Regjeringen kan tvinge lovbrytere til å betale avgift for voldsofre

I 1995 fremmet Frp første gang et forslag om et voldsofferfond finansiert av lovbrytere. Etter 24 år kan det bli realisert.

Publisert: Publisert:

FARTSBØTER: Regjeringen skal avgjøre om en fartsovertredelse også skal føre til at man må betale en avgift til et voldsofferfond. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

I den ferske regjeringserklæringen slås det fast at H, Frp, V og KrF vil «utrede og vurdere et kriminalitetsofferfond etter svensk modell». Det samme står i den ett år gamle Jeløya-erklæringen. Forskjellen er at regjeringen nå er sikret flertall for et slikt fond.

Det var daværende stortingsrepresentant Jan Simonsen (Frp) som i 1995 fremmet et forslag om å etablere et fond som skulle gi direkte eller indirekte støtte til voldsofre. Bakgrunnen var at Sverige hadde vedtatt et tilsvarende fond året før.

FORSLAGSSTILLER: Tidligere stortingsrepresentant for Frp, Jan Simonsen, foreslo i 1995 første gang et voldsofferfond finansiert av lovbrytere. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Simonsen og Frp fikk støtte fra alle andre partier og Stortinget ba regjeringen om å utrede et slikt fond.

Ble aldri noe av

I 2012 gjorde Stortinget et tilsvarende vedtak. Da sa daværende justispolitisk talsmann for KrF, Kjell Ingolf Ropstad, at han gledet seg til at Norge skulle få et offerfond.

– Vi er gode på kriminalomsorg. Nå må vi bli enda bedre også på offeromsorg, sa Ropstad.

Likevel er det aldri blitt realisert.

Hovedårsaken er finansieringen av fondet. Hvis fondet skal få inntekter som monner, kan ikke avgiften bare betales av voldsutøvere. Også mindre forseelser, som å kjøre for fort, kan føre til krav om betaling av en avgift til fondet.

Mange har ment at det er urimelig å kreve bidrag til voldsofferfondet fra dem som begår forseelser mot veitrafikkloven.

PROMILLE: Blir en bilfører tatt med promille, vil det i fremtiden trolig også bety pålegg om å betale en avgift til voldsofferfondet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Koster svenske lovbrytere 44 millioner kroner

I Sverige må alle som er idømt straff, eller som har fått et forelegg for et forhold som etter loven kan medføre fengselsstraff, betale 800 svenske kroner til fondet. De som avtjener sin straff med elektronisk fotlenke må betale en avgift på 80 kroner dagen, men ikke mer enn totalt 9600 svenske kroner.

Lederen av Brottsofferfonden i Sverige, Ulf Hjerppe, sier at de i 2018 fikk inn nesten 44 millioner svenske kroner. Pengene brukes til en indirekte støtte til voldsofre. Det betyr støtte til forskning, organisasjoner, kampanjer og arrangementer.

Han understreker at det kun betales én avgift pr. dom, selv om domfelte er skyldig i flere forhold.

Voldsoffererstatning finansieres i Sverige, som i Norge, med bevilgninger over statsbudsjettet

Foreslo avgift på 1150 kroner

Et voldsofferfond ble utredet av et regjeringsoppnevnt utvalg i 1997. De foreslo en avgift tilsvarende et rettsgebyr. Det er i dag på 1150 kroner. Utvalget foreslo å pålegge alle som blir ilagt en straffereaksjon for en straffbar handling å betale avgift til fondet.

Det inkluderte alle som har vedtatt forelegg eller bøter, alle som er idømt rettighetstap i stedet for annen straff, alle som er idømt betinget eller ubetinget fengsel og samfunnstjeneste.

Ifølge Statistisk sentralbyrå var det 259.000 personer som var skyldige i 290.000 lovbrudd i 2016. 217.000 av disse var forenklede forelegg. Det er bøter som vedtas på stedet og omfatter særlig trafikkforseelser og mindre alvorlig smugling.

Hvis regjeringen følger opplegget fra utvalget, betyr det at 259.000 personer hver må betale 1150 kroner i avgift. Det vil i tilfelle gi en årlig inntekt til voldsofferfondet på nesten 300 millioner kroner.

Av disse 259.000 personene, gjorde 200.000 seg skyldige i trafikkforseelser. Den dominerende forseelsen er å kjøre for fort. Hvis alle med trafikkforseelser fritas for avgift til offerfondet, vil inntekten reduseres til 68 millioner kroner.

Som nevnt var det også i den ett år gamle Jeløya-erklæringen enighet om et voldsofferfond. Justisdepartementet svarer ikke på spørsmål om noe er gjort med saken det siste året.

Publisert: