor høyt vannet vil stige. Oslo blir for eksempel mindre utsatt enn vestlandskysten.

Forskere om rapporten: – Urovekkende havnivåstigning

2. Surere hav og døde koraller

DØDT: Korallrevene med sine unike økosystemer og artsmangfold blir ødelagt av havforsuring, som er en konsekvens av klimaendringer. Bildet er tatt på Great Barrier Reef utenfor Australia. The Ocean Agency / AP / NTB Scanpix (arkiv)

Hetebølger i havene blir stadig vanligere, mer intense og får større utbredelse.

Havene tar opp mye CO₂ og da blir de surere. Flere områder lider under oksygenmangel, noe som både skyldes oppvarming, naturlige svingninger, dårlig utskiftning av vannmasser og annen påvirkning som utslipp av næringssalter. Også i fjorder rundt Bergen er det målt foruroligende lave oksygennivåer og livløs sjøbunn.

Hvorfor er dette viktig?

Surere hav betyr trøbbel for skjelldannende organismer og er en katastrofe for korallrev, som er levested til et enormt mangfold av arter. Uten kutt i CO₂-utslippene vil store deler av verdenshavene bli undermettet på viktige kalkmineraler i løpet av dette århundret.

Med varmere vann, oksygensvikt og forurensning er det blitt flere skadelige algeoppblomstringer og de kan vi forvente mer av, ifølge klimapanelet.

I Norge kan det bety store tap for oppdrettsnæringen, slik vi så i Nord-Norge på forsommeren i år.

3. Farvel til isbreer

FORSVINNER: Isbreene trekker titusenvis av turister, men de krymper jevnt og trutt. Bildet er tatt ved Nigardsbreen i Luster. Øystein Torheim (arkiv)

Verdens isbreer krymper raskere enn tidligere antatt og verre skal det bli.

I vår del av verden er nedgangen forventet å bli på hele 80 prosent innen år 2100.

Mange norske breer vil forsvinne helt, uansett om vi klarer å snu utslippstrenden. Hardangerjøkulen er én av breene i faresonen.

Utviklingen i Norge er ledd i en global trend. Isbreer smelter og trekker seg tilbake over hele verden, fra Alpene til Andesfjellene, Himalaya og Kaukasus.

Hvorfor er dette viktig?

Turister står i kø for å oppleve Nigardsbreen og Briksdalsbreen i Sogn og Fjordane. Når breene trekker seg tilbake og blir mindre attraktive, vil det få konsekvenser for reiselivet.

Smeltingen kan også få langt verre virkninger.

For å holde oss på Vestlandet: Under Folgefonna ligger det mange skjulte innsjøer som kan komme til syne når breen minker. Når breen i fremtiden kalver i disse innsjøene, kan det utløse en flodbølge og naturkatastrofe for bygdene langs fjorden nedenfor.

4. Krympende sjøis og polartorskens skjebne

VARMERE: Solnedgang over smeltende sjøis i Polhavet. Det settes stadig nye varmerekorder i Arktis. David Goldman, AP / NTB Scanpix (arkiv)

Det pågår en dramatisk krymping av sjøisen i Arktis.

Utbredelsen blir mindre hele året, og isen blir stadig tynnere og yngre. Omfanget av tykk is som er mer enn fem år gammel har sunket med hele 90 prosent fra 1979 til 2018.

Blottlagt hav forsterker den globale oppvarmingen fordi åpent hav avgir mer varme enn et isolerende isdekke.

Hvorfor er dette viktig?

Ta polartorsken, som ett eksempel. Denne fisken i det nordlige Barentshavet blir spist av hval, sel og sjøfugl og mer enn 20 fiskearter, deriblant den myteomspunne håkjerringen.

Når isen blir borte, rokker det ved hele økosystemet. Polartorsken er nemlig avhengig av is, og gyteområdet krymper når isen forsvinner. Det er fordi eggene til polartorsken har en tynn hinne, og isen verner eggene mot slitasje fra bølger og strømmer i sjøen.

Siden 2000-tallet er mengden polartorsk i Barentshavet redusert til nesten en tiendedel, og isen er én sterkt medvirkende årsak til at bestanden stuper.

5. Flere mennesker, mindre sjømat

MAGER FANGST: Indiske fiskere med tradisjonell redskap. Fangstene i de tropiske og subtropiske farvannene kan bli mindre hvis den globale oppvarmingen fortsetter i dagens takt. Amit Dave, Reuters / NTB Scanpix (arkiv)

Oppvarmingen av havene har – sammen med overfiske – ført til mindre fangster av fisk og skalldyr i mange regioner.

Andre steder i verden har fangsten av visse bestander økt, takket være varmere hav.

Det som bekymrer forskerne er at samlet fangstpotensial og de globale fiskeressursene vil synke, og nedgangen blir størst i tropiske farvann.

Fortsetter vi å slippe ut klimagasser i dagens takt, kan den samlede marine biomassen i matkjeden synke med mellom 16 og 25 prosent ved slutten av århundret sammenliknet med perioden 1986-2005.

Hvorfor er dette viktig?

Vi blir stadig flere mennesker på kloden, i 2050 er vi over ni milliarder. Da er det dårlig nytt at det blir mindre mat å høste i de delene av verden der folketallet øker mest og behovet for økt tilgang på mat er størst.

NB: I denne gjennomgangen har vi lagt til grunn at utslippene av klimagasser fortsetter å øke i samme takt som i dag.

Den gode nyheten er at effektene kan bli mindre dramatisk hvis verden kutter utslippene raskt og i tråd med togradersmålet.

Kilder: IPCC: «Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate» (SROCC), Bjerknessenteret. Havforskningsinstituttet, Kartverket