Norge reagerte ikke på dom. Fengselsstraffene fikk fortsette: – Vitner om at noen hoder må rulle.

Allerede i 2017 mottok norske myndigheter en dom som blir brukt som argument for at Navs praksis var feil. Siden ble 24 personer idømt uriktige fengselsstraffer.

Publisert:

KJEMPET: Heidi Schjetne kjempet i lang tid mot å bli sendt i fengsel. Til slutt ble hun idømt fengselsstraff, men dommen ble betinget. Foto: Bård Bøe

Daniel Røed-Johansen

Når Heidi Schjetne tenker på alt hun har vært gjennom, blir hun forbannet.

Enda verre synes hun det har vært å tenke på hvor unødvendig det er. På at alt kunne vært unngått. Hvis noen bare hadde stoppet Arbeids- og velferdsdirektoratets feilaktige praksis tidligere.

Etter hvert som dagene er gått siden trygdeskandalen ble kjent for offentligheten, er det blitt stadig vanskeligere for henne å begripe hvordan det kunne skje.

– Det er noen som har lukket øynene for virkeligheten, og det har rammet oss som er svakest, sier Schjetne og fastslår:

– Det er helt sykt og vitner om at noen hoder må rulle.

Departementet mottok viktig EU-dom

Kommentaren kommer etter at hun er blitt presentert for en ny utvikling i saken.

Mandag skrev Aftenposten om EU-dommen Arbeids- og sosialdepartementet mottok i februar 2017 – to år før Schjetne ble dømt til betinget fengsel.

  • Bakgrunn: Norge var involvert i avgjørende trygdesak i EU i 2017. Det sa ikke Hauglie noe om i redegjørelsen til Stortinget.

Kort forklart er saken denne:

  • En engelsk kvinne gikk til sak mot at Storbritannia stoppet trygdestøtten hun mottok, fordi hun hadde flyttet til Spania.
  • Da saken dukket opp, benyttet Norge seg av muligheten som EØS-land til å melde seg på saken og argumentere for sitt syn.
  • Det innebar også at den avsagte dommen ble tilsendt norske myndigheter. Regjeringsadvokaten, Arbeids- og sosialdepartementet og Utenriksdepartementet mottok dommen.
  • Der fastslo EU-domstolen at man ikke må oppholde seg i landet man får ytelser som sykepenger og arbeidsavklaringspenger fra, for å beholde denne støtten.

Dommen ble avgjørende for at Nav i år konkluderte med at praksisen deres var feil. Likevel fikk praksisen fortsette i to og et halvt år etter at dommen ble tilsendt departementet som er ansvarlig for etaten.

Arbeidsminister Anniken Hauglie forklarte tirsdag overfor Aftenposten at departementet ikke var kjent med Navs feilaktige praksis da dommen kom. Nav har foreløpig ikke svart på spørsmål om dette.

Hauglie påpekte også at saken «handler om den gamle trygdeforordningen i EU», og at den dreier seg om flytting og ikke midlertidig opphold, som er sentralt for sakene i trygdeskandalen. Derfor er ikke EU-dommen direkte relevant, mener statsråden.

Imidlertid skriver jussprofessorer i en kronikk i Aftenposten at det er fem grunner til at avgjørelsen i EU-domstolen og Norges rolle i saken er viktig for saken som nå ruller i Norge.

Les også

Nav visste allerede i februar i år at trygdeskandalen omfattet pågående straffesaker

– Henger ikke på greip

EU-dommen kom 1. februar 2017. Siden da har domstolene i Norge gitt minst 24 mennesker fengselsstraff med bakgrunn i feil tolkning av loven. 22 av disse er blitt dømt til ubetinget fengsel.

Da Svein Erik Lundstein ble dømt til 45 dagers ubetinget fengsel 8. februar 2017, ante han ingenting om dommen som var blitt avsagt bare syv dager tidligere.

Svein Erik Lundstein. Foto: Privat

– Det henger ikke på greip. Når så mange opplyste mennesker i lederjobber mottar en sånn dom og ikke bringer det videre, er det helt vanvittig. De kunne unngått mange fengselsstraffer, sier han etter å ha satt seg inn i de nye opplysningene.

Han stiller seg samme spørsmål igjen og igjen: «Hvordan er det mulig?»

For Lundstein var det verste med dommen den nagende følelsen av at folk visste.

Når han møtte på naboer eller når han skulle møte en kunde i forbindelse med selgerjobben, var det vanskelig ikke å lure på hva de visste.

– Det er ikke hyggelig at en mann tidlig i 60-årene som aldri har gjort noe ulovlig, blir stemplet som en grov bedrager. Det er helt ille, i hvert fall nå som man ser at det kunne vært unngått, sier Lundstein.

Les også

Nav visste allerede i februar i år at trygdeskandalen omfattet pågående straffesaker

Følte seg stemplet

Lundstein ble dømt for ikke å ha opplyst om at han oppholdt seg i Spania mens han mottok arbeidsavklaringspenger.

Selv sier han at han var i Spania av helsemessige årsaker og ikke ante at dette ikke var lov. Det var en forklaring retten ikke kjøpte.

Han fikk sone med fotlenke. Men stempelet som kriminell var aldri langt unna.

– Jeg var innom Kriminalomsorgen to ganger i uken. Da jeg parkerte utenfor, husker jeg at jeg alltid kikket meg rundt for å se om det var noen kjente der, sier han.

62-åringen har tidligere også snakket med NRK i forbindelse med trygdeskandalen.

Kjempet mot å havne i fengsel

Som Lundstein ble Heidi Schjetne dømt for ikke å ha opplyst om at hun var i Spania mens hun fikk arbeidsavklaringspenger. Der bodde hun i halvannet år før hun flyttet hjem til Norge.

I februar i år ble 49-åringen dømt til 40 dager betinget fengsel og tilbakebetaling av i overkant av 342.000 kroner.

FORTELLER: Heidi Schjetne fortalte sin historie i flere medier rett etter at trygdeskadalen ble kjent. Foto: Bård Bøe

Da det på tampen av oktober ble kjent at dommen hennes var en av de 48 Riksadvokaten først pekte på som uriktige, følte hun lettelse. Hun valgte å fortelle sin historie i Bergens Tidende og flere medier.

Så kom smellen. Hun gikk ned for telling av påkjenningen, forteller trebarnsmoren. Nå er hun kommet til hektene igjen.

Det er vanskelig å akseptere at hun har måttet bruke flere år på å kjempe det hun kunne mot å havne i fengsel.

– Konsekvensene av denne saken har vært at det har vært et helvete i fire år nå, sier Schjetne.

Publisert: