«Da vi satt i regjering, i 2003, brukte kommunene to og en halv gang så mye penger på å bygge sykehjemsplasser som det vi gjør i dag»

Den store eldredebatten på TV2 inneholdt mange interessante faktapåstander. faktasjekk.no har ettergått noen av dem, blant annet denne:

— Da vi satt i regjering, i 2003, brukte kommunene to og en halv gang så mye penger på å bygge sykehjemsplasser som det vi gjør i dag, sa Erna Solberg.

Rett metode

Vi spurte Høyre om dokumentasjon. De viste til tall fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database. SSB registrerer blant annet kommunenes brutto investeringsutgifter for pleie og omsorg.

Høyre sendte oss tall oppsummert for hver kommune. De hadde justert dem for inflasjon, slik at 5,9 milliarder kroner brukt i 2003 er lik 6,8 milliarder brukt i 2012. (Høyre brukte konsumprisindeksen og inflasjonsjusterte etter 2013-tall. Fordi 2013 ikke er over, opererer vi med hele år og avslutter serien i 2012.)

Med Høyres regnestykke var kommunenes investeringsutgifter ganske nøyaktig 2,5 ganger høyere i 2003 enn i 2012. Metoden er rett, men er tallene Høyre regner på, riktige?

Feilkilde 1

Statistisk sentralbyrå skriver i en e-post til faktasjekk.no at Høyre har brukt kommunekassetall. SSB anbefaler å bruke konserntall istedenfor.

«Konserntall gir generelt et riktigere bilde enn kommunekassetall. De inkluderer litt mer av kommunal produksjon, særlig for de kommuner som organiserer tjenestene i kommunale foretak eller interkommunale selskap (IKS)», skriver Kristina Storeng i SSB.

Kommunale foretak og interkommunale selskap er andre måter å organisere offentlige tjenester på, og det er blitt flere slike organisasjoner i Kommune-Norge de siste årene. Kostras konserntall inkluderer disse, det gjør ikke tallene Høyre har brukt.

Feilkilde 2

SSB peker også på en annen unøyaktighet i Høyres tall: Høyre har summert alle kommuner fremfor å bruke SSBs landsestimat. Noen kommuner kan det mangle tall for, uten at det betyr at de har investert kroner null. For disse kommunene beregner SSB et utgiftsestimat som inkluderes i landsgjennomsnittet.

Tallene Høyre har sendt oss, har mange huller. For eksempel mangler det tall for Sørum kommune fra 2004 til 2013, og det mangler tall for Høyanger fra de to siste årene.

«Særlig ved foreløpige KOSTRA-tall 15. mars er det en del kommuner som mangler. Summering av de kommuner som har rapportert, vil da gi et for lavt totaltall. Derfor estimeres verdier for de manglende for å gi nasjonale tall», skriver Storeng i SSB.

Feilkilde 3

Tallene SSB har samlet inn, inneholder mer enn utgifter til bygging av sykehjemsplasser. De inneholder «...også investeringer innenfor de andre pleie- og omsorgsfunksjonene. Når det er sagt, er det aller meste av investeringene knyttet til institusjonsbygg/sykehjem», skriver SSB.

Utgiftene til sykehjemsplasser er derfor noe lavere år for år enn tallene forteller, men basert på SSBs svar antar vi at denne feilkilden ikke er så stor. Så sant feilmarginen er noenlunde lik fra år til år, vil heller ikke det påvirke størrelsesforholdet mellom 2003 og 2012. Når vi tar hensyn til alle disse feilkildene og sammenlikner konserntall justert for inflasjon, slik Høyre har gjort, var investeringene i 2003 ikke 2,5 ganger, men 2,18 ganger så store som i 2012. ## Feilkilde 4

Men det er enda et element i Høyres regnestykke som kan diskuteres: De har brukt konsumprisindeksen (KPI) for å justere for inflasjon.

Det er helt riktig å inflasjonsjustere tallene for å kunne sammenlikne 2003 med 2012, bekrefter professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole.

Så blir spørsmålet hvilken indeks en skal bruke. Dersom en skal beregne byggekostnader, anbefaler SSB ikke å bruke konsumprisindeksen. KPI omfatter for eksempel prisøkning på varer importert fra Kina. Slike varer har hatt en langt lavere prisvekst enn boliger i Norge.

Det finnes ingen egen indeks for å beregne kostnader for næringsbygg i offentlig regi. Det nærmeste vi kommer, og den SSB anbefaler, er byggekostnadsindeksen for boligblokker.

Når vi inflasjonsjusterer ved hjelp av denne indeksen, ser vi at Høyres første feil (bruk av tall som ikke inkluderte kommunale foretak) blir mer enn oppveid. Da viser det seg at kommunene i 2003 brukte 2,65 ganger så mange penger på investeringer i pleie og omsorg som i 2012. Til slutt kan vi nevne at investeringsutgifter har det med å svinge. I 2005, mens Høyre fortsatt satt i regjering, var investeringsnivået bare halvparten av hva det hadde vært i 2003.

RIKTIG REGNET? Minus og minus gir pluss, lærte vi på skolen. Hvordan står det til med Erna Solbergs regnestykke over sykehjemsbygging? HÅVARD BJELLAND (ARKIV)


Rate: Feil

Påstand: «Når vi satt i regjering, i 2003, brukte kommunene to og en halv gang så mye penger på å bygge sykehjemsplasser som det vi gjør i dag»

Kilde for påstand: Erna Solberg (H) i TV2s partilederdebatt 21. august 2013

Vår konklusjon: Det er en rekke feilkilder i Høyres regnestykke. Et sentralt spørsmål er hvordan det bør justeres for inflasjon. Hadde vi målt hvor mye de fikk for pengene, ville svaret blitt byggekostindeksen. Solbergs utsagn handler imidlertid om hvor mange penger som ble brukt. Derfor bruker vi konsumprisindeksen, som Høyre også selv har gjort, og finner at det ble brukt 2,18 ganger så mye i 2003 som i 2012. Det er fortsatt en betydelig forskjell mellom årene, men Solberg har ikke dekning for utsagnet sitt.

Vurdert av: Tor Olav Mørseth, nyhetsredaktør