Venstre er mislikt av sine egne velgere

Hver åttende Venstre-velger misliker nå partiet. Venstres popularitet har falt kraftig de siste fire årene, også blant Høyre-velgere.

DYSTRE TALL; Nestleder Terje Breivik og leder Trine Skei Grande har startet valgkampen. Men BTs sympatibarometer viser at Venstre har en fallende kurve på alle fronter, også blant sine egne velgere. Elias Dahlen

De stemte Venstre i stortingsvalget for fire år siden. Men spør du dem hva de synes om partiet i dag, svarer de at de misliker det.

Overraskende mange tilhører denne kategorien, viser sympatibarometeret som BT har laget i samarbeid med Norsk medborgerpanel.

Hele 12 prosent av dem som stemte Venstre for fire år siden, svarer nå at de misliker partiet. Det tilsvarer hver åttende Venstre-velger. 18.500 velgere har altså snudd helt rundt på sitt forhold til partiet.

OBS: Du kan selv undersøke hva alle partiers velgere mener om alle andre partier. Skift parti på de to rullegardinene i grafikken over.

– Det er et tall som er med å understreke den fallende tendensen vi har hatt på meningsmålingene. Men det viser også hvor viktig det er for oss å gjøre en god valgkamp, sier Venstre-nestleder Terje Breivik.

Kun ett annet parti har opplevd et tilsvarende frafall blant egne velgere - nemlig Miljøpartiet De Grønne. Samtlige andre stortingspartier har langt mer lojale velgere som fortsatt liker eget parti.

I Senterpartiet, for eksempel, er det bare hver 33. velger som har snudd sin sympati til partiet.

Les også

Mer fra sympatibarometeret: KrF og Venstre vil sitte i regjering sammen. Men velgerne deres liker ikke hverandre.

– Historisk gjennomslag

Breivik mener at Venstre ikke har klart å kommunisere godt nok hvor stort gjennomslag de har hatt som støtteparti til regjeringen.

– Få velgere har hatt bedre valuta for stemmegivingen sin i 2013 enn de som stemte Venstre, hevder han.

– Hvordan det?

– Vi har hatt et stort gjennomslag for vår politikk, både i statsbudsjettene og ellers. Det gjelder klima, næringspolitikk, grønn vekst, kamp mot barnefattigdom, og vår kunnskapspolitikk. Man må langt tilbake i historien for å finne noe lignende.

– Men det er det tydeligvis mange Venstre-velgere som ikke bryr seg om?

– Vi har velgere som stiller store krav til partiet. Det har vi alltid hatt, og det er litt av det som gjøre det kjekt og spennende å være Venstre-politiker.

– Men er det ikke frustrerende også, dersom dere har fått til så mye som du sier?

– Nei, dette er et sosialliberalt partis posisjon. Vi kombinerer det beste fra to verdener, fra blått og rødt. Det gjør at vi har en krevende profil, men jeg mener jo også at vi har den beste politikken.

Sviktes over hele linjen

Men Venstres problemer handler ikke bare om egne velgere som vender partiet ryggen. Mens Venstre tidligere har vært manges «nummer to»-parti, det vil si partiet de kunne tenkt seg å stemt på dersom førstevalget ikke fantes, tyder sympatibarometeret på at stadig færre har Venstre på listen over aktuelle partier.

I hvert fall har sympatien for partiet vært jevnt fallende hele den siste stortingsperioden, blant velgere av alle partier.

Mens det var 40 prosent av alle velgere som svarte at de likte Venstre for fire år siden, er andelen sunket til 24 prosent nå. Omvendt er andelen som misliker Venstre økt fra 29 til 49 prosent.

– Det betyr jo at partiet har færre potensielle velgere. De færreste vil vel stemme på et parti de sier at de misliker, sier professor Elisabeth Ivarsflaten, som er ansvarlig for Norsk medborgerpanel, der BT har hentet dataene fra.

Aller sterkest er utviklingen mot Venstre blant velgere i Senterpartiet og Arbeiderpartiet. I begge partiene var det flest som likte Venstre ved valget i 2013. Nå er det et overveldende flertall av velgerne som misliker partiet.

Les også

Frøy Gudbrandsen: Slik har vi endret mening

Høyre har Venstre i vrangstrupen

Det bekymrer neppe den sittende Venstre-ledelsen så mye, siden partiet har landsmøtevedtak på at de ikke vil sitte i regjering med de to partiene. Men at også Høyres velgere har fått Venstre i vrangstrupen, burde kanskje bekymre mer.

I 2013 var det bare hver femte Høyre-velger som mislikte Venstre. Nå er det over halvparten.

Grafen viser en stor knekk mellom høsten 2015 og våren 2016. Da økte andelen Høyre-velgere som misliker Venstre med 16 prosentpoeng på et halvår.

Budsjettkrangelen kostet

Samme høst var det svært harde budsjettforhandlinger, der Høyre måtte true med kabinettspørsmål for å få Venstre til å godta den såkalte bilpakken. Til gjengjeld fikk Venstre gjennomslag for plastposeavgiften. Alle parter sa etter budsjettspetakkelet i november 2015 at prosessen måtte evalueres og bli bedre neste år, men også året etter brøt Venstre budsjettforhandlingene.

– Oppleves dere som et for krevende støtteparti, Breivik?

– Det har nok vært mer oppmerksomhet rundt støy og bråk, særlig i budsjettsammenheng, enn på at alt det vi har oppnådd. Vi må ta vår del av skylden for det som skjedde i budsjettforhandlingene. Samtidig viser jo det at vi har kjempet hardt for å få gjennomslag for den politikken våre velgere har stemt på.

– Mange har sagt at Venstres håp er at Høyre-velgere stemmer taktisk på dere å sikre fire nye år med Erna Solberg som statsminister. Viser ikke disse tallene at det er ganske få Høyre-velgere som kunne tenke seg det?

– Vi har ikke noen sånn taktikk, for vi vet at vi kan ta like mange velgere fra Ap og venstresiden som fra Høyre. Vi er i sentrum. Men det er klart at for dem som er opptatt av at Erna skal fortsette som statsminister, blir Venstres oppslutning veldig viktig.