Gir Bent Høie ansvaret for hemmelighold av legemiddelpriser
Det er regjeringen og helseminister Bent Høie (H) som må avgjøre om prisen på nye, rådyre legemidler skal holdes hemmelig. Det mener fagdirektør Baard-Christian Schem i Helse Vest.
Denne artikkelen er over fem år gammelBent Høie og regjeringen har plassert ansvaret for hemmelighold av priser på nye, superdyre medisiner hos helseforetakene. Det skjedde blant annet da helseministeren avslo en innsynssøknad fra fagbladet Dagens Medisin.
«Det er de regionale helseforetakene som må vurdere – innenfor lovgivningens rammer – om de skal innføre rutiner knyttet til åpenhet om legemiddelpriser og hva innholdet i slike rutiner eventuelt skal være,» skrev Helse- og omsorgsdepartementet da.
Høie støtter hemmelighold
De regionale helseforetakene har svart med et omfattende hemmelighold, ikke bare for prisen på en dose medisin, men også ved å hemmeligholde kost/nytte-vurderinger og langsiktige budsjettkonsekvenser.
Nå peker fagdirektør Baard-Christian Schem på Høie som den egentlig ansvarlige:
– De regionale helseforetakene er et politisk styrt system hvor eiers synspunkter vil være avgjørende. Dette er så prinsipielt viktig at her må eier, statsråd og regjering beslutte hva som er akseptabelt. Det er et politisk spørsmål som sykehusene ikke kan avgjøre, sier Schem.
Hemmelighold på mange områder
Han understreker at dette gjelder saker hvor sykehusene forhandler med et legemiddelfirma om et nytt, superdyrt medikament der det aktuelle firmaet har monopol.
Her er det spørsmål om å godta hemmelig pris i en «direkteanskaffelse» med en eneleverandør, for å få en rabatt som gjør at alvorlig syke kan få medikamentet i den offentlige helsetjenesten.
Press fra alle land
Bent Høie mener disse sakene skiller seg ut fordi det ikke er konkurranse om de nye medisinene:
– I dette markedet, sier industrien, så må man holde prisene hemmelig for å få rabatter. Årsaken er at de opererer med ulike priser i ulike land. Hvis disse prisene hadde vært offentlig kjent, ville det bli et press fra alle land om å oppnå den laveste prisen, sier Bent Høie.
De siste årene er det i tillegg innført fullt hemmelighold for alle legemidler sykehusene kjøper inn etter anbudsrunder.
Regjeringen har også åpnet for at rabatter som forhandles frem for legemidler på blå resept kan holdes hemmelig.
Myndighetene bestemte brått at medisinkjøp for 20 milliarder kroner kan holdes hemmelig
Pekte på Høie
Baard-Christian Schem har i en årrekke vært sentral i prioriteringsdebatten for norske sykehus.
Han har sittet i Prioriteringsrådet for helsevesenet. Da Rådet drøftet hemmelighold for to år siden, pekte også de på Bent Høie:
«Det ble minnet om at det foreligger politisk aksept fra statsråden for å godta hemmelige priser når legemiddelindustrien har ønsket dette», står det i et møtereferat.
Nærmest smertegrensen
Nå leder Schem Bestillerforum for nye metoder – de som forbereder sakene for Beslutningsforum.
Sistnevnte organ tar den endelige avgjørelsen om et nytt legemiddel skal tas i bruk på sykehusene.
Fagdirektøren sier hovedbegrunnelsen for hemmeligholdet er at legemiddelindustrien ønsker å ta en høyest mulig pris, og de vil tilpasse prisen til betalingsevne og maksimal betalingsvilje i det markedet de selger til.
Nærmest smertegrensen
– Legemiddelselskapene ønsker en pris som er nærmest mulig smertegrensen for den enkelte kunden, og ønsker ikke at de ulike land eller kunder skal kunne se hvilke tilbud andre har fått.
– Hemmelig pris er altså noe firmaet ønsker, ikke noe sykehusene ber om, sier Schem.
Han sier det er veldig vanskelig å forutse eller kontrollere om hemmelige priser gir rimeligere medisiner. Når det gjelder nye og superdyre medisiner forlanger ofte legemiddelfirmaene høyere pris dersom den blir offentliggjort enn hvis den er hemmelig.
Vanskelig dilemma
Han føler seg imidlertid trygg på at åpenhet om prisene vil føre til at Norge må si nei til mange, nye legemidler. Prisen vil bli så høy at helsevesenet ikke kan ta legemiddelet i bruk.
– Er vi villig til å se de pasienter som da får nei inn i øynene? Kan vi forsvare et prinsipp om åpenhet, fordi vi tror at åpne priser på lang sikt ikke skal gi høyere priser? I denne type saker er det mye lettere å være overordnet og prinsipiell når man ikke har ansvar for tilbudet til pasienten, sier Schem.
