Databruk gir ikke flinkere elever

Økt tilgang på datateknologi i klasserommet og hjemme gjør ikke automatisk elever bedre på skolen. Norske elever er kroneksempelet.

DATABRUK: Norge ligger konsekvent i toppsjiktet når det gjelder tilgang på datautstyr og bruk av data og internett. Likevel scorer Norge fremdeles, i likhet med Sverige og Danmark, litt under gjennomsnittet for OECD-landene på PISA-testene. ILLUSTRASJONSFOTO: SCANPIX

NTB

En fersk rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) sammenligner de digitale ferdighetene hos 15-åringer 64 land i 2009 og 2012. Rapporten viser tilgang på og bruk av datamaskiner og internett hjemme og på skolen, og ser dette i sammenheng med PISA-resultater for digitale ferdigheter i matematikk og lesing.

— Resultatene viser ingen forbedring i elevenes resultater i land som har investert kraftig i IKT til undervisning, er en av hovedkonklusjonene.

Scorer under PISA-snittet

Norge ligger konsekvent i toppsjiktet når det gjelder tilgang på datautstyr og bruk av data og internett. Hele 92 prosent bruker datamaskiner på skolen, 84 prosent har tilgang på tre eller flere datamaskiner privat og 69 prosent bruker internett til å skolearbeid, både på skolen og hjemme.

Tre av fire norske elever brukte datamaskin i mattetimene måneden før PISA-prøven, ingen andre land var i nærheten av så høy bruk. Likevel scorer Norge fremdeles, i likhet med Sverige og Danmark, litt under gjennomsnittet for OECD-landene på PISA-testene. Det poengteres imidlertid at de uendrede norske snittresultatene fra 2009 til 2012 skjuler en betraktelig endring. Elevene som gjorde det dårligst i 2009 er blitt dårligere, mens de flinkeste elevene gjorde det enda bedre i 2012.

— Gjør dem neppe smartere

OECD mener en hovedårsak til at resultatene uteblir er feil eller dårlig bruk av den tilgjengelige teknologien:

— Hvis elevene bare klipper ut ferdige svar med smarttelefonen og limer inn et annet sted, er dette en prosess som neppe gjør dem smartere.

I noen land ser det ut som digitale kunnskaper blir dårligere med høy tilgang på teknologisk utstyr:

— Å bygge opp begrepsforståelse og tenkning på høyere nivå krever tett samspill mellom lærer og elev, og teknologi vil i noen tilfeller distrahere denne verdifulle menneskelige kontakten.

Norge, Belgia og Danmark nevnes som unntak. Der finner forskerne en positiv sammenheng mellom høy bruk av datautstyr i mattetimene og gode resultater i digital matematikk.

Mye tilgang, lite bruk

Til tross for at norske elever sier de har tilgang til internett og utstyr på skolen, ligger Norge oppsiktsvekkende langt nede på lista over antall minutter 15-åringene faktisk bruker muligheten.

I Australia bruker elevene daglig i snitt 58 minutter på internett på skolen. Danmark ligger på andreplass med 46 minutter, Sverige på 4 plass med 39 minutter.

Norge kommer på delt 15. plass med 24 minutter internett i skolen i snitt hver dag. Det er etter land som Costa Rica og Mexico, som har langt lavere tilgang til utstyr. Det er altså ikke noen automatikk i tilgang på utstyr og bedring i resultater.

Har ikke knekt koden

Her ligger også den største skuffelsen, ifølge forskerne:

— Tilføring av teknologi er ikke til særlig hjelp når skillet mellom bemidlede og ubemidlede elever skal utjevnes. Å sørge for grunnleggende ferdigheter i lesing og matematikk synes å gjøre mer for å skape like muligheter i en digital verden enn det som kan oppnås ved å utvide tilgang til avansert teknisk utstyr.

OECD mener er utdanningsinstitusjonene generelt ikke har knekt koden for hvordan dagens teknologi best kan nyttiggjøres i klasserommet.

— Teknologi fra det 21. århundret er lagt inn i pedagogisk praksis fra det 20. århundre, påpekes det.