Redd for total insektdød om 100 år? Dette kan du gjøre for å redde dem.

Insektene forsvinner i et forrykende tempo. Men vi kan alle gjøre noe for å redde krypene som er så viktige for vår eksistens.

BLOMSTER: Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved NMBU, lister opp en rekke ting vi kan gjøre for å redde insektene. Ett eksempel: Sørg for at hagen din har blomster som blomstrer gjennom hele sesongen. Stein Bjørge (arkiv)

Olga Stokke

Om 100 år kan de aller fleste insekter være borte, var det alarmerende budskapet i en rapport som ble publisert i forrige uke. Forskerne advarer om katastrofal insektdød hvis utviklingen fortsetter i samme tempo som nå.

– Vi bør absolutt være bekymret. Det er skremmende at insektbestandene ser ut til å endres så dramatisk, sier Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) og forfatter av boken «Insektenes planet».

Mange fugler og dyr er avhengige av insekter som mat, og en stor del av verdens viktigste matvekster er avhengige av insekter for å formere seg.

Rapporten er en gjennomgang av 73 forskningsrapporter om insekter en rekke steder i verden, skriver Aftenposten.

PROFESSOR: Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved NMBU, lister opp en rekke ting vi alle kan gjøre for å redde insektene som er så viktige for andre dyr og for mennesker. Privat

– Vi har ikke en sjanse uten dem

Selv om det er liten tvil om at mange insekter er på kraftig retur, og at arter dør ut, er Norge sannsynligvis bedre stilt enn mange andre land, påpeker Sverdrup-Thygeson.

Hun tror ikke det er realistisk at alle insekter skal forsvinne i overskuelig fremtid, rett og slett fordi det er så mange av dem, mellom en og ti trillioner individer fordelt på flere millioner ulike arter.

– Mer enn annenhver art på kloden er et insekt. Vi mennesker har ikke en sjanse uten dem.

– Men hva kan jeg, vi alle, gjøre for å hindre insektenes død?

– Vi kan gjøre masse, sier hun og lister opp:

  • Fremsnakk insektene.
  • Vær nysgjerrig på småkryp. Lær ungene alt det rare og nyttige insekter gjør.
  • Sørg for at hagen din har blomster som blomstrer gjennom hele sesongen.
  • Klipp gresset sjeldnere.
  • Lag blomstereng i deler av hagen. En mer rotete hage er bra for insektlivet.
  • Plant flere frukttrær og bærbusker – alt med pollen og nektar er bra.
  • Unngå giftige insektmidler i hagen.
  • Kjøp gjerne økologisk eller kortreist mat.
  • Skru av utelys, velg belysning som ikke sper lyset utover og oppover.
  • Skaff deg gjerne et insekthotell.

HUMLE: Kløverhumle (Bombus distinguendus) anses å være sterkt truet. Arnstein Staverløkk, Norsk institutt for naturforskning (lisens CC BY 3.0)

Hun oppfordrer oss dessuten til å bli mer oppmerksomme på at intensivt jordbruk og skogbruk er en stor trussel. Å sørge for mer dødt trevirke som viktig levested for insekter i skogen, er også viktig.

Forskeren utfordrer politikerne til å få øynene opp for insektenes viktige rolle i samfunnet vårt.

– Insektene må inn i arealplaner og offentlige utredninger, jordbruksforhandlinger og statsbudsjetter.

BILLE: Toflekkpraktbille (Agrilus biguttatus) vurderes som sterkt truet. Arnstein Staverløkk, Norsk institutt for naturforskning (lisens CC BY 3.0)

VINGER: Tovinger (Diptera) er en av de største insektordenene i Norge, trolig over 6000 arter. Over 300 av dem er truet. Hallvard Elven, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (lisens CC BY 3.0)

VEPS: Sekstannet gullveps (Chrysis questris) er sterkt truet. Arnstein Staverløkk, Norsk institutt for naturforskning (lisens CC BY 3.0)

– Hvorfor er insektene viktige?

– Vi trenger insektene til pollinering, nedbrytning og jorddannelse. Vi trenger insekter som mat for andre dyr.

En dramatisk reduksjon i antall insekter kan skape dominoeffekter ingen kan forutse konsekvensene av, mener Sverdrup-Thygeson. Vi risikerer at utfordringene med rent vann, nok mat og god helse til alle blir enda større enn i dag, påpeker hun.

Forskeren sier at det pågår en forflatning av artsmangfoldet. Det vil si at mengder av lokale arter ender med å dø ut. Noen få arter vi gjerne tenker på som skadedyr, blir de store vinnerne, for eksempel bladlus eller kakerlakker.

«GRØNT TAK»: På dette bildet viser ingeniør Knut M. Møen i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) frem Norges mest omfattende forsøksanlegg for «grønt tak». I 2018 ble det satt i drift ved MNBU i Ås. Lise Åserud, NTB scanpix

Gi blomstene plass!

Som Aftenposten skrev nylig, skal regjeringen nå starte en kartlegging av insekter til våren.

Miljødepartementet oppfordrer også matprodusenter til å redusere bruk av sprøytemidler, men også til å la det stå igjen kantsoner for blomsterplanter som er viktig insektmat. De kan søke om tilskudd til å så kløver og honningurt, som humler, bier og sommerfugler trenger.

Dessuten oppfordres matprodusenter til å:

  • La gamle trær stå.
  • Ikke fylle igjen gårdsdammer.
  • Beholde åpne bekker.
  • Fjerne kanadagullris, tromsøpalme og lupiner som fortrenger opprinnelige planter.