ICAN-lederen trodde det var en tulletelefon da komiteen ringte

Lederen for ICAN sier hun er overlykkelig og beæret over at organisasjonen har fått Nobels fredspris. Først trodde hun imidlertid det var en spøk.

Publisert:

GLEDESSJOKK: ICAN-leder Beatrice Fihn, her flankert av ektemannen Will Fihn Ramsay (til h.) og ICAN-medarbeider Daniel Högsta, feirer fredsprisen i Genève. Foto: DENIS BALIBOUSE / REUTERS

– Jeg fryktet at det var en spøk. Det er bare veldig, veldig vanskelig å innse, og du blir så nervøs for at det ikke er sant. Det var ikke før nobelkomiteens leder talte på direktesendt TV og sa navnet ICAN at vi faktisk innså at vi hadde fått prisen, sier ICAN-leder Beatrice Fihn.

Da hun endelig skjønte at organisasjonen hadde fått prisen, ble det umiddelbare sjokket erstattet med ren glede.

– Jeg føler meg utrolig beæret og lykkelig. Dette gjør alle timene og årene med arbeid som folk har lagt ned for å få til FN-traktaten, virkelig verdt det, sier Fihn.

Les også

Nobels fredspris tildeles kampanjen for forbud mot atomvåpen

MOT ATOMVÅPEN: Fra en ICAN-demonstrasjon utenfor FNs hovedkvarter. Foto: ICAN

«Ekstatisk» stemning på kontoret

Hun sier hun fikk vite at hun fikk prisen via telefon bare få minutter i forkant av kunngjøringen og betegner det hele som veldig spesielt.

Minen hennes ble imidlertid raskt alvorlig da hun fikk spørsmål om hvilken beskjed Nobelprisen bør gi til atommaktene, som foreløpig har nektet å undertegne FN-traktaten som forbyr atomvåpen.

– Atomvåpen er ulovlig nå, på grunn av denne FN-traktaten. Å ha atomvåpen, utvikle atomvåpen, bruke atomvåpen, alt dette vil bli fordømt på det sterkeste av det internasjonale samfunnet. Selv om atommaktene ikke har signert den, vil vi fortsatt kunne legge enormt mye press på dem, sier hun.

Daniel Högsta, nettverkskoordinator i ICAN, kaller stemningen på ICAN-kontoret i Genève «ekstatisk!».

– Dette betyr alt, sier han på telefon til NTB.

Les også

Her er reaksjonene på fredspristildelingen

Kritiserer Norges motstand

– Denne prisen går ikke bare til ICAN, men til alle som har arbeidet for atomnedrustning gjennom tidene. Jeg mener prisen er en anerkjennelse av de mulighetene som ligger i en traktat om forbud mot atomvåpen, sier Högsta.

Traktaten ble tidligere i år undertegnet av mer enn 50 land. Men ingen av landene i Nato undertegnet – heller ikke Norge.

– Ordskiftet har gått i feil retning. Jeg håper dette kan føre til en kursendring og gi ny energi til kampen for atomnedrustning, og at flere stater kan bli motivert til å undertegne traktaten om forbud, sier Högsta.

Han mener Norges motstand mot traktaten er veldig uheldig.

– Men vi vet at det er mange parlamentarikere og mange i sivilsamfunnet i Norge som ønsker å endre kurs. Så vi har håp om at Norge til slutt skal bli med i denne traktaten, sier han.

Håper den norske regjeringen snur

ICAN Norge håper den norske regjeringen vil lytte grundig til Nobelkomiteens begrunnelse og revurdere Norges holdning til FN-forbudet mot atomvåpen

– Vi har sett at en slik anerkjennelse får konsekvenser. Det nytter å forby våpen. Vi har sett det med klasevåpen, landminer, biologiske og kjemiske våpen at et forbud endrer hele dynamikken, sier Anne Marte Skaland i ICAN Norge til NTB.

I juli stemte 122 land for en avtale om å forby atomvåpen. Et skår i gleden var at ingen av atommaktene eller deres allierte ga sin støtte – inkludert Norge. Skaland mener prisen vil bidra til å legge press på regjeringen om å endre kurs.

– Det som er positivt, er at det er et flertall av partiene på Stortinget som støtter et forbud. Vi håper prisen vil gjøre det enklere å presse regjeringen til å slutte seg til forbudet, sier hun.

Hun er særlig glad for måten nobelkomiteen argumenterer.

– De peker på humanitærretten, og det gjør begrunnelsen så god. Jeg tror den norske regjeringen vil lytte grundig og revurdere sitt syn, sier hun.

Publisert: