– En seier for de konser­vative kreftene i KrF

Regjeringen vil ikke lenger kreve at kirkevalg holdes samtidig med stortings- eller lokalvalg. – De ønsker å sikre en puritansk sammensetning av velgere, mener Dag O. Ottosen i Åpen folkekirke.

VALGFRIHET: KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad vil ikke tvinge kirken til å avholde valgene samtidig med stortings- eller lokalvalg. Carina Johansen / NTB scanpix

Fredag legger regjeringen frem en ny melding for tro- og livssynssamfunn. Her fjerner de kravet om at Den norske kirke skal avholde sine valg samtidig med valg til Stortinget eller fylkesting og kommunestyrer.

– Vi mener det er prinsipielt viktig at kirken selv får bestemme når og hvor de ønsker å avholde valget, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad.

I 2015 avholdt Den norske kirke sitt valg samtidig med kommune- og fylkestingsvalget. Det førte til langt høyere valgdeltakelse, men også en sterk endring av det politiske landskapet. Åpen folkekirke fikk over 60 prosent av stemmene i de ni bispedømmerådene de stilte liste.

Halvannet år seinere kunne de feire vedtaket om ny vigselsliturgi for alle ektepar, også de av samme kjønn.

LIBERAL: Karl Johan Kirkebø, leder for Åpen folkekirke i Bjørgvin, er skeptisk til regjeringens nye forslag. Gidske Stark

Lytter til de konservative

– Jeg synes dette er unødvendig. Kirken har alt bestemt med stort flertall hvordan vi ønsker valget, sier Karl Johan Kirkebø, leder for Åpen folkekirke i Bjørgvin.

Han er ikke i tvil om hvorfor KrF-lederen og regjeringen fremmer dette forslaget.

– Å endre tid og sted for valget er en del av maktkampen i kirken. Hvem som stemmer påvirker også hvem som vinner valget. Jo flere som stemmer, jo verre er det for de smale interessene, sier Kirkebø.

Han mener det er de konservative, de som har kjempet mot at homofile skal få gifte seg i kirken, som først og fremst ønsker denne endringen. I tillegg leser han det også inn i den pågående maktkampen i KrF. Han mener det nye forslag er en seier for de konservative i partiet.

– KrF gjør dette fordi de konservative kreftene i partiet ønsker det. Et flertall av dem har ønsket å gå i regjering med Fremskrittspartiet, sier Kirkebø, som selv er medlem i Ap.

Les også

Flertall for å vie homofile

KONSERVATIV: Marie Klakegg Grasvik, leder for bispedømmerådet i Stavanger, er misfornøyd med dagens ordning. Carina Johansen / NTB scanpix

Ønsker puritanske velgere

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad får full støtte av Marie Klakegg Grasvik, leder for bispedømmerådet i Stavanger. Hun har vært blant de fremste motstanderne av at kirken skal tillate en vigselsliturgi for homofile og lesbiske par.

– Nå har stat og kirke skilt lag. Det er ikke lenger noen naturlig forbindelse som gjør at en bør holde valg på samme tid og samme sted. Jeg mener de ikke bør gjøre det.

– Hvorfor?

– Det kan hjelpe oss å få høyere stemmetall, men jeg mener det er en veldig dårlig begrunnelse. Da drar en bare nytte av at folk er ute i et annet ærend. Jeg mener det er viktig at en setter seg skikkelig inn i det valget en skal stemme i.

– Mener du det ikke har skjedd ved de seinere valgene?

– Det har vært veldig stor oppmerksomhet rundt én sak, likekjønnet vigsel. Jeg synes det er problematisk. Kirkevalg handler om mye mer enn den ene saken.

UAVHENGIG: Den norske kirke skal selv få bestemme hvordan de vil avholde sine valg, mener regjeringen. Gorm Kallestad / NTB scanpix

Dag Ottosen, leder for Åpen folkekirke i Agder og Telemark, reagerer på Grastveit sitt syn på kirkevalget.

– Det hun sier er ganske elitistisk. En stiller ikke krav om å sette seg inn i sakene ved andre valg.

Han legger til:

– Det de ønsker er å avholde valget etter søndagsgudstjenesten for å sikre en puritansk sammensetning av velgerne. Dette har selvsagt en agenda, sier Ottosen.

Skal få bestemme selv

Ropstad selv avviser at han prøver å påvirke utviklingen i Den norske kirke i konservativ retning.

– Vi mener det er viktig at kirken selv kan bestemme når og hvor de skal avholde valget. Hvis de selv ønsker det, så har de fortsatt mulighet til å avholde valget i tilknytning til det offentlig valget.

– I en høringsuttalelse har kirkemøtet selv sagt at de ikke ønsker denne endringen. Hvorfor har du ikke hørt på dem?

– Dette er en oppfølging av skillet mellom stat og kirke. Vi vil gi kirken mulighet til å velge selv hvordan de vil organisere seg. Det mener vi er det mest riktige prinsipielt.