Nav og politiet skal spore opp mulige ofre i trygdeskandalen

Riksadvokaten pålegger påtalemyndigheten og Nav en rekke tiltak i trygdesaken. 46 anmeldelser er fortsatt under etterforskning eller påtalebehandling.

Oslo 20191028. Arbeids og sosialminister Anniken Hauglie (H), th. og Nav-direktør Sigrun Vågeng holder pressekonferanse om retten til å ta med seg trygd til andre EØS-land har vært praktisert feil. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

NTB

De 46 sakene kommer i tillegg til de 48 sakene der personer er feilaktig dømt. I et brev onsdag pålegger Riksadvokaten påtalemyndigheten og politiet tiltak for å rette opp feil.

«Politidistriktene må gjennomgå de oversendte listene fra Nav og foreta en selvstendig gjennomgang av saker i sitt distrikt for eventuelt å avdekke dommer eller anmeldelser som ikke er kommet med på oversikten fra Nav», heter det.

Ringer mulige ofre

Nav opplyste onsdag at de er i gang med arbeidet. En innsatsgruppe på 27 personer er nedsatt, og gruppen begynner torsdag å ringe rundt for å finne personer som kan være rammet.

– Det er viktig for meg nå at de berørte blir ivaretatt på en god måte. De skal vite at vi krever at alle steiner skal snus og at alt skal på bordet, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie til NTB.

Nav ville ikke finne gamle saker

Så sent som i august mente Nav imidlertid at etaten ikke var forpliktet til å på eget initiativ finne saker der de kunne ha gjort feil.

Det ville dreie seg om et stort antall saker, argumenterer Nav i et notat til Arbeids- og sosialdepartementet. Sakene måtte ikke bare finnes, men også gjennomgås for å finne ut om vedtaket var gyldig eller ikke.

– Vi mener derfor at vi som utgangspunkt ikke er forpliktet til å på eget initiativ gjenfinne saker vi ikke har konkret kunnskap om, skriver Nav i notatet.

– Det må vurderes hvordan dette eventuelt skal gjøres når det kommer til straffesaker. Disse kan gjenfinnes, men vil være arbeidskrevende, heter det videre.

Gradvis opprulling

Hauglie var selv opptatt av å holde EFTA-domstolen vekk fra opprullingen, viser korrespondanse mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Nav.

Av korrespondansen framgår det tilsynelatende at det tok nærmere åtte måneder før Nav og departementet forsto det fulle omfanget av saken.

Etter at Trygderetten fra sommeren 2017 hadde avvist flere av Navs vedtak, ble departementet og Nav enige om å endre praksis, og også at det var best å holde EFTA-domstolen utenfor. Da vil norske myndigheter i større grad «ha muligheten for selv å vurdere hvilken betydning et midlertidig utenlandsopphold skal ha for retten til de aktuelle ytelsene», heter det i et brev fra Nav til departementet datert 24. januar 2019.

Tingrettene gjennomgår dommer

Landets tingretter skal nå gå gjennom alle dommer om Nav-bedrageri siden 2012. Det kan dreie seg om mer enn 6.000 dommer.

Seksjonssjef Yngve Brox i Domstolsadministrasjonen opplyser til Bergens Tidende at tingrettene ikke klarer å identifisere dommene som handler om den aktuelle problemstillingen gjennom søk i systemene. Derfor må alle dommer om Nav-bedrageri gjennomgås.

– På eget initiativ går nå landets tingretter gjennom alle dommer om Nav-bedrageri avsagt fra 2012. Det er snakk om rundt 900 hvert år, sier han.

Han kan ikke utelukke at det er flere dommer som er feilaktig avsagt enn de som allerede er kjent.

48 dømt

Så langt er det kjent at minst 48 personer er uskyldig dømt for trygdesvindel fordi de oppholdt seg i et annet EØS-land mens de mottok sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger, noe de altså etter reglene har rett til.

36 av disse har sonet ubetingede fengselsstraffer på opp til åtte måneder.

Blant de dømte er det flest norske statsborgere, men også tre svensker, en danske, en finsk, en gresk, en polsk og en nederlandsk statsborger.

I tillegg er det så langt kjent at rundt 2.400 personer uriktig har fått krav om tilbakebetaling.

Dom falt i september

En av dommene for trygdesvindel falt 17. september – to uker etter at Hauglie ble varslet om Nav-feilen, skriver VG. En 38 åring fra Austevoll ble dømt til 60 dagers fengsel for urettmessig å ha mottatt 530.000 kroner han fikk i arbeidsavklaringspenger mens han var i Ungarn.

Dette var åtte måneder etter at Nav først hadde gjort Arbeids- og sosialdepartementet oppmerksom på at Trygderetten hadde stilt spørsmål ved lovforståelsen når det gjelder retten til å ta med seg kontantytelser ved opphold i andre EØS-land. Ifølge EU-forordningen er dette er en rett borgerne har.