Ny rapport: Ett av fem barn opplever vold i oppveksten

.. men mødre slår, lugger, klyper og dytter mindre enn før.

NORSKE BARN UTSETTES I MINDRE GRAD FOR VOLD: Stor undersøkelse fra NOVA har sett på forekomsten av vold og overgrep mot barn ogunge. En lignende studie fra 2007 gjør det mulig å se utviklingstrekk. En av fem unge har opplevd fysisk vold i oppveksten, i 2007 var det en av fire. Reduksjonen skyldes at mild vold, særlig fra mor, er på retur. Illustrasjonsfoto NTB/ Scanpix

En av fem norske ungdommer (21 prosent) svarer at de har opplevd fysisk vold fra minst én forelder i løpet av oppveksten, viser en stor, fersk rapport fra NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring).

Andelen som har opplevd grov vold (det vil si slag med knyttneve, gjenstand og juling), er betydelig lavere: seks prosent.

Siden det ble foretatt enn undersøkelse etter samme mønster i 2007, har forskerne kunnet se på utviklingstrekk i løpet av de åtte årene som er gått.

Forskerne finner at:

  • Andelen unge i befolkningen som har opplevd fysisk vold fra minst én forelder er redusert fra 25 prosent i 2007 til 21 prosent for 2015. * På området grov vold har man ikke sett noen reduksjon.
  • Reduksjonen har skjedd for mild vold, særlig mild vold fra mødre. Mild vold er eksempelvis lugging, klyping, dytting og slag med flat hånd. I 2007 oppga 19 prosent av ungdommene at de hadde vært utsatt for mild vold fra mor. Tilsvarende tall for 2015 er 14 prosent.
  • På området partnervold, barn som er vitne til vold mot foreldre, er det lite endringer fra 2007, det samme gjelder seksuell vold i og utenfor familien. (Les om flere funn i faktaboks)
Les også

Klarer du ikke besinne deg, men vil slå barnet ditt? Her er ekspertenes råd for å unngå det

Mild vold mot barn skjer i alle deler av befolkningen

Professor i klinisk barne— og ungdomspsykologi ved Universitetet i Oslo, Svein Mossige, står bak rapporten sammen med forsker ved NOVA, Kari Stefansen, i år som i 2007. - Det er svært gledelig at den milde volden er gått ned. Økt kunnskap, holdningskampanjer og foreldre selv skal ha æren for det. Mild vold, som forekommer sjelden og som skjer som impulsive handlinger, er lettere å påvirke med kampanjer, sier Mossige.

Mens risikofaktorer slår ut når det gjelder grov vold: foreldre født i ikke-vestlige land, dårlig familieøkonomi og rusproblematikk, gjelder det samme i minimal grad for den milde volden. Mild vold er relativt tilfeldig fordelt i befolkningen, viser studien.

(Kilde: NOVA. Tall oppgitt i prosent. Et representativt utvalg av norske 18 og 19-åringer har deltatt i undersøkelsen)

Mor lugger, klyper, dytter og slår mer enn far

Det er flere som har opplevd en form for vold fra mor, enn som har opplevd det fra far, henholdsvis 20 og 14 prosent.

Hvorfor er det mor som bruker vold?

— Det er rimelig å forstå det som at det er mor som oftest i familien er den som har ansvar for den daglige omsorgen, derfor er det større sannsynlighet at hun havner i konflikter med sine barn, mener Mossige.

Alle former for vold mot barn, både fysisk og psykisk, er forbudt i Norge. Det gjelder også om slik vold utøves av foreldre som ledd i oppdragelsen. Avstraffelse er ikke en akseptabel oppdragelsesmetode. Det er nedfelt i Barneloven som første gang kom i 1981 og som siden har vært gjenstand for skjerpelser og presiseringer.

STØRRE RISIKO: -Barn som utsettes for vold har en tendens til å havne i lignende situasjoner med andre personer, de har større risiko for angst og depresjoner, sier professor i klinisk barne- og ungdomspsykologi ved Universitetet i Oslo, Svein Mossige. Paal Audestad

— Hvorfor er også den milde volden skadelig? - Det er flere grunner. Det ene er at når man tyr til vold som maktmiddel, sier du til barnet at det er du som bestemmer uansett. Det å bruke vold er brudd på det med å forholde seg til barn på en respektfull og likeverdig måte. Har du som barn normalt et nært forhold til denne omsorgspersonen, vil det føles som et tillitsbrudd at den utøver vold, forklarer Mossige.

Barn som utsettes for slike tillitsbrudd kan få vansker med å vurdere hvem de kan stole på. Barn som utsettes for vold har en tendens til å havne i lignende situasjoner med andre personer, de har større risiko for angst og depresjoner.

— Tankeganger i tråd med uttrykket den man elsker, tukter man finnes det ingen støtte for i moderne utviklingspsykologi.

(Kilde: NOVA. Tall oppgitt i prosent. Et representativt utvalg av norske 18 og 19-åringer har deltatt i undersøkelsen)

Ingen foreldre slipper unna: «Slår du?»

Solveig Ude (68) fikk i 2015 prisen Årets helsesøster for «systematisk arbeid for å sette vold og omsorgssvikt på dagsordenen» og fikk samme år Stine Sofies barnerettspris.

Hun ble særlig kjent i offentligheten med kronikken i Aftenposten «Derfor spør jeg foreldrene om de slår».

  • — Selvfølgelig kan man føle seg støtt over ubehagelige spørsmål og bekymringsmeldinger uten rot i virkeligheten. Men det er en liten pris å betale , skriver Aftenpostens journalist.

Ude har gjennom tretti år som helsesøster ofte møtt foreldre som innrømmer at de slår, dasker og knipser på barna sine. I likhet med hva NOVA-studien viser, er hennes erfaring også at den milde volden er på retur.

Men ingen familier har sluppet unna spørsmålet hennes de siste 25 årene.

— Ordet vold bruker jeg aldri. Vold er mer enn blod og blåmerker. Men jeg spør hvordan de reagerer på barnets følelser. Kan du bli irritert på henne, kan du slå?

SPØR OM VOLD: Helsesøster Solveig Ude i Oslo har i alle sine år i tjenesten forsøkt å avdekke vold og psykisk omsorgssvikt mot barn. - Vold er mer enn blod og blåmerker. Den psykiske volden som verbale krenkelser, nedrakking, kjeft og avvisning gjør kanskje mer skade enn den fysiske volden. Den psykiske volden starter nok før den fysiske volden, mener hun. Her fra Alna helsestasjon og et besøk av helsebyråd Inga Marte Thorkildsen. Signe Dons

Ude mener helsesøstre og andre som møter foreldre må ha mot til å utfordre foreldrerollen.— Jeg tror foreldre vil sine barn vel, men mangler et godt verktøy og kunnskap når det blir en behovskollisjon. Hvis foreldre blir bevisste, det er først da de kan endre seg. Jeg er ikke så opptatt av straffen, men at volden skal opphøre, sier hun.

- Vold er noe mange forbinder med menn

Anja Emilie Kruse er kriminolog og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS.

I 2013-2014 gjorde hun en pilotstudie sammen med kollega Solveig Bergman om mødres vold mot barn.

Syv mødre ble dybdeintervjuet. De hadde til felles at de hadde fått ulike former for profesjonell hjelp for bruk av vold mot barna sine eller for sinneproblemer.

— Funnene var en øyeåpner og påminner om at det er viktig å jobbe med mødres vold. Den har kanskje ikke vært synlig nok. Vold er noe mange forbinder med menn. At mødre slår, bryter nok med en grunnleggende forventing mange har om at mødreskal være omsorgsfulle, tror Kruse.

Sinne og følelse av avmakt

Mødrene fortalte om hele spekteret av vold, men mesteparten kan plasseres i kategorien mild vold jevnfør definisjonen i rapporten til Mossige og Stefansen.

Forklaringene deres på voldsbruken kunne puttes i tre hovedkategorier:

INTERVJUET MØDRE: Forsker er NKVTS, Anja Emilie Kruse, samtalet med mødre som hadde søkt hjelp etter å ha utøvet vold mot barna sine. De levde relativt vanlige liv, men flere hadde problemer med sinne og aggresjon også mot andre enn barna, og flere hadde selv vært utsatt for vold tidligere i livet. NKVTS

Først og fremst skjedde volden på grunn av sterkt sinne , rettet mot barna. Et sinne de opplevde kroppslig og som vanskelig å kontrollere. Noen av mødrene følte seg dermed også mer «berettiget» til å bruke vold, der og da i situasjonen.Den andre tydelige tendensen var at volden skjedde fordi selve omsorgssituasjonen eller livssituasjonen opplevdes som krevende og overveldende . Mødrene brukte begreper som avmakt, høyt stressnivå, og det å slippe opp for verktøy og strategier i møte med barna. Noen var alene om ansvaret for barna.

— Følelsen av avmakt er jo subjektiv, for rent objektivt sett er det den voksne som er i en overmaktsposisjon overfor det lille barnet, påpeker Kruse.

Den siste kategorien handlet om situasjoner der volden bar preg av å være mer tradisjonell «oppdragervold».

– Her ble volden gjerne forklart som reaksjon på opplevelsen av å ikke ha autoritet og ikke få «nok respekt», som de kalte det. Disse forklaringene spiller i stor grad på tradisjonell oppdragelsesretorikk om at barn skal lystre sine foreldre og respektere deres rett til å bestemme, sier Kruse.

— Vold er vold uansett

Studien opererer med skillet mild og grov vold, forskerne mener selv det ikke er helt uproblematisk da den subjektive opplevelsen av det som skjedde ikke behøver å være i tråd med dette skillet.

— Vold er vold uansett. Vold innebærer at barnets opplevelser og perspektiv settes til side og den voksne markerer en form for makt overfor barnet, sier Mossige.

EKSPERTENES RÅD:

Les også

Kjenner du på lysten til å slå barnet ditt?

Når forskerne likevel velger å trekke et skille, er det fordi det er relevant å ha med seg i analysen av risikofaktorer. Når barn utsettes for grov vold, er det i mange tilfeller uttrykk for at familien har store utfordringer også med andre ting enn

Å MØTE BARNS FØLELSESUTTRYKK: Det er viktig å jobbe med mødres vold, mener forsker Anja Emilie Kruse. - Vold er noe mange forbinder med menn. At mødre slår, bryter nok med en grunnleggende forventing mange har om at mødre skal være omsorgsfulle, tror hun. Illustrasjonsfoto NTB/ Scanpix

vold. Mild vold har ikke nødvendigvis denne koblingen til andre vansker.

Men Mossige presiserer: Alle foreldre som utøver vold mot sine barn er ansvarlig for sine handlinger uavhengig av hva slags forhold foreldrene lever under.

Foreldre må si unnskyld og ta på seg ansvaret. Det er veldig viktig. Forsker Svein Mossige

— De går hjem og får til forandringer med barna sine

Helsesøster Solveig Udes inntrykk er at foreldre flest som bruker vold skammer seg. De vet at dette ikke er greit, og de er lydhøre for at det heretter må tas i bruk andre metoder.

— De går hjem og får til forandringer med barna sine. De kommer tilbake og forteller at de selv har det bedre og ikke minst relasjonen med barnet er bedre. Det kan være foreldre som ikke innrømmer vold, men samtalen kan bevisstgjøre dem på hvor alvorlig det er for barnet, og kan føre til endring, sier Ude.

— Sett deg inn i barnets situasjon, barn vil samarbeide når de blir møtt med respekt og aksept for sitt følelsesuttrykk.

- Terskelen for å gripe inn er altfor høy

— Vi må tenke annerledes når det gjelder innsatsen mot grov vold, der omfanget har holdt seg stabilt siden 2007, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.

Han mener man fortsatt skal jobbe for å redusere den milde volden, og at nedgangen siden forrige undersøkelse viser at holdningskampanjer har virket.

— Det fremkommer tydelig at sosiale faktorer som økonomiske problemer, rus og innvandrerbakgrunn har større betydning når det gjelder den grove volden enn den milde. Kompetanse og kunnskap i førstelinjen må bli bedre slik at barnevernsansatte, lærere og andre som har med barn å gjøre i hverdagen settes bedre i stand til å avdekke og avsløre vold, og hjelpe barn som er utsatt for det, sier han.

— Terskelen for å gripe inn er altfor høy.

- Aftenposten gjennomgikk tidligere i år alle familievolddommer i årene 2013 - 2015 ved Oslo tingrett og fant at ni av ti dømte for vold mot barn hadde innvandrerbakgrunn. Bør tiltak rettes spesielt inn mot denne gruppen?

— Her er det vanskelig å ha en fasit, og det er viktig å understreke at dette ikke er hovedbildet når det gjelder innvandrere. Men mange med innvandrerbakgrunn mangler tillit til norske myndigheter. Det er viktig med tydelig informasjon om hva som er norsk lov, og at vold i familien ikke er en privatsak eller har noe med barneoppdragelse å gjøre, sier Anundsen.

Han er fornøyd med at holdningene i politiet har endret seg og at oppfølgingen og kvaliteten på jobben som gjøres overfor barn som er utsatt for vold er mye bedre enn før.

Les også

Det viktigste vi kan lære barna

Vi har spurt ti kjente mennesker med ulik bakgrunn Vil du prate med barn om seksuelle overgrep?

Les også

Denne listen er en fint utgangspunkt

Les også

Flere jenter enn gutter opplever at foreldrene forteller hvor dumme og håpløse de er

Les også

Hvorfor finner foreldre det så meningsfylt å involvere seg i tenåringenes idrett? Det ville forskere se på.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.