En av ti fastleger vurderer å slutte

Arbeidsmengden er uhåndterbar, mener nær halvparten av de spurte fastlegene i en fersk rapport. Rekrutteringen svikter og flere enn før slutter i yrket.

BEKYMRET: Helseminister Bent Høie varsler en handlingsplan for fastlegeordningen til våren. Terje Bendiksby, NTB scanpix

NTB

De siste årene har fastlegene fått mer og mer å gjøre, og ordningen er under betydelig press, går det frem av evalueringsrapporten som ble lagt frem onsdag.

Konklusjonen er at fastlegeordningen er underfinansiert og spørsmålet er hvordan den kan bli bærekraftig. Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) erkjenner at det er brukt for lite penger.

– Denne rapporten slår fast det. Det betyr at når vi skal ha flere fastleger inn i ordningen og sørge for at flere blir, så må vi sannsynligvis bruke mer penger, sier Høie til NTB.

Legeforeningen, kommunene, pasientombud og pasientorganisasjoner har ropt varsku i lang tid. Høie svarer slik på spørsmål om hvem som har ansvaret:

– Det er nok et delt ansvar mellom mange. Det viktigste er at det er tatt tak i dette, sier Høie.

Les også

For første gang er det ingen fastleger i Bergen som har ledige plasser

Få medisinstudenter vil bli fastlege

Stadig flere kommuner opplever problemer med å rekruttere fastleger. Tidligere var dette noe som rammet utkantkommuner, men nå sliter også store byer som Trondheim og Bergen å få nok fastleger. Det betyr at mange nordmenn ikke kan benytte seg av sin lovfestede rett til å velge fastlege selv.

10 prosent av fastlegene har meldt fra til kommunen at de ønsker å slutte, og flertallet sier årsaken er den høye arbeidsbelastningen.

Samtidig svarer bare 9 prosent av medisinstudenter og leger som er under spesialisering, at de ønsker å bli fastlege. Flere (34 prosent) sier at det kunne være et alternativ, men at det er forhold ved yrket som gjør at de sannsynligvis velger en annen karrierevei.

Ni av ti fastleger som er intervjuet i undersøkelsen, sier dessuten at de allerede har tatt grep for å redusere arbeidsbelastningen. De kutter ned på legevakt, får færre pasienter på listen og reduserer mengden offentlige legeoppgaver. Dette bidrar også til at kommunene sliter med å ivareta ansvaret for å sørge for at beboerne har fastlegetilbud de har krav på, ifølge rapporten fra EY (tidligere Ernst & Young) og Vista Analyse.

Les også

Oda og Vegar løste legekrisen i Odda

Dyster lesning

Årsakene til problemene er sammensatte. Samhandlingsreformen, som ble innført i 2012, førte til flere og mer krevende oppgaver for fastlegene. En aldrende befolkning, der flere skal bo hjemme, gir også økt press. Samtidig har institusjonsplasser blitt bygget ned – for eksempel i rus- og psykiatri, og det stilles flere krav til dokumentasjon og samhandling med andre aktører – som Nav, nye førerkortregler og fraværsgrensen i skolen.

Samtidig har det kommet en ny generasjon leger som ønsker en bedre balanse mellom jobb og fritid.

– Rapporten er dyster lesning, men bekrefter tilbakemeldinger Legeforeningen har fått fra mange av sine medlemmer, sier president Marit Hermansen.

Høie vil legge frem en handlingsplan om fastlegeordningen til våren. Bra, svarer Hermansen, som mener det virkelig haster.

– Det må komme et løft, og det må være i milliardklasen. Det ansvaret må regjeringen ta, sier hun.

Mindre tid til de svakeste

Pasientene er likevel ganske godt fornøyd, viser en brukerundersøkelse fra Folkehelseinstituttet, som også ble lagt frem onsdag. Ventetid og tilgjengelighet kan bli bedre, tiden som er satt av til konsultasjon oppleves av mange som for kort, og fastlegen kan være stresset.

De svakeste pasientgruppene – rus/psykiatri, kronikere, eldre, innvandrere – har imidlertid de dårligste erfaringene. Dette er funn som går igjen i evalueringsrapporten. Stressede fastleger får mindre tid til å prioritere de svakeste.

– Det er grunn til å merke seg at de beste tilbakemeldingene kommer fra de friskeste pasientene, sier Høie, som er bekymret for at arbeidspresset kan svekke kvaliteten for svake grupper.