– Klimagassutslipp bidro til rekordsommeren

Hetebølgen og tørken i fjor sommer forklares med en svekket jetstrøm, men knyttes også til menneskeskapte klimaendringer.

Det fremgår av en ny rapport fra Meteorologisk institutt som ble presentert fredag.

Forskere og meteorologer har sett nærmere på årsaker til, og konsekvenser av, tørkesommeren fra mai til juli 2018.

Konsekvensene av hetebølgen ble dramatiske en rekke steder. Jordbruket ble hardt rammet, særlig fordi tørken begynte allerede i mai. Mange bønder måtte slakte dyr som direkte følge av fôrmangel.

Skogbranner og tomme brønner

«Den høye fordampningen og den nedbørfattige våren gjorde at jord og bekker tørket ut og at grunnvannstanden og vannføringen ble rekordlav», heter det i rapporten.

Fjorårssommeren ble også den mest ekstreme skogbrannperioden i Norge noensinne.

Folk i Sør-Norge fikk også føle konsekvensene i form av tomme brønner, økte strømpriser og skader på økosystemer.

Væråret ga seg utslag i et utall rekorder, deriblant 38 fylkesrekorder. Rundt 60 målestasjoner satte dessuten ny rekord for middeltemperatur i perioden mai-juli.

At bergensere og andre vestlendinger på seinsommeren og høsten fikk svi i form av nedbørsrekorder, er ikke tema i rapporten.

Knyttes til klimaendringer

Spørsmålet mange stiller seg er om slike tørkesomre kan knyttes til menneskeskapte utslipp av drivhusgasser og påfølgende klimaendringer.

Svaret er ja, ifølge den nye rapporten fra Meteorologisk institutt.

«Menneskeskapte klimagassutslipp gir stadig stigende globale temperaturer. Selv om temperaturene svinger en del fra år til år, vil de naturlige variasjonene komme på toppen av den gradvis stigende temperaturen. Dermed blir temperaturtoppene stadig høyere, noe som igjen gir flere hetebølger og flere varmerekorder, heter det i rapporten.

Rapporten slår også fast at flere av hetebølgene i Europa på 2000-tallet kan knyttes til klimaendringer.

– Doblet risiko

«Risikoen for å få en hetebølge som den vi hadde i 2018 i Nord-Europa er funnet å være mer enn dobbelt så stor med menneskeskapte klimaendringer som den ville vært uten», skriver forskerne.

En av hovedgrunnene til den langvarige tørkeperioden i 2018 var at den såkalte jetstrømmen var svekket og tok en nordlig bane.

Jetstrømmen er en rask, smal luftstrøm høyt oppe i atmosfæren som ligger ved polarfronten, som er grensen mellom kald polarluft og varmere luft i sør. På denne grensen dannes lavtrykkene.

– Jetstrømmen som vanligvis bringer med seg nedbør fra vest innover våre områder ble altså holdt på avstand i fjor sommer, og på toppen av dette fikk vi et vedvarende høytrykk som opprettholdt det varme og tørre været i Skandinavia, skriver klimaforskerne.

Det er mulig at klimaendringene påvirker jetstrømmen direkte, men forskerne vil gjøre flere studier for å studere en mulig kobling.

Tre grader over normalen

Selv om den offisielle sommersesongen er fra juni til august, fokuserer rapporten først og fremst på perioden fra mai til juli. Begrunnelsen er at det var i disse månedene den ekstremt varme og tørre perioden fikk store konsekvenser. Gjennomsnittstemperaturen for månedene mai til juli 2018 var hele 3,1 grader over normalen for perioden 1961–1990. Denne sommerperioden ble den varmeste siden de nasjonale målingene startet i 1900.

Snitttemperaturen for hele landet i den offisielle sommerperioden juni, juli og august endte 1,8 grader over normalen, noe som er den sjette varmeste sommeren i en måleserie som går tilbake til 1900.

Hvor mye nedbør vi vil få med klimaendringene, avhenger av hvilken landsdel man er bosatt i. På den ene siden fører et varmere klima til mer fordamping. Det gir tørke noen steder, mens den økte luftfuktigheten vil falle ned som mer nedbør andre steder, fremgår det av rapporten. Tidligere studier har konkludert med at Vestlandet ligger an til å bli enda våtere, og at mye av denne økte nedbøren vil komme som kraftige og stadig mer intense regnskyll.