Regjeringen skjerper Norges klimamål. Vil halvere norske utslipp på ti år.

Forrige uke fikk Regjeringen rapporten som viste at det er mulig å halvere utslippene de neste ti årene. Fredag bestemte regjeringen at Norge skal gjøre akkurat det.

Publisert Publisert

AKTIVISME: Greta Thunberg, og skolestreikere i Lausanne i Sveits for en uke siden, krever raske kutt i utslippene av klimagasser. Foto: Jean-Christophe Bott / KEYSTONE / AP

  • Ole Mathismoen
  1. Leserne mener

I dag har Norge meldt inn et forsterket klimamål til Parisavtalen. Norges nye klimamål er å redusere utslippene med minst 50 prosent, og opp mot 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå, skriver Aftenposten.

– Norge er det første vestlige landet i verden til å melde inn et forsterket mål om klimakutt til FN. Beslutningen i dag er et viktig skritt mot et grønt skifte i Norge, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Det betyr at Norge, som ett av få land i verden, overholder fristen i Parisavtalen om at nye løfter om å kutte klimagassutslippene skal meldes innen 9. februar 2020. EU vil neppe vedta sitt nye mål før til høsten.

Norge har en lang tradisjon med å vedta ambisiøse klimamål, og en like lang tradisjon om ikke å oppfylle løftene. Målet om at utslippene i 2020 skrulle være 30 prosent lavere enn de var i 1990 blir ikke oppfylt – i stedet har de økt med 1,1 prosent.

Finansminister Jan Tore Sanner fra Høyre sier Norge skal kutte utslipp både nasjonalt og internasjonalt:

– Vi skal gjøre det i et tett samarbeid med EU. Med forsterket innsats skal vi kutte utslipp betydelig i tiden som kommer. Det må bli lettere for folk å ta klimavennlige valg og vi skal legge til rette for grønn omstilling i næringslivet, sier finansministeren.

INSEKTER: Flere afrikanske og asiatiske land rammes for tiden av angrep fra enorme svermer av gresshopper. Forskere frykter klimaendringer vil førte til hyppigere angrep. Foto: Patrick Ngugi, AP/NTB Scanpix

Norge lovet store kutt i Paris

Da den globale klimaavtalen ble undertegnet i Paris i 2015, lovet Norge at utslippene skal kuttes med 40 prosent innen 2030. EU lovet det samme. Men EU har et bedre utgangspunkt. De samlede utslippene i unionen er allerede 23,2 prosent lavere enn de var i 1990.

I 2015 slapp Norge ut 54,4 millioner tonn CO₂. I 2018 var utslippene redusert til 52 millioner tonn. Det gjenstår altså svært mye til 40 prosent. Og nå skjerpes altså løftet enda mer. Miljødirektoratet la i forrige uke frem forslag til mange konkrete tiltak – Klimakur2020.

I oktober ble Norge og Island en del av EUs såkalte klima-boble. Forpliktelsene skal gjennomføres i samarbeid. Men det betyr ikke at Norge bare kan betale seg ut med kvotekjøp. Det må gjennomføres omfattende tiltak i Norge for at vi skal oppfylle vår del av avtalen med EU og løftet vi har gitt i Parisavtalen.

BRANN: Store områder i verden er rammet av hyppigere og kraftigere tørkeperioder. I vinter har flere hundre store skogbranner herjet i Australia. Foto: Rick Rycroft, AP/NTB SCANPIX

EU vil kutte minst 55 prosent

I november vedtok EU-parlamentet at EU skal være klimanøytrale innen 2050, og at utslippene skal kuttes med minst 55 prosent innen 2030. EUs stats- og regjeringssjefer har også vedtatt 2050-målet, men ikke bestemt seg for hva som hvor mye som skal gjøres i løpet av det neste tiåret. De fleste land synes å gå for 55 prosent, men enkelte av unionens østeuropeiske land vil helst ikke love noe som helst.

EU-kommisjonen jobber nå intenst med en store klimaplan, «Nes Green deal» som EU-president Ursula von der Leyen har kalt unionens månelanding. Denne skal etter planen vedtas før sommeren. Men det er store hindringer, både Polen og Ungarn er svært skeptiske og kraver enorme pengeoverføringer i motytelse. Begge land har en stor kullindustri og klimaskeptiske regjeringer.

Det er ikke ventet at EU legger frem sitt nye klimamål før til høsten. Kanskje skjer på det planlagte toppmøtet mellom EU og Kina i Leipzig 14. november.

Les også

Podkast: – Trym Aafløy blir misforstått av kritikarane sine

VARMT: Frankrike ble rammet av en kraftig hetebølge i juli i fjor. Mer enn 1500 mennesker omkom. Foto: PASCAL ROSSIGNOL, Reuters/NTB Scanpix

En ny type avtale

Parisavtalen revolusjonerte måten miljøavtaler er bygget opp på. Frem til da var alle avtaler basert på at alle land kuttet det samme. En slik avtale var umulig for USAs daværende president å underskrive. Derfor sier ikke Parisavtalen noe om hvor mye landene skal kutte utslippene med. Den sier bare at global oppvarming skal begrenses til 2, – eller helst 1,5 grader.

De 184 landene som undertegnet i Paris la selv inn sine frivillige løfter. Noen lovet store kutt, noen lovet å øke mindre enn planlagt, mens andre kun forpliktet seg til å bruke mer klimavennlig teknologi.

Samtlige land forpliktet seg til å legge inn nye og forbedrede løfter etter fem år. Fristen ble satt til 9. februar 2020.

Foreløpig har kun de to småstatene Marshaløyene og Surinam formelt lagt inn nye løfter. 36 land som i Parisavtalen satte mål for 2030 har varslet at de vil skjerpe disse målene. EU og Norge er blant disse. 108 land som i Parisavtalen ikke har satt 2030-mål, har lovet at de vil komme med forbedrede løfter.

Den egentlige fristen for nye løfter er nå blitt neste klimatoppmøte som holdes i Glasgow i november – like etter at USA er helt ferdig utmeldt av Parisavtalen.

Publisert