Oskar (89) måtte passe slagrammede kone

I én måned passet Oskar Olsen (89) sin slagrammede kone 24 timer i døgnet. Nå vil han heller flytte på hotell enn å la henne flytte hjem igjen.

Publisert:
Maren Næss Olsen

Oskar Olsen (89) peker bort på sykesengen, som fortsatt står midt i stuen.

— Hun lå her og ropte hele natten. Om dagen satt hun i rullestolen ved vinduet, og her satt jeg, og kunne ikke gå lenger enn ut på badet før hun ropte på meg.

  1. mai fikk Margit Olsen (86) slag. Hun lå 14 dager på Haukeland før hun ble sendt på rehabilitering på Skjoldtunet. Der ble hun bedre, men aldri mer enn så vidt. Den 6. september flyttet hun hjem til sin 89 år gamle ektemann, fortsatt lam i venstre side av kroppen. Hun var delvis lammet i halsen, og hadde problemer med å svelge maten.

— Det ble ingen soving, verken dag eller natt. Hun var redd, og ropte om natten. Jeg var sykepleier 24 timer i døgnet i en måned, forteller 89-åringen.

Vil rømme huset

Fire ganger daglig kom hjemmesykepleien innom, og hjalp Margit med å stå opp, legge seg og gå på do. Resten av døgnet var det Oskar som hadde ansvaret. For å vaske klær, lage mat og passe sin sterkt pleietrengende kone.

— Hun kunne sitte i en stol, og ligge i en seng, men ellers var hun helt hjelpeløs, forteller han.

Oskar, som selv er dårlig til beins, søkte om trygghetsalarm, men fikk nei siden de var to i husholdningen.

Nå er Margit på avlastning på Florida sykehus, der hun også har fått konstatert lungebetennelse. I går bestemte forvaltningsenheten ved avdeling for pleie og omsorg i Fana bydel at det skal søkes om sykehjemsplass for Margit.

Men familien vet ikke når hun får plass.

— Vi har ennå ikke fått svar på om hun må flytte hjem igjen i en periode. Det er jo så mange som venter på plass, sier datteren Marit Rose Olsen.

Dersom Margit må flytte hjem flytter Oskar ut.

— Jeg rømmer huset, om nødvendig flytter jeg inn på hotell. Jeg går på besøk hver dag, for jeg kan ikke være uten henne, men jeg orker ikke å ha henne boende lenger, sier han.

Datteren Marit er svært kritisk til at en sterkt pleietrengende pasient flyttes hjem til en gammel mann.

- Dette var aktiv dødshjelp

— Min far hadde gledet seg til hun skulle flytte hjem, de har jo holdt hverandre i hånden i 60 år. Men han, som knapt kan gå lenger enn til postkassen, er ikke i stand til å gi henne omsorg, og sørge for at hun spiser og drikker, forteller hun.

Marit beskriver den siste måneden som en kamp for å skaffe moren en sykehjemsplass.

— Vi har fått masse forståelse, men alle sier at de hører bønner om sykehjemsplasser hele tiden. Dette er et problem som rammer langt flere enn oss, sier hun.

Nå håper Marit at flere slipper å oppleve det samme. Hun etterlyser helt andre rammer i eldreomsorgen.

— En 89 år gammel mann burde slippe å ta ansvar de 23 timene i døgnet når hjemmesykepleien ikke er der. Spør du meg var en slik situasjon aktiv dødshjelp for dem begge, sier hun.

FORTVILER: Marit Rose Olsen var fortvilet vitne til at Oskar Olsen (89) fikk sin sterkt pleietrengende kone hjem. - En 89 år gammel mann burde slippe å ta ansvar de 23 timene i døgnet når hjemmesykepleien ikke er der, sukker hun. FRED IVAR UTSI KLEMETSEN (foto)

HÅPLØST: Oskar Olsen (89) er selv dårlig til beins, og ute av stand til å ta seg av sin sterkt pleietrengende kone Margit (86). Likevel måtte han passe henne i én måned. FRED IVAR UTSI KLEMETSEN (foto)

Publisert: