Nav visste allerede i februar i år at trygdeskandalen omfattet pågående straffesaker

Ifølge arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) var Nav allerede i februar i år klar over at trygdeskandalen omfattet pågående straffesaker. Først i august skal statsråden ha blitt varslet om dette fra Nav.

Publisert:

Arbeids og sosialminister Anniken Hauglie (H) og Nav-direktør Sigrun Vågeng (til venstre i bildet). Foto: NTB Scanpix

Statsråd Anniken Hauglie (H) opplyste tirsdag til Stortinget at Nav allerede i februar var klar over at trygdeskandalen omfattet flere straffesaker. Foto: Stian Lysberg Solum

Robert Gjerde

Det lyktes ikke Aftenposten å få Hauglie i tale tirsdag kveld, men i en skriftlig tilsendt kommentar sier hun at de nye opplysningene er «alvorlige».

«I går fikk jeg kjennskap til en e-post datert 25. februar 2019 som har vært sendt internt i Arbeids- og velferdsdirektoratet. I denne e-posten diskuteres feiltolkningen av regelverket opp mot pågående straffesaker og hvordan det skal håndteres, et halvt år før denne informasjonen nådde departementet. Det er alvorlig», skriver hun i en e-post.

Hun skriver videre at den interne kunnskapen i Nav i februar ikke ble brakt videre til departementet før i august i år.

«Svaret vi i dag har gitt kontroll- og konstitusjonskomiteen viser at det har pågått en diskusjon internt i NAV om EØS-forordningen generelt – en diskusjon som etter det vi kjenner til, ikke er brakt videre til departementet. Informasjonen som kommer frem i e-posten fra februar var ukjent for meg inntil i går», skriver hun.

Vågeng: Tatt ut av sammenheng

Heller ikke Nav-direktør Sigrun Vågeng ønsket å la seg intervjue av Aftenposten tirsdag kveld, men har sendt en kommentar på e-post. Der går hun i rette med Hauglies karakteristikk av de nye opplysningene som «alvorlige».

«Jeg forstår at formuleringen «pågående straffesaker» i den omtalte e-post-utvekslingen kan leses som alvorlig når det ikke settes inn i en sammenheng,», skriver hun.

Nav-direktør Sigrun Vågeng Foto: Terje Pedersen

Vågeng legger til at intensjonen med den interne e-postutvekslingen i Nav var «så snart som mulig endre praksis på korte opphold i EØS-området». Hun skriver at både avsender og mottager av e-posten har samme oppfatning av dette.

«De bekrefter begge at dette er en formulering som er direkte knyttet til NAV Kontrolls fremtidige saksbehandling – og ikke et første varsel om at praksis var feil eller kunnskap om pågående straffesaker. All senere praksis bekrefter også dette», skriver Vågeng.

Hun avslutter med å si at Nav nå snur alle steiner og går grundig igjennom hva som har skjedd i EØS-saken i Nav, og i Navs kontakt med andre.

«Det er viktig for meg å sette beskjeder som er gitt, e-poster som er sendt og møter som er avholdt inn i en større sammenheng. Internrevisjonen vår jobber nå med å få frem alle fakta i saken, og jeg ser frem til at vi kan legge frem en faktabasert redegjørelse som planlagt».

Anniken Hauglie sendte tirsdag kveld sine svar på de fem første spørsmålene som Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har sendt henne om trygdeskandalen.

Det fremgår av Hauglies svar til kontrollkomiteen at Nav allerede i februar kjente til at saken omfattet flere straffesaker:

«Gjennom arbeidet som er gjort med å forberede svar til kontroll- og konstitusjonskomiteen har det også kommet frem ny informasjon som jeg ikke hadde før redegjørelsen til Stortinget 5. november. I en intern e-postutveksling i Nav 25.
februar i år fremgår det at «Når departementets brev foreligger må det foretas avklaring på flere områder bla hvordan pågående straffesaker skal håndteres». Dette er informasjon oversendt departementet 17. november 2019.»

De nye opplysningene fremkommer i en intern e- post fra fagkontakt Anne Sørestrand i NAV Klageinstans til direktør Kjersti Monland i NAV 25., februar.

Ap-Hansen: – Nesten ikke til å tro

Saksordfører for trygdeskandalen i Stortinget, Aps Eva Kristin Hansen, sier de nye opplysningene er «nesten ikke til å tro».

– Her kommer det nye, nokså utrolige opplysninger fra regjeringen hele tiden, sier Hansen.

– Hvis NAV visste at folk ble uriktig dømt allerede i februar i år, uten å varsle, så er det nesten ikke til å tro, sier hun

Hauglie understreker at svarene og oversikten hun oversendte Stortinget tirsdag er basert på den kunnskapen hun har pr. dags dato og at hun ikke kan utelukke at det kan komme flere fakta på bordet etter hvert.

Hauglie ber Stortinget om mer tid

Hauglie svarer ikke direkte på komiteens spørsmål om hvorfor det tok så lang tid før Trygderettens kjennelser om feil ved Navs praksis førte til praksisendring.

Hun svarer med å påpeke at Trygderetten må være satt med fem medlemmer for at domstolenes avgjørelse «kan bli bestemmende for praksis på et saksområde», og viser til trygderettsloven § 7 tredje ledd. Hun påpeker at Trygderettens kjennelser i 20217–2018 om feil praktisering ikke er avsagt i «en slik fem-medlemskjennelse, men i stedet gjennom flere enkeltkjennelser».

Hun opplyser at hun vil utdype dette svaret i sitt neste svar til komiteen, som er hennes svar komiteens brev av 14. november. Det svaret er ventet å foreligge senest 21. november.

«Vi har satt ned et eksternt utvalg som blant annet skal granske hvordan feiltolkningen kan ha
oppstått og blitt videreført i så lang tid. Gjennom dette arbeidet vil vi kunne få flere svar på
hvorfor det tok tid før Trygderettens vurderinger førte til praksisendring», skriver Hauglie.

Hauglie ber Nav-ofre ta kontakt

Hauglie skriver at departementet er i full gang med «å rydde opp og gjøre opp for oss»:

«Alle dømte og anmeldte, som er identifisert, er blitt oppringt. Det er iverksatt midlertidig stopp av trekk i alle saker der det er aktuelt. Nav vil starte tilbakebetaling av feilaktig trukne ytelser denne uken.»

Hun opplyser at det har vært svært krevende å identifisere alle som skulle ha hatt en ytelse, men som ikke har fått den på grunn av utenlandsopphold.

«Her vil Nav også være avhengig av at berørte selv eller andre nære tar kontakt. Godt kommunikasjonsarbeid
må derfor prioriteres», skriver hun.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) Foto: Stian Lysberg Solum

Kontrollkomiteen har bedt statsråden lage en tidslinje fra 2011/2012 for departementets befatning med saken og samtidig gi innsyn i all relevant dokumentasjon, brev, vedlegg og referater fra dialogen mellom departementet, NAV, NAV Klageinstans og Trygderetten.

Hauglie skriver at oversikten som tirsdag ble oversendt kontrollkomiteen likevel ikke går lenger tilbake enn til regjeringsskiftet 2013, da Solberg-regjeringen avløste den rødgrønne regjeringen.

«Jeg må (...) ta forbehold om at denne regjeringen ikke har kunnskap om den forrige regjeringens interne arbeid. Hva gjelder departementets befatning med saken før regjeringsskiftet, er oversikten derfor avgrenset mot forrige regjerings interne arbeid», skriver hun.

Departementet opplyser at av de 48 antatt feilaktige straffedommene som er avsagt er det 39 saker som er knyttet til norske statsborgere. Videre er det tre svensker og to finner samt én person fra henholdsvis Danmark, Helles, Nederland og Polen som er dømt.

Ifølge Hauglie opplyser Nav at det fortsatt er om lag 2400 personer som har fått urettmessig krav om tilbakebetaling på grunn av feiltolkningen av EØS-regelverket når det gjelder arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger.

«Det anslås at om lag 90 prosent av sakene gjelder arbeidsavklaringspenger, og det er ikke avdekket saker med
urettmessig tilbakekreving av pleiepenger», heter det i brevet.

Hun understreker imidlertid at det ikke kan utelukkes flere saker blir avdekket «gjennom ytterligere søk eller ved at berørte personer selv tar kontakt med Nav».

– Krevende å søke i Navs IT-systemer

Ifølge departementet foreligger det ingen oversikt over hvor mange som kan ha fått avslag på støtte de egentlig
kan ha hatt krav på.

Hauglie skriver at Nav foreløpig har prioritert de personene som har vært domfelt, anmeldt og som urettmessig
har måttet tilbakebetale penger til Nav.

Hun skriver også at det er «svært krevende» å identifisere i Navs IT- systemer «alle andre som er rammet av feiltolkningen, for eksempel de personene som har fått urettmessig avslag på ytelse». Blant annet fordi det ikke er «krav til registrering av så detaljert informasjon i Navs IT-systemer».

Hauglie opplyser at Nav har startet et arbeid for å «fastsette så gode kjennetegn som
mulig på denne typen saker, slik at man har flere kriterier når det søkes etter aktuelle saker i
systemene».

Statsråd Anniken Hauglie under sin redegjørelse for trygdeskandalen i Stortinget 5. november 2019. Foto: Stian Lysberg Solum

«Tillegg for unge uføre» kan kun mottas i Norge

Kontrollkomiteen har bedt Hauglie avklare hvilke ytelser som er berørt av feilene som er avdekket. Hauglie svarer at utover det som Trygderetten har avdekket – at feilen gjelder sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger – så må hun komme tilbake til det etter at en ekspertgruppe, nedsatt av Nav, har vurdert hvilke stønader som er berørt av EØS-avtalen.

Komiteen har også bedt Hauglie klargjøre om «tillegget for unge uføre» er berørt av trygdeskandalen. Det gjelder personer som er blitt ufør før fylte 26 år p.g.a. en alvorlig og varig sykdom.

I sitt svar skriver Hauglie at dette tillegget ikke er «opptjente rettigheter» og at det er et tillegg til inntektssikringen «som følger av de ordinære minsteytelsene til arbeidsavklaringspenger og uføretrygd». Tillegget er ment å være en sosial ytelse som skal sikre en rimelig levestandard etter norske forhold.

«Det er dette formålet med tillegget som gjør at man ikke får ta dette med ved flytting til utlandet. (...) Det er således også etter EØS-avtalen adgang til å begrense utbetalingen av ytelser som har slike kjennetegn. Når tillegget for unge uføre ikke kan mottas ved flytting til andre land, heller ikke til andre EØS-land, er det med andre ord ikke noe brudd på avtalen», heter det i Hauglie svarbrev.

Ytterligere 37 mulige justisfeil

Setteriksadvokaten har mottatt opplysninger om ytterligere 37 dommer som kan være uriktige i Nav-skandalen.

Det fremgår i et brev fra setteriksadvokat Henry John Mæland til Arbeids- og sosialdepartementet som VG har fått tilgang til.

«I tillegg til de 48 dommene som riksadvokaten har mottatt fra NAV Kontroll den 28. oktober 2019 har setteriksadvokaten mottatt opplysninger om 37 mulig uriktige domfellelser», heter det i brevet.

Dommene er fra årene 2014 til 2019.

Publisert: