Ap sier tvert nei til fjerning av kjønnspoeng

Universitets- og høyskolelovutvalget foreslår å fjerne kjønnspoeng ved opptak til høyere studier. En dårlig idé, mener studentene – mens Ap lover kamp i Stortinget.

Publisert Publisert

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) mottok torsdag utredningen til Universitets- og høyskolelovutvalget. Her er han i Stortingets vandrehall. Foto: Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

  • NTB

– Det er uaktuelt for Arbeiderpartiet å fjerne kjønnspoeng, sier partiets talsperson for høyere utdanning og forskning, Nina Sandberg, til NTB.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) mottok torsdag formiddag forslagene fra utvalget som har gjennomgått universitets- og høyskoleloven.

Blant forslagene er at kjønnspoeng ved opptak til høyere utdanningsinstitusjoner fjernes. I dag får kvinner ekstra poeng ved opptak til flere ingeniørstudier ved NTNU, mens universitetene i Oslo og Bergen gir kjønnspoeng til menn som vil studere psykologi.

Usikre på likestillingseffekt

Utvalget, ledet av Helga Aune, begrunner forslaget med at de er usikre på om tilleggspoeng basert på kjønn er et tiltak som faktisk er egnet til å fremme likestilling.

– Det kan også stilles spørsmål ved om tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn er i overensstemmelse med forholdsmessighetsvilkåret i likestillings- og diskrimineringsloven. Å ikke komme inn på et studium til tross for at man er best kvalifisert, er inngripende, heter det i forslaget.

Norsk studentorganisasjon mener på sin side at kjønnspoeng er viktig for å sikre bedre balanse på de ulike studieretningene.

– Det kan ikke være slik at et så viktig verktøy skal fjernes fordi man tror det muligens kan være i strid med loven, det må man da vite. Hvis kjønnspoeng fjernes, er det viktig at det opprettes en annen måte å bidra til jevnere kjønnsbalanse der det er stor skjevhet, sier nestleder Felipe F. Garcia til NTB.

Aps Nina Sandberg går enda lenger.

– Vi vil ha mer bruk av kjønnspoeng på studier der kjønnsbalansen er svært skjev, sier hun og lover kamp i Stortinget om saken.

– Mer brukervennlig

Utvalget foreslår også krav om to sensorer ved alle eksamener og prøver, å fjerne blind sensur og en ny, valgfri karakterskala bestående av «utmerket, bestått eller ikke bestått».

Videre mener de at skolene selv bør kunne velge om de vil ha valgt eller ansatt rektor, og at styrelederen skal være ekstern.

Ifølge utvalgslederen vil de nye forslagene gi en mer brukervennlig universitets- og høyskolelov. I forslaget er temaer som bærekraft, akademisk frihet og styrking av studentenes rettssikkerhet, samt institusjonenes autonomi og organisering, viet stor oppmerksomhet.

– Vi foreslår blant annet endringer i ledelsesmodellen for statlige institusjoner for å tydeliggjøre oppgaver og ansvar, sier Aune i en pressemelding.

Asheim: – Vil skape debatt

Asheim mener at utvalget har kommet med mange spennende forslag som garantert vil skape debatt.

– Mitt tydelige mål er at loven skal bli enklere å forstå. Så skal jeg senere komme mer inn på forslagene om kjønnspoeng, sensur og ny, alternativ karakterskala. Men først skal alt ut på høring, sier statsråden.

Dagens universitets- og høyskolelov ble vedtatt i 2005, men mange av bestemmelsene i loven er langt eldre.

Publisert