Politiet vil undersøke hatmeldingene som er sendt til AUF-erne

AUF-erne anmeldte aldri mange av hatmeldingene de fikk. Nå vil hatkrimgruppen i Oslo politidistrikt undersøke dem.

Monica Lillebakken leder Oslo-politiets hatkrimgruppe. Hun ønsker å avdekke mørketall. Paal Audestad

Nina Selbo Torset

Syv år etter terrorangrepet på Utøya mottar overlevende og AUF-topper drapstrusler og hets. I denne ukens A-magasinet står flere Utøya-overlevende frem. Alle har opplevd hatmeldinger eller sjikane. Likevel er bare noen få saker anmeldt.

– Blant AUF-ere er det en alminnelig oppfatning at «sakene blir henlagt, så vi gidder ikke å anmelde». Det er synd, sier Frode Elgesem til A-magasinet.

Han var koordinerende bistandsadvokat under rettssaken mot Anders Behring Breivik i 2012.

Fordi få av sakene er anmeldt, har politiet gjennom å lese Aftenposten de siste dagene for første gang lest innholdet i enkelte av hatmeldingene. Politiet reagerer på det de har fått lese.

– Mange av disse meldingene er svært grove og rene drapstrusler, sier politiførstebetjent Monica Lillebakken i Oslo politidistrikt til Aftenposten.

Hør AUF-erne lese opp noen av meldingene de har fått:

Vil undersøke om meldingene er straffbare

Lillebakken leder hatkrimgruppen til politiet i hovedstaden. Hvert år siden gruppen ble opprettet i 2014 har de vært åpne om sin bekymring for store mørketall.

Det er én av grunnene til at hatkrimgruppen nå rekker ut hånden til AUF og ber om å få oversendt hatmeldingene som medlemmene har mottatt.

– Politiet jobber med å få ned mørketallene, som vi antar er store, når det gjelder hatkriminalitet. Vi ønsker å undersøke om det ligger straffbare forhold her som ikke er anmeldt, og som bør anmeldes, sier Lillebakken.

– Et demokratisk problem

Utøya-overlevende og AUF-ere har fortalt A-magasinet at de ikke har anmeldt mange av hatmeldingene, blant annet fordi de antar at politiet henlegger sakene. Lillebakken sier de ønsker at de som blir utsatt for hatefulle ytringer eller trusler anmelder dette til politiet.

– Det er viktig å få belyst omfanget av denne type kriminalitet.

Hun sier meldinger som inneholder trusler og/eller diskriminerende og hatefullt innhold ikke har noe med ytringsfrihet å gjøre.

– Det må være en enorm belastning å motta slike meldinger. Det vil både kunne skape en utrygghetsfølelse hos den enkelte, samtidig som at prisen for å være politisk aktiv kan bli så stor, at enkelte trekker seg. Da har vi et demokratisk problem.

Så langt i år har Oslo politidistrikt registrert 51 saker som gjelder hatefulle ytringer. I 2017 hadde de 198 saker totalt.