«Det er altså blitt fire nye byråkrater hver eneste dag under hans regjering»

BYRÅKRATER? Hvis Frps tall skal stemme, må alle nyansatte ved universitetene være byråkrater. Her fra seremonien hvor avtroppende rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, overlot stafettpinnen til Dag Rune Olsen. TOR HØVIK (ARKIV)

Byråkratiet øker. Det er en kjensgjerning. Men hvor mye? På radioen 2. september hevdet Siv Jensen at det er blitt fire nye byråkrater hver eneste dag under Jens Stoltenbergs regjering.

Dette er en vanskelig sak å faktasjekke. For hva er en byråkrat? Hva skiller en byråkrat fra andre offentlig ansatte? Er det forskjell på statlige og kommunale byråkrater? Og noen ansatte er kanskje delvis byråkrater, mens de også har helt andre oppgaver i sin jobbeskrivelse?

Artikkel i Aftenposten

For i det hele tatt å kunne sjekke Jensens påstand, må vi konkretisere hvilket kildemateriale hun sikter til.

Frp sendte oss dokumentasjon i form av en Aftenposten-artikkel fra oktober 2012. «Ansetter flere byråkrater enn leger og politifolk», rapporterte avisen. Den sentrale faktapåstanden, som Aftenposten formidlet uten kildedokumentasjon, var: «Antallet ansatte i departementene og underliggende etater har økt fra 84.000 til 95.000 fra 2005 til 2012.»

Da Jensen satt i NRKs studio 2. september, hadde Stoltenberg styrt i 2877 dager. Hvis vi legger Aftenpostens tall til grunn, hadde antall ansatte i departementer og underliggende etater økt med 3,8 hver dag siden han ble statsminister 17. oktober 2005. Men hva inneholder tallene? Vi kontaktet Aftenposten og fikk vite at kilden for regnestykket var hentet fra et brev Finansdepartementet hadde sendt til finanskomiteen 17. oktober 2012. Det inneholder årsverkutvikling for departementene og for såkalte underliggende virksomheter. Brevet er vedlagt i vår kildeliste.

Regnefeil

Dette brevet inneholder minst én regnefeil. I totalen står det at antall årsverk i departementene var 3772 i 2005. Når vi summerer Finansdepartementets tall, finner vi 3952 årsverk. Så sant tallene for hvert departement er korrekte, betyr det at økningen ikke har vært 534 nye medarbeidere i departementene, som Aftenposten skriver, men 353 årsverk. I et brev fra statsråd Rigmor Aasrud i sommer hevdet hun at økningen fra 2005 til 2012 var 287 årsverk i departementene.

«Veksten var faktisk større under Bondevik II regjeringen enn under Stoltenberg II», skrev Aasrud.

De ulike størrelsene kan ha sammenheng med hvilken tidsperiode man regner fra. Tallene Aftenposten refererte til, var oppdatert 1. mars 2012. I vårt regnestykke bruker vi disse tallene, siden det er disse Frp indirekte viste til. Men vi justerer for regnefeil og legger til grunn at departementene økte bemanningen med 353 årsverk.

Er alle byråkrater?

Det er relativt enkelt å stemple departementsansatte som «byråkrater», selv om sikkert ikke alle vil føle de passer til betegnelsen. Verre blir det når vi skal se på de underliggende etatene.

Finansdepartementets tall tar med mange forskjellige stillinger i staten. For eksempel forteller tallene at antall årsverk økte med 4360 ved universitetene. Men er de alle byråkrater? Er en som underviser studenter, en byråkrat?

Hvis vi legger til grunn at en byråkrat er en som er ansatt innen administrasjon, må vi skille ut disse fra statistikken. Vi tok kontakt med Kunnskapsdepartementet for å finne ut hvor mange av nyansettelsene ved universiteter og høgskoler som er administrativt ansatte. Det viser seg at universitetene har fått 1146 nye årsverk i administrasjon, høgskolene har fått 431 administrative årsverk. (Universitetene i Agder og i Bodø var høgskoler i 2005. Her er de regnet med i universitetsstatistikken.)

Politi og kriminalomsorg

Er en fangevokter en byråkrat? Vi antar at Frp i hvert fall ikke mener dette. Vi gikk gjennom Kriminalomsorgens statistikk for 2007-2012 og fant ut at 490 var administrativt ansatte i 2012. Hvis vi legger til grunn at forholdstallet mellom administrasjon og total bemanning var den samme i 2005, betyr det at antall byråkrater i Kriminalomsorgen har økt med 76 årsverk siden 2005, ikke 461, som den opprinnelige statistikken viste.

Politiet fikk 680 flere stillinger fra 2005 til 2012, viser statistikken. «Stort sett sivilt ansatte», skriver Aftenposten. Vi fikk tilsendt statistikk fra Fornyings— og Administrasjonsdepartementet som viser alle stillinger i politiet i perioden. Vi luket ut rene politistillinger, men lot for sikkerhets skyld politiadvokatene få være «byråkrater». Når disse er inkludert, økte antall byråkrater i politiet med 539 fra 2005 til 2012. Med disse justeringene viser våre beregninger at vi har fått 2,8, ikke fire statlige byråkrater hver dag under Stoltenberg.

Det trenger heller ikke være en endelig fasit. Økningen på 7431 årsverk innebærer at alle nyansatte i prestestanden, i vegvesenet, i toll- og avgiftsetaten, i domstolene, Nav, BUF-etat og en rekke andre statlige organer er «byråkrater».

Trolig er derfor byråkratstanden enda mindre. Vi har brukt en svært vid definisjon, men klarer likevel ikke å bekrefte fire om dagen-påstanden til Frp.


Rate: Feil

Påstand: «Det er altså blitt fire nye byråkrater hver eneste dag under hans regjering»

Kilde for påstand: Siv Jensen (Frp) i Politisk kvarter på P2 2. september 2013

Vår konklusjon: Siv Jensen kan ikke lastes for regnefeil i brevet fra Finansdepartementet, men selv om vi ser bort fra denne tabben (den utgjør bare en liten forskjell), var påstanden en overdrivelse. Fangevoktere, universitetslektorer og politibetjenter kan umulig defineres som byråkrater. Hensikten med faktasjekk.no er å avsløre politikernes misbruk av tall og statistikk. Og det er nettopp det som har skjedd her. Byråkratiet har nok økt, men Jensen gir åpenbart et fordreid bilde av utviklingen de siste årene.

Vurdert av: Gard Steiro, sjefredaktør