Kulturministeren sterkt kritisk til at Islamsk Råd ansatte nikabkledd kommunikasjonsarbeider

Islamsk Råd har ansatt en kvinne som bærer det ansiktsdekkende sløret nikab til å drive kommunikasjonsarbeid. – Ytterst uklokt, sier kulturministeren.

ÅPEN: Mehtab Afsar, generalsekretær i Islamsk Råd Norge, mener ansettelsen av Hasic viser at Islamsk Råd Norge har en åpen holdning. Vegard Wivestad Grøtt / Scanpix

NTB

Ansettelsen av administrasjonskonsulenten Leyla Hasic (32) i Islamsk Råd Norge (IRN) kommer etter at Kulturdepartementet bevilget nesten en halv million kroner for å hjelpe organisasjonen i arbeidet med å styrke dialogen med storsamfunnet og samholdet muslimer imellom, ifølge Klassekampen.

Nå er kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) redd IRN heller bidrar til å øke avstandene. Hasic har markert seg i samfunnsdebatten som en sterk forsvarer av det heldekkende ansiktssløret. Helleland mener "mange i Norge", også mange muslimer, ser på plagget som fremmed, og at det skaper større avstand snarere enn å redusere den.

Ifølge stillingsbeskrivelsen skal oppgavene til Hasic være kommunikasjonsarbeid, søknadsskriving og IT-drift. Hasic vil ikke selv kommentere ansettelsen overfor avisen, men viser til generalsekretær Mehtab Afsar i IRN.

– Hva et menneske har i hodet er viktigere enn det de har på hodet, sier Afsar til Klassekampen. Han mener ansettelsen viser at IRN har en åpen holdning.

Fikk 484.000 kroner

Islamsk Råd Norge skal være muslimenes felles interesseorganisasjon i Norge og bidra til dialog med og brobygging til storsamfunnet.

Statsråd Helleland er derfor skuffet over ansettelsen av en IRN-representant som bærer nikab.

– Tror IRN dette bidrar til å være en bedre brobygger og dialogpartner med andre tros- og livssynssamfunn? Jeg mener dette er ytterst uklokt og provoserende. Islamsk Råd skal bidra til å skape større forståelse og redusere avstander, sier statsråden til NTB.

Hun understreker at innvendingene hennes ikke knytter seg til Hasic' kvalifikasjoner for stillingen hun er ansatt i.

– Islamsk Råd Norge fikk midler til denne stillingen fordi jeg mente de burde bli bedre til å ivareta sin rolle som brobygger. Jeg er redd dette er med på å skape større avstand, sier Helleland.

Også IRN ønsket å bli flinkere til å ivareta oppgavene som paraplyorganisasjon og fremme samhold blant muslimer og deres tilhørighet til det norske samfunnet. Derfor bevilget regjeringen 484.000 kroner i økt driftstilskudd slik at organisasjonen kunne styrke staben med én ansatt.

Kan stanse støtte

I et brev som NTB har en kopi av, der departementet midlertidig holder tilbake økningen, blir det understreket flere steder at de økonomiske tilskuddene til IRN gis under forutsetning av at organisasjonen skal "fremme samhold blant muslimer og tilhørighet til det norske samfunnet". Departementet poengterer også at bevilgningene til organisasjonen kan bli stanset hvis IRN ikke bruker pengene i tråd med forutsetningene.

«Departementet vil understreke at videre driftstilskudd betinger at IRN kan ivareta ovennevnte formål og oppgaver på en tilfredsstillende måte», står det i brevet.

– Religionsfriheten står veldig sterkt i Norge. Det skal veldig mye til for meg som kulturminister å ytre meg om organisasjoner som Islamsk Råd, men nå velger jeg å komme med et tydelig signal, sier Helleland.

Regjeringen startet i fjor høst arbeidet med å forby heldekkende ansiktsplagg på norske skoler, høyskoler og universiteter. Ap, Venstre, SV, Frp, KrF og Senterpartiet har i Stortinget i høst støttet forbud i skolen – og et forbud kan være på plass i løpet av året.