Ville fjerne sidemåls-karakter

Et mindretall i Venstres programkomité prøvde å fjerne sidemåls-karakteren fra norskfaget. Blant dem var styrelederen for Språkrådet, Guri Melby.

Publisert:

SKULLE HJELPE: Guri Melby ville styrke nynorskens kår i Norge ved å fjerne sidemålskarakteren fra norskfaget. Det var mange uenige i. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

– Jeg tror henne når hun sier dette er ment som et ønske om å gjøre norskfaget enklere, og ikke som et angrep på sidemålet. Men konsekvensen er et angrep på sidemålet.

Les også

Venstre tok oljeavstand fra Høyre og Frp

Det sier stortingspolitikeren Sveinung Rotevatn som sammen med Peder Lofsnes Hauge reiste bust mot Oslo-representanten Guri Melbys forslag om å fjerne sidemålskarakteren fra norskfaget.

– De sier de gjør dette for nynorskens beste, men det jeg foreslår kan være en styrke for nynorsken, svarer Melby.

Hun er nestleder i Venstres programkomité, tidligere byråd i Oslo og mangeårig medlem av partiets sentralstyre. Melby er også styreleder for Språkrådet, et organ som har som et av sine hovedmål å «ivareta det språklige mangfoldet».

Forslaget hun støttet i arbeidet med Venstres nye stortingsvalgsprogram, gikk ut på droppe egen sidemålskarakter og heller innføre en felles karakter i norskfaget.

Ikke godt nok kompromiss

Etter den første runden i programarbeidet ble forslaget luket bort, og erstattet med et kompromiss. Her sto det at «Venstre vil sikre en bred og god opplæring i begge målformer i skolen og vurdere tiltak som kan bedre vurderingsordningen i norskfaget uten at det skal føre til en nedprioritering av arbeidet med sidemål».

Men selv det var ikke godt nok for Rotevatn og Hauge, som tok med sitt eget forslag til helgens landsmøte i Ålesund. Her foreslår de at man skal starte med sidemålsopplæring på et tidligere tidspunkt enn i dag, og konkluderer: «Ordningen med egen karakter i sidemål skal videreføres».

Endringen fikk gjennomslag på landsmøtet, til fjordingenes store tilfredshet.

– Teksten var for svakt formulert av programkomiteen, så vi sendte inn et endringsforslag. Vi må slå fast at begge målformene skal ha karakter, og vi må begynne undervisningen tidligere, forklarer Rotevatn.

VANT FREM: Sveinung Rotevatn og Peder Lofsnes Hauge fikk slått fast at det skal være to karakterer i norskfaget, hovedmål og sidemål. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

– Misforstått forslag

Han sier forslaget fra Melby sikkert var godt ment, og forstår at lærernes tilbakemeldinger forteller at det er veldig mange karakterer å sette.

– Men det er et misforstått forslag. Karakterer er undervisningsstyrende. Uten en egen karakter, tror jeg sidemål kunne blitt et salderingspunkt i norskfaget som er veldig stort, og nok trenger å slankes på andre måter.

– Er det et paradoks at styrelederen for Språkrådet foreslår å fjerne sidemålskarakteren?

– Det må hun nesten svare på selv, sier Rotevatn, som påpeker at Språkrådet ikke er et nynorskorgan.

Færre karakterer en styrke

Melby avviser at disse rollene er et paradoks, og understreker at det er som Venstre-politiker hun har fremmet dette, ikke som styreleder for rådet.

Hun mener forslaget kunne vært en styrke for sidemålet.

– I dag er det stadig færre som velger nynorsk som hovedmål og stadig færre som bruker nynorsk. Dagens situasjon er ikke nødvendigvis en suksessoppskrift, og det er ikke usannsynlig at det kan være positivt å prøve noe annet.

Stortingspolitikeren sier hun ikke har store problemer med det som ble spilt inn fra vestlandspolitikerne, selv om det blokkerer for hennes ønske om at skoler skal kunne foreta alternative vurderinger.

– Mange norsklærere i dag fortviler over karakterjaget i norskfaget. De bruker for mye energi på å danne et karaktergrunnlag, noe som står i veien for å bygge læringen i norskfaget. I Fyllingsdalen er det gjort forsøk på dette som vi kan hente erfaringer fra. Det må så klart ordentlig evalueres, men tilbakemeldingene jeg hører er at det går bra.

Publisert: