Dette har barn lov til å tjene penger på i sommer
Ingen slipper unna lover og skatteregler.
Denne artikkelen er over seks år gammelSommerferien er gjerne tiden hvor barn og unge, fulle av pågangsmot og med et ønske om å tjene sine egne penger, henger opp lapper i nabolaget og påtar seg småjobber for å spe på ukelønnen.
Men selv små barn og ungdom som bare vil klippe plener, selge saft fra stand og bruke pengene til å kjøpe tyggegummi må forholde seg til norsk lov og skatteregler, som kan være ganske kompliserte og uoversiktlige.
Nøyaktig hvor nøye disse lovene håndheves når det gjelder barn og unge er vanskelig å si, men vi går uansett gjennom noen av de viktigste av dem, slik at du er bedre skikket til å vurdere selv.
Myndighetene anbefaler totalavhold:
Likevel drikker én av ti under svangerskapet.
Skattefrie kroner
Tar man småjobber hos andre privatpersoner, som for eksempel ved å klippe plenen, rydde hagen eller å passe barna deres, så er det gode muligheter for å tjene penger skattefritt.
Reglene er nemlig slik at du kan motta opptil 6000 skattefrie kroner i året fra en og samme person, så lenge du jobber i hjemmet deres.
Jobber du utenfor hjemmet deres, så er maksgrensen på 1000 kroner i året før det må skattes.
Det finnes heller ingen tydelig grense på hvor mange slike oppdrag du kan ta hvert år og hvor mye penger du kan tjene, før du må skatte av dem.
— Det er i utgangspunktet ingen øvre grense for hvor mye oppdragstageren kan tjene på slike oppdrag så lenge vilkåret for det enkelte oppdraget er oppfylt, men det må imidlertid trekkes en grense mot næringsvirksomhet, sier seniorskattejurist Nadja Strøm-Andresen i Skatteetaten.
Skatteetaten kan heller ikke komme med noen eksempler på hva som åpenbart er greit, og hva som åpenbart må meldes fra om.Men hvis du har et barn som starter et vaffel-kartell eller håver inn titusenvis av kroner i måneden på plenklipping, så må det trolig skattes av fra første krone.
Hvis du bare tar slike små, korte oppdrag, og ikke er arbeidstager til en bestemt arbeidsgiver, så trenger du heller ikke skatte— eller frikort.
Ville bare berolige moren sin:
Disse Instagram-bildene har tatt helt av
Selge mat og drikkeDet er heller ikke fritt frem å stille seg opp på et gatehjørne og begynne å selge hjemmebakte boller eller nytraktet kaffe.
Først og fremst må du spørre grunneier om lov. Hvis det er et offentlig sted må du spørre kommunen eller bydelen din om tillatelse.
I tillegg skal all servering av mat og drikke, med visse unntak, klargjøres med Mattilsynet. Men der kan det være litt slingringsmonn.
— Dersom dere er usikker, så bør dere absolutt ringe det lokale Mattilsynet-kontoret, sier Atle Wold i Mattilsynet og legger til:
- Hvis det avgrenser seg til enkle påfunn i regi av sommer, glede og pågangsmot, og man bare selger saft, kaffe og boller, så trenger man ikke nødvendigvis å melde fra.
Wold påpeker likevel at man må bruke sunt folkevett og rådføre seg med voksne først.
— Husk rene hender, hold det kalde kaldt og det varme varmt, og arranger en liten prøvesmaking hjemme før dere sender barna ned til bryggen eller torget med varene.
- Viktig læring, mener forbrukerøkonom:
Kun én av tre unge får faste lommepenger
Plukke bær og fiskeI Norge har vi allemannsretten, som gir hvem som helst lov til å ferdes og oppholde seg i utmark – uavhengig av hvem som er grunneier.
Den loven gjelder også for høsting. Der sier loven:
«Under ferdsel i utmark kan allmennheten høste ville nøtter som skal spises på stedet og plukke og ta med seg ville blomster, planter, bær og vill sopp, samt røtter av ville urter, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.»
Her kan det riktignok finnes regionale unntak, blant annet hvis du plukker multebær i Nord-Norge.
Det er heller ingen lov som forbyr deg å høste bær eller planter for å selge dem videre. Men hvis du tjener gode penger på det, vil Skatteetaten sannsynligvis sette pris på å få høre om det.
Dersom man ønsker å fiske for å selge fangsten til venner og kjente, så er ikke det like lett som det høres ut. Det er nemlig forbudt å selge fisk direkte til forbrukere uten å først få det godkjent av lokalt fiskesalgslag og Fiskeridirektoratet, noe disse to 12 år gamle krabbefiskerne fikk merke.
Kan du tenke deg til hvorfor?
