Myndighetene bestemte brått at medisinkjøp for 20 milliarder kroner kan holdes hemmelig

Et samlet Helse-Norge vil ha åpenhet om prisen på medisin. Likevel har regjeringen sagt ja til legemiddelindustriens krav om hemmelighold.

HEMMELIG: Helse- og omsorgsminister Bent Høie støtter hemmelighold ved kjøp av legemidler, men nå protesterer et samlet Helse-Norge. NTB scanpix

I over 20 år hadde Norge full åpenhet om hva ulike legemidler koster.

Men så, for tre år siden, startet plutselig helseminister Bent Høie (H) og et knippe byråkrater en prosess som snudde alt på hodet. Det endte med at kostnaden for legemidler kan og skal være hemmelig.

Ett av hovedargumentene har vært at hemmelighold vil gi oss billigere medisiner, fordi industrien da er villig til å gi store rabatter.

Massiv motstand mot hemmelighold

Nå tar regjeringens egne faginstanser, helsebyråkrater og flere professorer i helseøkonomi et kraftig oppgjør med et hemmelighold som har ført til at innkjøp av legemidler verdt over 20 milliarder kroner kan foregå bak lukkede dører.

Les også

Bakgrunn: En billig medisin ga eldre synet tilbake. Det ville legemiddelselskapene stoppe.

En av dem er den tidligere helsetoppen Torfinn Aanes. I mange år var han leder for LIS (Legemiddelinnkjøpssamarbeid). LIS ble etablert i 1995 for å administrere innkjøp av legemidler på vegne av helseforetakene, og dermed sykehusene i Norge.

Han er mildt sagt oppgitt over påstanden om at hemmelige priser gir lavere priser.

– Det finnes ingen forskning, ingen rapporter, ingen opplysninger, som tyder på at dette er riktig. Tvert imot. Det er gjort undersøkelser som viser at Norges åpne informasjon om hva vi betaler for legemidler på sykehusene har ført til at vi betaler mindre enn andre, sier Aanes.

Han får støtte fra et stort antall fagfolk og eksperter på helseøkonomi.

OVERRASKET: Selv om Torfinn Aanes i 20 år sto for innkjøp av legemidler til sykehusene, ble han som direktør ikke hørt da det over natten ble besluttet at medisinpriser skulle være hemmelige. GORM K. GAARE

Så hva var det som hendte da Norge gikk fra åpenhet til hemmelighold rundt en av de største utgiftspostene i helsevesenet?

Ikke rettslig grunnlag for hemmelighold

I 2013 og 2014 fikk Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk i oppdrag å vurdere om staten kan eller bør akseptere at prisen på legemidler tilsløres. Jussprofessor Mads Andenæs ble hyret inn for å skrive et notat i samarbeid med direktoratets egen rådgiver Eirik Johannessen.

Deres svar på spørsmålet var nei.

Helsedirektoratet konkluderte med at det ikke finnes «rettslig grunnlag for å hemmeligholde prisen etter at avtale med leverandøren er inngått».

Regjeringen og helseminister Bent Høie (H) gikk likevel inn for hemmelighold. Et lovforslag om å åpne for forhandlinger om rabatter på legemidler i blåreseptordningen ble sendt ut på høring i november 2015. Forslaget ble banket igjennom i Stortinget. Høie forutsatte at rabattene skal kunne holdes hemmelige.

Høies forslag om å hindre innsyn i hva helsevesenet faktisk betaler hadde en sterk tilhenger: Legemiddelindustrien.

Betaler for hemmelighold med rabatter

– For oss har det en verdi at det ikke gis innsyn i prisene våre. Den er vi villig til å betale for ved å gi reduserte priser. Dersom åpenhet blir innført, vil det redusere viljen til å gi rabatter, sier Line Walen, seniorrådgiver i bransjeorganisasjonen Legemiddelindustrien (LMI).

Staten betalte i fjor 10,7 milliarder kroner for legemidler på blå resept.

Les også

Les også: Legemidler: Fra oppfinnelse til pasient

Parallelt med at blå resept-medisinene ble unntatt offentlighetens blikk, kom en annen innstramming som omfattet medisiner for like store summer. Nå handlet det om legemidlene som blir brukt rundt om på landets mange sykehus. I fjor kostet slike medisiner skattebetalerne 9,1 milliarder kroner.

Hemmeligholdet kom i denne runden som resultat av en tilsynelatende udramatisk omorganisering i helsevesenet.

Innført over natten

De som hadde stått for innkjøpene og praktisert full åpenhet, Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS), ble underlagt Helseforetakenes innkjøpsservice AS (Hinas). Hinas hadde ansvaret for å samordne innkjøp av alt fra sykebiler til kulepenner. Nå skulle de også ta seg av medisinene.

Og det gikk ikke lenge før Hinas «oppdaget», slik de selv beskrev det, at LIS ikke hadde holdt medisinprisene hemmelig.

Hinas konkluderte raskt med at prisen på en dose eller pakning medisiner er å betrakte som forretningshemmeligheter, og omfattet av lovbestemt taushetsplikt.

21. mars 2016 sendte Hinas-direktør Harald I. Johnsen et brev til helseforetakene og noen få andre viktige aktører.

Praksisen ble endret nærmest over natten. Prisen på alle legemidler som sykehusforetakene hentet inn anbud på, skulle holdes hemmelig.

Den som ikke overholdt taushetsplikten, ble truet med alvorlige sanksjoner. Johnsen trakk frem alt fra erstatningsansvar til oppsigelser, avskjed og i ytterste konsekvens straffansvar etter straffeloven, med en strafferamme på inntil to års fengsel.

Åpenheten som var praktisert i 20 år, var nå erstattet av hemmelighold.

BURKADOKUMENT: Slik ser den offentlige versjonen av en rapport om kreftmedisinen Keytruda ut. Dokumentet drøfter kostnaden ved å bruke medisinen, og var avgjørende da det ble bestemt at den skal brukes i Norge. Men hvilke summer det er snakk om, får ingen vite. – Dokumentet ser ut som en burka, sier professor Bjarne Robberstad ved UiB. FAKSIMILE

Helseforetakene besluttet at hemmeligholdet også skulle omfatte kostbare, nye medisiner som det finnes bare en type av på markedet, og som derfor ikke er ute på anbud. Et eksempel er den mye omtalte og dyre Spinraza-medisinen.

Helseforetakene tok beslutningen

BT har spurt departementet om de ble bedt om råd, synspunkter eller på annen måte konsultert før hemmeligholdet ble innført av Hinas.

«HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) var ikke konsultert før Hinas sendte ut sitt brev om håndtering av enhetspriser i mars 2016», svarer de i en e-post.

Daværende Hinas-sjef Harald I. Johnsen ønsker ikke å kommentere saken. Fungerende kommunikasjonsleder Aslak Ballari i Sykehusinnkjøp HF, som Hinas nå er innlemmet i, sier det samme som departementet: Saken ble ikke drøftet med noen eksterne før brevet ble sendt.

Det er altså ingen spor av at sentrale myndigheter var involvert da Sykehus-Norge vedtok å hemmeligholde legemiddelprisene.

Legemiddelindustrien var på laget

Hvem var det så som utredet og anbefalte hemmelighold av innkjøp for mange milliarder kroner?

Jo, viser et hemmeligstemplet notat fra Hinas som BT har fått tilgang til:

Det var Hinas selv og advokatfirmaet Wikborg Rein.

I notatet vises det også til at legemiddelindustrien har brukt norske advokatfirmaer for å vurdere saken, eksempelvis Novartis som brukte advokatfirmaet BAHR.

Hinas’ advokat konstaterte at Hinas’ vurderinger underbygges av utredninger som legemiddelindustrien har fått av sine juridiske rådgivere.

Hvorfor legemiddelindustrien ikke ønsker åpenhet, forklarer Wikborg Rein slik:

«Vi forstår det slik at leverandørene bl.a. ikke ønsker at prisinformasjonen blir kjent utenfor Norge fordi prisene i det norske markedet er spesielt lave.»

Er glad for Høies støtte

Dette bekreftet også Legemiddelindustrien og deres leder Karita Bekkemellem. Hun skrev senere at leger ikke må diskutere legemiddelprisen med pasienter, fordi det er snakk om forretningshemmeligheter.

Seniorrådgiver Line Walen i LMI sier det er viktig for dem å unngå at konkurrentene får innsyn i prisene.

– Dette prinsippet er innarbeidet i alle næringer. Det gis ikke innsyn i hva det offentlige betaler ved innkjøp av andre typer materiell heller. Denne forvaltningspraksisen bør også gjelde for legemidler, og vi er glade for at statsråd Høie ser dette, sier Walen.

HEMMELIGHETER: Prisen på legemidler kan legene ikke avsløre overfor sine pasienter. Det er forretningshemmeligheter, mener direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien. Berit Roald, Scanpix

Gir billigere medisin, sier Høie

Statsråd Bent Høie erkjenner at legemiddelindustrien har fått viljen sin.

– Hemmelige priser er en forutsetning for i det hele tatt å få rabatter fra legemiddelindustrien.

Han mener et ensidig krav om åpne priser, ville ført til mye dyrere medisiner i Norge enn i andre land.

– Det sier legemiddelindustrien?

– Nei, det sier jeg. Norge er et lite marked. Vi har ikke noe pressmiddel mot legemiddelindustrien, slik at vi kan si at vi bare aksepterer åpne priser. Da ville de bare sagt at de ikke vil selge dette legemiddelet til Norge. Så enkelt er det, fordi industrien er i en monopolsituasjon, sier Høie.

Fører til høyere priser

Fagmyndigheter og helseøkonomer er ikke enige med statsråden. Professor i helseøkonomi ved Universitetet i Tromsø, Jan Abel Olsen, tror ikke hemmelige priser betyr lavere kostnader:

– Når legemiddelindustrien åpenbart har sterke interesser i hemmelighold, kan de ta en høyere pris enn ved åpenhet.

Han mener også at åpenhet har en stor verdi i seg selv, i diskusjonen om og begrunnelsene for prioriteringer i et offentlig finansiert helsevesen.

Et eksempel på en slik diskusjon er striden rundt medisinene mot øyesykdommen våt AMD, som BT fortalte om lørdag. Der sto kampen mellom en svært kostbar og en rimelig medisin. Da disse legemidlene kom på markedet for drøyt ti år siden, var det full åpenhet om prisene. I dag ville hemmeligholdet gjort en slik debatt vanskeligere å føre.

HAR SPART MILLIONER: Øyelege Ritika Gupta setter en injeksjon i øyet til Bjørg Eggesbø. Bare på Ullevål sykehus har øyelegene spart over 70 millioner kroner i året på å bruke den rimeligste medisinen til behandling av våt AMD. Jo Straube / Bergens Tidende

Tror legemiddelfirmaene frykter åpenhet

Professor Bjarne Robberstad på Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen sier det er industrien som presser på, og at «det gjør de selvfølgelig for at det tjener bunnlinjen best».

– Men så mener altså staten at vi får billigere legemidler gjennom hemmelighold. Problemet er at ingen kan si med sikkerhet om dette er riktig. Vi tror, men vet ikke, sier Robberstad.

Han tror at det legemiddelindustrien frykter mest er om Norge innfører åpenhet og at andre land følger opp med krav om åpne priser.

– Norge har høy betalingsvilje for nye legemidler. Da er det vel ingen grunn til å tro at industrien skulle gi oss de største rabattene. Det er betenkelig at staten går med på hemmelighold, sier Robberstad.

Ingen forskning underbygger påstanden

BT har spurt Helse- og omsorgsdepartementet hva de bygger på når de hevder at hemmelighold gir billigere priser. Departementet henviser til legemiddelindustrien selv, utredninger de har bestilt og dokumenter fremmet for Stortinget.

I en e-post ber departementet om at konkrete spørsmål om det faglige grunnlaget rettes til Sykehusinnkjøp HF. Innkjøpsdirektør for legemidler, Bente Hayes, svarer dette om den faglige begrunnelsen for hemmelighold:

– Det vet vi ikke, og kan ikke mene så mye om det. Meg bekjent er det ikke gjort noen forskning på dette heller. Det blir viktig å følge med fremover, for å se hvordan prisene utvikler seg.

KAN IKKE BEVISES: Det finnes ingen vitenskapelige undersøkelser som underbygger at hemmelighold gir lavere legemiddelpriser, mener medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen. Tom Kolstad

Medisinsk fagdirektør i legemiddelverket, Steinar Madsen, er nådeløs i sin kritikk:

– Det finnes ikke fnugg av vitenskap eller uavhengig dokumentasjon som understøtter at hemmelighold gir lavere priser. Det er bare tull.

Uheldig for debatt om prioritering

Professor i helseøkonomi ved NTNU, Jon Magnussen, påpeker at innkjøp av legemidler tas fra et fastsatt budsjett. Prioriteres en gruppe, så tas samtidig ressurser fra en annen.

– For hver pasientgruppe som får ja, er det flere pasienter som får nei. Vi må være åpne om denne prioriteringen. Dette er fellesskapets ressurser, sier Magnussen.

Også flere helseaktører var sterkt kritiske:

  • Folkehelseinstituttet advarte om at avgjørende informasjon for pasientrettigheter blir flyttet fra det offentlige rommet til lukkede møter.
  • Norges Apotekforening mente kostnadene kunne bli svært høye og at og at hemmelighold kan undergrave tiltro til anbefalinger og beslutninger i behandling av den enkelte pasient.
  • Legeforeningen ønsket ikke at priser på legemidler skulle holdes hemmelig. Det gjør det problematisk for pasienter å klage over prioriteringen.

Svært problematisk

Samme oppfatning har lederen av utvalget som laget en NOU-rapport om prioriteringer i helsevesenet, professor Ole Frithjof Norheim.

Norheim med flere har skrevet at hemmelighold vil svekke sterke og etablerte prinsipper om likebehandling, åpenhet og gjennomsiktighet i helsetjenesten:

«Dette er svært problematisk, og vi mener derfor at legemiddelprisene må være offentlige.»