Slik blir bilavgiftene fremover

Høyre, Frp, Venstre og KrF er enige: El-biler får fortsatt avgiftsfritak.

FORTSATT GRATIS: El-biler blir fortsatt billige for eierne. I hvert fall frem til 2017.

De to regjeringspartiene ble onsdag enige med sine alliansepartnere Venstre og KrF om prinsippene for avgiftssystemet for biler de neste årene.

Partiene varsler en del endringer i avgiftssystemet de neste årene. Men for el-biler og andre nullutslippsbiler blir det ingen endringer, selv om Norge nå har nådd målet i klimaforliket: 50.000 el-biler på norske veier.

Fordelene er fredet

— Elbil-fordelene blir fredet ut perioden, det vil si ut 2017, bekrefter Terje Breivik, nestleder i Venstre.

Fra og med 2018 kan nullutslippsbiler bli ilagt halv årsavgift. To år senere kan kjøretøyene måtte betale full årsavgift.

FORNØYD: Terje Breivik (V) Gr�tt, Vegard Wivestad/NTB scanpix

I klimaforliket fra 2012 forpliktet stortingsflertallet seg til å ikke fjerne fordelene for el-bilister før i 2017 – eller når det er 50.000 el-biler i Norge. Det er det altså nå, men stortingsflertallet vil gi dem som velger klimavennlig bil fordeler to år til. Det betyr at de slipper bompenger, parkeringsavgifter og fergebilletter og kan kjøre i kollektivfelt, i tillegg til å ha lave avgifter. Dette har vært kritisert av mange, som mener at det er urettferdig at Teslaer og andre luksurøse biler skal slippe å betale for det alle andre må betale for.

Blir lokale forskjeller

— Men vi setter i gang en prosess med å gi lokale myndigheter mulighet til å si ja eller nei til fritak for lokale avgifter, alt etter hvordan situasjonen er i det området, sier Breivik.

— Det betyr at det kan bli forskjeller mellom fylkene og kommunene?

— Det kan det bli. Hvis for eksempel Bergen mener at enkelte kollektivfelt blir overbelastet av de utslippsfrie bilene, skal kommunen ha anledning til å lage lokale regler om det. Det er det som er nærmest til å vite noe om utfordringene, ikke vi på Stortinget.

Når det gjelder engangsavgiftene, er partiene enige om prinsippene som skal presenteres i revidert nasjonalbudsjett.

— Det viktigste med dem er at klimaet er vinneren. For å si det enkelt: hestekrefter blir mindre priset, mens utslipp blir mer priset.

Endringene i engangsavgifter skal gradvis fases inn fra 2016. ## Vil bety mindre inntekter

Partiene skriver i avtalen at "endringene forventes å medføre noe lavere inntekter fra engangsavgiften over tid i takt med lavere utslipp fra bilparken". Men hvor mye de vil redusere avgiftene med, vet ingen.

— Det er en av tingene vi må bruke tid på frem til budsjettet for 2016 legges frem. Det er veldig avhengig av hva vi ender opp med, men det viktige nå var å få på plass prinsippene, sier Breivik.

Han sier at forhandlingene mellom partiene har gått rimelig greit.

Les også

Bellona: Elbil-fordelene må forsterkes

— Når prinsippene var på plass, gir mye seg selv. Vi skriver at vi skal oppfylle klimaforliket, og da må avgiftene endres. For vår del er dette endringer som vi stiller oss helhjertet bak.Elbiler er i dag fritatt for merverdiavgift, men det kan det også bli en slutt på etter 2017. I stedet skal en tilskuddsordning vurderes som erstatning for momsfritaket. Ordningen skal tilsvare momsen og trappes ned i takt med teknologiutviklingen.

Dette er avtalen mellom partiene:

Mål og prinsipper

Målsettingen er:

«Nyere, sikrere og mer miljøvennlig bilpark.»

Prinsipper for et godt avgiftssystem:

Avgiftene skal dekke de faktiske eksterne kostnadene som påføres samfunnet.

a. Teknologinøytralitet er et mål for utformingen av avgiftene over tid.

b. Avgiftssystemet skal drive den teknologiske utviklingen i en mer klima- og miljøvennlig retning.

c. Avgiftene skal bidra til at klima- og miljømålene fra klimaforliket forsterkes og at målet om 40 prosent reduksjon av klimagassutslipp innen 2030 nås.

d. Avgiftssystemet skal bidra til en nyere og sikrere bilpark.

e. Avgiftene bør utformes på en enkel måte som gir lavest mulige administrative kostnader.

f. Eventuelle kompensasjoner for uønskede eller urimelige utslag skal i) være midlertidige, ii) skje på utgiftssiden av budsjettet og iii) være i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser.

g. Avgiftene innrettes slik at nullutslippsbiler kommer økonomisk bedre ut sammenlignet med en tilsvarende tradisjonell bilmodell, jf. punktene om nullutslippsbiler.

Engangsavgift

Engangsavgiften legges om slik at

1. den stimulerer sterkere til mer klima- og miljøvennlige valg og til at målet om 85 gram CO2 pr km oppnås innen 2020, jf. Klimaforliket

2.personbiltransporten gir sitt forholdsmessige bidrag til å nå EU og Norges mål om 40 pst reduksjon av klimagassutslipp innen 2030. 3. endringene i engangsavgiften fases inn gradvis fra og med 2016 og det søkes å unngå urimelige utslag for enkeltmodeller.

4. Co2 komponenten skal økes, være progressiv og vurderes i sammenheng med en utfasing av effektkomponenten og reduksjon av vektkomponenten.

5. NOx-komponenten beholdes og økes.

6. det legges vekt på enkelhet og forutsigbarhet i systemet

7. forbrukernes valgfrihet økes.

8. Prinsippene 1-8 bør også fungere som rettesnor for øvrige kjøretøygrupper og unntak så langt det er hensiktsmessig og mulig.

Regjeringen kommer tilbake med en vurdering av om og hvordan avgiftssystemet bør ytterligere premiere ladbare hybrider med lang elektrisk rekkevidde for å bidra til utslippsreduksjoner.

Endringene forventes å medføre noe lavere inntekter fra engangsavgiften over tid i takt med lavere utslipp fra bilparken.

Nullutslippsbiler

Arbeidsgruppen viser til punkt 1 og 2 under engangsavgift hvor nullutslippsbiler er en viktig faktor.

Følgende legges til grunn for endring av reglene for nullutslippsbiler:

1. Avgiftsfordelene for nullutslippsbiler beholdes uendret ut 2017. 2. Fritaket for engangsavgift for nullutslippsbiler forlenges til 2020. Fritaket vurderes opp mot måloppnåelse av klimamålene for 2020 og 2030. 3. Det vurderes en rettighetsbasert tilskuddsordning ved kjøp av nullutslippsbiler til erstatning for dagens merverdiavgiftsfritak. Tilskuddsordningen skal i utgangspunktet tilsvare merverdiavgiften og trappes ned i takt med teknologiutviklingen. Det kan fastsettes et tak for støtte per bil som gradvis reduseres, men uten at det fører til store prisøkninger for noen bilmodeller. Tilskuddsordningen vurderes opp mot måloppnåelse av klimamålene for 2020 og 2030. 4. Nullutslippsbiler kan ilegges halv årsavgift fra 1. januar 2018 og full årsavgift fra 2020. 5. Det igangsettes en prosess som gir lokale myndigheter frihet til å fastsette om nullutslippsbiler skal ha fritak fra parkeringsavgift, gratis tilgang til lading og innføring av begrensninger dersom nullutslippsbilene hindrer kollektivtrafikkens fremkommelighet. Regjeringen skal igangsette en vurdering av miljøeffekten av å innføre miljødifferensiering og en lav sats for nullutslippsbiler i bomringene, bomstasjonene og på riksvegferger.

6. Halv firmabilbeskatning (basert på allerede lavere listepris enn tilsvarende biler som går på fossilt drivstoff) kan utgå fra 2018. Veibruksavgift

1. Dagens og vedtatte unntak for alternative drivstofftyper revurderes i 2020. Unntakene vurderes opp mot måloppnåelse av klimamålet i 2030. 2. Målsettingen på sikt er at alle fossile drivstoff ilegges veibruksavgift gradert etter energiinnhold i drivstoffet.

Co2-avgift

CO2-avgiften bør på sikt innrettes slik at den priser CO2-utslipp likt per tonn Co2 for fossile drivstoff.

Vrakpant

Vrakpanten endres ikke. Tilskudd for vraking kan vurderes økt.