Nygaard-saken: Nå handler det om Iran-sporet

Politiet peker på en TV-dokumentar fra 2008 når de sikter flere personer for attentatet på William Nygaard i 1993.

Publisert: Publisert:

ÅSTED: William Nygaard overlevde å bli truffet av tre skudd i ryggen utenfor sitt hjem i Dagaliveien i Oslo, i 1993. Foto: Helge Mikalsen

  • Sveinung Berg Bentzrød
  • Jan Gunnar Furuly
  • Frode Sætran

Dokumentaren til TV 2 peker på en iraner som mulig gjerningsmann, skriver Aftenposten.

Kripos har siktet flere personer for drapsforsøk på William Nygaard (75) og etter en paragraf som åpner for 21 års fengsel for dem som med makt «setter betydelige samfunnsinteresser i fare». Påtalemyndigheten mener at ytringsfrihet er en betydelig samfunnsinteresse.

Torsdag er det 25 år siden daværende forlagssjef Nygaard ble truffet av tre skudd utenfor hjemmet sitt i Dagaliveien på vestkanten i Oslo. Attentatet den 11. oktober 1993 fant sted fire og et halvt år etter at Aschehoug forlag utga forfatter Salman Rushdies omstridte bok «Sataniske vers».

Torsdag denne uken ville forbrytelsen ha vært foreldet. I stedet sørger siktelsene for at gjerningsmennene, om de blir tatt, fortsatt kan bli dømt.

Foreldelsesfristen er 25 år hvis drapsforsøket rammes av paragraf 99a i den gamle straffeloven, men kun 15 år dersom det behandles som kun drapsforsøk.

Les også

Frode Bjerkestrand: Dette bør være mer enn et taktisk grep i etterforskningen.

SAMMEN: William Nygaard og Salman Rushdie i 1999. Foto: Knut Erik Knudsen

Nygaard: Må avdekke forbindelsene til det iranske regimet

– Jeg er ikke så opptatt av at gjerningsmennene skal straffes, men jeg vil vite hvem de var og hvilket miljø det var som sto bak. Jeg vil vite hvilke forbindelser de eventuelt har til det iranske regimet, sier William Nygaard til NRK.

Les også

Flere er siktet for drapsforsøket på forlagssjef William Nygaard i 1993

TV-dokumentar sentral

Kripos peker selv på dokumentaren på TV 2 i 2008 som utslagsgivende for den nye utviklingen i saken. I dokumentaren gjennomgår den kjente gravejournalisten Odd Isungset, som også har jobbet for NRK i mange år, attentatsaken.

Han lar den munne ut i en klar hentydning til en iraner som i 1993 var 27 år gammel og hadde flyktningstatus. Denne mannen skal i dag oppholde seg i utlandet.

Iraneren skal være svært lik tegningen som ble laget på bakgrunn av vitneobservasjoner fra Dagaliveien i 1993, og vedkommende skal ha hatt slektninger med posisjoner i Irans revolusjonsgarde. Han hadde vært i Iran året før attentatet mot Nygaard, og gjennomført utenlandsreiser rett før og rett etter attentatet.

Han ble sjekket ut av saken på grunn av et alibi som den gang var overbevisende.

Alt tyder nå på at Kripos, etter å ha gått gjennom etterforskningsmaterialet igjen, følger det som er kalt iranersporet.

Det tilsier at en eller flere personer med iransk tilknytning, som på eget initiativ eller på oppdrag fra myndighetene kan ha utført attentatet, er siktet.

I mai 1995, i et intervju med Aftenposten i Teheran, garanterte viseutenriksminister Mahmoud Vaezi at Iran ikke sto bak attentatet.

Polititegning av personen som et øyenvitne den 11. oktober 1993 så på eiendommen til William Nygaard. Foto: Politiet

– Egentlig et uheldig tidspunkt å sikte

Nå sier pressesjef Ida Dahl Nilssen i Kripos at de ikke har innhentet noe nytt materiale, men at etterforskerne har gått gjennom det gamle materialet på nytt.

– Egentlig er dette et uheldig tidspunkt å informere om siktelsene vi har tatt ut, men av hensyn til foreldelsestidspunktet, fant vi det nødvendig likevel, sier hun til Aftenposten.

En person har tidligere vært siktet i saken. Ingen av personene som Kripos nå har i fokus har tidligere vært siktet i saken.

Har preget Nygaard og Norge som nasjon

Attentatsaken har preget Nygaard, hans omgivelser og hele det norske samfunnet siden 1993.

Dette skrev Aftenposten i en reportasje nøyaktig ti år etter attentatet, fra Dagaliveien:

«Eiendommen bærer preg av hendelsen. Overvåkingskameraer titter frem overalt, og mye av det hemmelighetsfulle og viltvoksende som tidligere pakket inn den store, sorte tomannsboligen er beskåret for å gi fri sikt. Ingen skal kunne oppholde seg her i skjul. Likevel er rammen rundt åstedet den samme. Luften er klar. Grusen og det høststive gresset er bestrødd med gule blader. Dagaliveien er et boligstrøk som kler en fargerik høst i helt usedvanlig forstand. Her er en forunderlig ro. Når man er inne på eiendommen, nr. 22, er det liksom ingen å se.»

Nygaard beskrev det som en ensom ting å bli skutt en morgenstund i hagen bak Dagaliveien nr. 22. Han levde lenge med politibeskyttelse. I dokumentaren fra 2008 sier han at hendelsen ikke lenger preget ham i det daglige.

Nå gir både Nygaard, Salman Rushdie, tidligere kulturminister Åse Kleveland og flere andre uttrykk for lettelse over at det er tatt ut siktelser.

Dokumentaren «Blodsporene fra Dagaliveien» på TV2 i 2008 pekes på som medvirkende til at politiet har fortsatt etterforskningen av attentatet mot William Nygaard i 1993. Odd Isungset sto bak denne dokumentaren og flere dokumentarer om samme sak i NRK. Han har også skrevet boken «Hvem skjøt» William Nygaard? Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Den tredje personen som ble angrepet

Politiet har gjentatte ganger vært kritisert for ikke å ha fulgt opp iranersporet med større intensitet.

Etterforskningen ble gjenopptatt i 2009. Året etter utlyste Den norske Forleggerforening og Aschehoug en dusør på 500.000 kroner for avgjørende tips. Det er likevel følgende politierkjennelse som har ført til siktelsene:

«Det samlede resultatet av etterforskningen gir ingen holdepunkter for at drapsforsøket var motivert av andre forhold enn Nygaards rolle som utgiver av boken Sataniske vers i april 1989», skriver Kripos i en pressemelding tirsdag morgen, og fortsetter:

– Handlingen fremstår som et angrep rettet mot det trykte ords frihet.

Fra en pressekonferanse med politiet i Oslo 11. oktober 1993. Fra venstre etterforskningsleder Leif A. Lier, kriminalsjef Truls Fyhn, pressekontakt Per Jarle Hellevik og politimester Willy Haugli. Foto: Rune Petter Næss

Nygaard var den tredje enkeltpersonen som ble offer for et attentat på grunn av sin forbindelse med boken «Sataniske vers».

De to andre som ble angrepet var bokens oversetter til japansk, Hitori Igarashi, og bokens oversetter til italiensk, Ettore Capriolo. Den japanske oversetteren overlevde ikke angrepet.

Opphevet fatwa i 1998

I 1998 erklærte den iranske regjeringen at den ikke lengre ville fullbyrde dødsdommen mot forfatteren og forleggerne.

I 2009 gikk daværende statsadvokat Lasse Qvigstad gjennom etterforskningsdokumentene en gang til. Som følge av det han leste, ble Kripos bedt om å overta saken og å etterforske den på nytt. Da var det to år siden saken ble henlagt.

SKUTT: William Nygaard, tidligere forlagssjef i Aschehoug, avbildet i 2015. Foto: Tor G. Stenersen

Fundamentalistisk miljø

Kripos opplyser nå at de har fått såpass mange nye opplysninger i saken at de i samråd med Riksadvokaten og Oslo statsadvokatembeter har valgt å sikte både den antatte skytteren og hans medhjelpere.

Etter det NRK forstår tilhører de siktede et fundamentalistisk miljø.

Nygaard ble orientert om den siste utviklingen i saken for et par uker siden.

REVOLVER: Muligens ble Nygaard skutt med et våpen lik dette – Smith og Wesson 44 magnum classic. Foto: Rolf Chr. Ulrichsen

Samfunnsviktig

Opphevelsen av foreldelsesfristen gjelder kun de personene som nå er siktet. Etter 11. oktober kan andre som har opplysninger straffritt fortelle om det de eventuelt vet om drapsforsøket.

– Saken er så viktig at vi også jobber for å løse den selv om vi skulle havne i den situasjonen at vi ikke kan stille noen strafferettslig til ansvar. Men målet er å oppklare saken, og å få de siktede utlevert til Norge slik at de kan straffeforfølges, sier Dessarud i Kripos.

Publisert: