Bensin, diesel eller mer miljøvennlig?

Diesel-salget synker og nordmenn kjøper elbiler og drivstoffhybrider som aldri før.

For to-tre år siden utgjorde dieselbilene 75 prosent av nybilsalget. I dag har dieselandelen falt til cirka 54 prosent, viser tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV).

Det skyldes flere ting, blant annet at nye bensinmotorer er blitt bedre og sterkere. Dessuten kjøper nordmenn elbiler og drivstoffhybrider som aldri før.

De ferskeste tallene fra OFV viser at salget av elbiler og hybrider tilsammen utgjør 10 prosent av nybilsalget.

— Sammenlignet med for bare to år siden har elbilene nå en ganske så betydelig del av totalen. Ved utgangen av året tror jeg elbilene alene vil stå for 3 prosent av salget, sier Øyvind Solberg Thorsen, direktør i OFV.

Miljøaspektet

Tore Lillemork er teknisk direktør i Bilimportørenes Landsforening. Han tror ikke det blir mulig å håndheve et forbud mot dieselbiler i byene. Gorm Kallestad/NTB Scanpix

Tore Lillemork, teknisk direktør i Bilimportørenes Landsforening, mener det er to viktige årsaker til nedgangen i dieselbilsalget: innføringen av NOx-avgiften og trusler om dieselforbud i de største byene vinterstid. Han påpeker imidlertid at NOx-avgiften (nitrogenoksider) i snitt bare utgjør rundt 3300 kroner ved kjøp av ny dieselbil og cirka 650 kroner for en ny bensinbil.— Det er først og fremst folks usikkerhet rundt dette med bruk av dieselbil i de store byene som har ført til at salget av nye dieselbiler har falt så markant. Det har kommet påstander fra flere hold om at det kan bli forbudt å kjøre dieselbil i for eksempel Oslo og Bergen enkelte dager eller lengre perioder om vinteren. Dette er naturligvis noe mange bileiere frykter, mener han.

Det er ennå ikke tatt noen beslutning om å innføre midlertidige forbud eller en særegen avgift for kjøring i store byer med dieselbil.

— Det ser ut til at det hele er lagt på is. Diskusjonen om drivstoff, NOx og lokal forurensning har uansett gjort folk usikre, og enkelte føler sikkert at de er blitt lurt til å kjøpe bensinbil. Myndighetene har vinglet i denne saken - fra oppmuntring til å velge dieselbil i 2006 til det motsatte noen år senere, understreker han.

Sterkere dieselmotor

Selv ville Tore Lillemork kjøpt dieselbil, men bare med knapp margin foran en tilsvarende bil i bensinutgave.

— Forskjellene mellom bensin og diesel er ikke lenger så store, og bilprisen er omtrent den samme uansett hvilken av disse to drivstofftypene man velger. Men det er fortsatt slik at dieselmotorene er litt kraftigere. De har et dreiemoment som gjør dem godt rustet til å trekke tilhengere og campingvogner.

— Motorkraften er også en grunn til at dieselbiler ofte er bedre egnet til langkjøring enn bensinbiler. I tillegg er dieselbiler litt mer gjerrige i forbruk enn bensinbiler, og det er jo billigere å fylle diesel enn bensin. Brukskostnadene er med andre ord litt lavere om man velger diesel, konkluder han.

Kraft i bensin

Han legger til at dieselbiler ikke er så bra på småkjøring som bensinbiler. Dieselmotoren har nemlig behov for å bli varm for at partikkelfilteret skal bli skikkelig renset. Det får man gjort om man i gjennomsnitt har én lengre tur i uken, tipser Lillemork.

- Om man stort sett bare skal bruke bilen til kortere turer, vil det være best å velge bensinmotor - eventuelt bensinhybrid eller elbil. Det må riktignok legges til at bensinmotorene er blitt en god del forbedret i løpet av de siste årene. De har fått større dreiemoment, samtidig som en bensinbil kommer opp i fart raskere enn en dieselbil.

Biltrafikken, og da spesielt dieselbiler, er blant årsakene til lokal forurensning av NOx (nitrogenoksider) i de store byene. Men også skipstrafikken og store dieselfyrte anlegg slipper ut NOx.

Kjører diesel, velger el neste gang

– Det er dumt om fordelene ved å kjøpe miljøvennlige biler forsvinner, mener Mina Nordskog. Gorm kallestad/NTB Tema

Mina Nordskog (43) valgte diesel da hun kjøpte bil for tre år siden.— Det var billigere og mer miljøvennlig, og i tillegg noe myndighetene anbefalte og premierte i form av lavere CO2-avgift. Blir det vanskelig å bruke dieselbil i byen, må jeg vurdere å bytte bil. Sannsynligvis kjøper jeg en elbil neste gang. De får jo stadig større rekkevidde på én lading, og jeg bruker stort sett bare bilen til bykjøring og småkjøring, forteller hun.

Nordskog frykter imidlertid at myndighetene om noen år kommer til å fjerne alle avgiftsfordelene ved å kjøpe elbil. Fordelene skal minst gjelde ut neste stortingsperiode, altså i fire år til, ble det enighet om på Stortinget i fjor.

Hva skal du så velge?

Dieselbiler

Fordeler: Kraftig motor med stort dreiemoment, gjør den godt egnet til langkjøring, trekking av tilhenger og kjøring med tung last. Slipper ut mindre CO2 enn bensinbiler. Bruker mindre drivstoff. Diesel er billigere enn bensin (snittet for de siste 20 årene viser at bensin har kostet ca. 90 øre mer per liter).

Ulemper: Bråker litt mer på lavt turtall. Kommer ikke så raskt opp i fart som bensinbiler. Egner seg ikke så godt til småkjøring fordi man kan få problemer med partikkelfilteret (se hovedsaken). Partikkelfilteret skal normalt holde hele bilens levetid, men det kommer an på hvordan bilen er blitt kjørt - og filterbytte kan være dyrt.

Litt dyrere i innkjøp pga. NOx-avgiften. Slipper ut mer NOx, og det kan derfor bli innført en særavgift for - eventuelt forbud mot - kjøring med dieselbil i landets største byer, slik det er i noen bysenter i Tyskland.

En miljøversting? Nei, konkluderte klimaforsker Terje Berntsen i fjor.

— Årsaken til at dieselbilen er bedre for klimaet, er helt enkelt at den slipper ut mindre CO2 enn bensinbilen, i snitt 20 prosent mindre, uttalte Berntsen, som er forsker ved Universitetet i Oslo og CICERO Senter for klimaforskning.

Dieselbiler er riktignok verre når det gjelder lokal forurensning, fordi de slipper ut mer NOx og sotpartikler enn bensinbiler. På kalde dager med spesielle værforhold kan eksos og småpartikler fra biler – men også skip og dieselfyrte anlegg – legge seg som et lokk over store byer. Det fører til pusteproblemer, spesielt for utsatte grupper, for eksempel folk med astma.

Bensinbiler

Fordeler: Har ofte flere hestekrefter enn tilsvarende dieselbil, og kommer derfor raskere opp i fart. Egner seg godt til småkjøring. Støyer mindre og har vibrasjonsfrie motorer. Slipper ut mindre NOx.

Ulemper: Lavere dreiemoment, og dermed ikke så kraftig motor. Slipper ut mer CO2. Dyrere i drift fordi den bruker mer drivstoff og bensinprisen er høyere.

Hybriden: Går på bensin eller diesel, men tar i tillegg vare på bremseenergien i et eget hybridbatteri som gir hjelpekraft gjennom én eller flere elmotorer. Kan også kjøres kun elektrisk over korte distanser. I Norge er de fleste hybridbilene bensin/elektrisk.

Bruker mindre drivstoff, og er mer miljøvennlig. Er velegnet til by- kjøring og småkjøring, men kan i motsetning til rene elbiler også brukes på lange turer. Kjøre- egenskaper på linje med diesel- og bensinbiler. Det har kommet mange ulike hybridvarianter fra mange produsenter, og noen er gunstige i pris. Batteribytte er imidlertid dyrt.

Elbilen: Den mest miljøvennlige. Svært stillegående. Det har kommet, og kommer, flere større modeller med stadig bedre batterier som gjør at man kan kjøre opp mot 50 mil på én lading og ha en fart på godt over 100 km/t. Passer dermed godt som pendlebil og bybil.

Ford Focus Electric skal ta opp kampen med Nissan Leaf. (Foto: Øivind Skar)

Mange prisfordeler, blant annet: Ingen moms, ingen engangs— avgift, gratis parkering, gratis lading på de fleste offentlige plasser, gratis å kjøre gjennom bomringer, 415 kroner i årsavgift, 50 prosent rabatt på firmabil- beskatning og svært billig i drift. I tillegg kan elbiler kjøre i kollektiv-felt. Gass, etanol og hydrogen: Hverken gass- eller bioetanolbiler er blitt suksess i Norge, og naturvern- forbundene mener dessuten at disse drivstofftypene ikke er noe særlig miljøvennlige.

Det forskes mye på miljøvennlige hydrogen- biler (med brenselceller som gjør at hydrogen og oksygen kan omdannes til elektrisitet - med bare vann som «eksos»). Hydrogenbilene kan potensielt kjøre mye lengre enn elbilene, men det må forskes videre - og infrastruktur må på plass - før hydrogenbiler blir et kommersielt produkt.