- Han pratet mye og virket upåvirket av alt som skjedde

Selv om Anders Behring Breivik overga seg uten kamp, var det en krevende pågripelse, sier lederen for beredskapstroppen.

PÅGRIPELSEN: 18.25 ankommer beredskapstroppen Utøya. To minutter etterpå er Anders Behring Breivik pågrepet. REUTERS

svp://25347

Det var spesialtrente folk fra beredskapstroppen som ble sendt til AUFs sommerleir fredag ettermiddag, i en situasjon der de knapt visste mer enn at «her er det noen som skyter». To minutter etter at de gikk i land på Utøya, hadde de pågrepet Anders Behring Breivik uten å løsne skudd.

Leder for beredskapstroppen, Anders Snortheimsmoen, sier til bt.no at selve pågripelsen skjedde omtrent slik innsatsleder Håvard Gåsbakk fra det lokale politiet forklarte på en pressekonferanse i går: Da de kom gjennom krattskogen, sto Breivik der med hendene over hodet. Våpenet lå på bakken.

Les også

[No available link text]

Les også

[No available link text]

— Men selv om han strakk hendene over hodet, var det en krevende pågripelse. Vi visste ikke om det var flere gjerningsmenn, om han hadde sprengstoff på seg, slike ting. Det var en veldig kompleks situasjon, sier han.

- Sekund fra å skyte

Kilder i politiet opplyser til NRK at beredskapstroppen kun var et sekund fra å skyte Anders Behring Breivik.

NRK blir fortalt at politiet mistenkte at 32-åringen hadde sprengstoff på kroppen. Selve pågripelsen skal ha skjedd i et ulendt skogsområde. Breivik kom gående mot politiet med armene ut mot siden for å vise at han var ubevæpnet. Selv om han fikk ettertrykkelig beskjed om å stanse, gikk han videre.

Beredskapstroppen var nær ved å skyte ham da en av polititjenestemennene i siste sekund så at Breiviks vest med stor sannsynlighet ikke var fylt med sprengstoff.

- Han virket likegyldig

Snortheimsmoen ønsker ikke å gå inn på detaljer fra aksjonen, men sier troppen var godt forberedt. Han vil ikke si hvor på øyen troppen gikk i land, bare at Breivik «ble pågrepet på Utøya».

32-åringen skal ha hatt to våpen med seg på øyen. Ifølge VG, dreier det seg om en 9 mm Glock og en 5,56 mm Ruger M14. Han hadde nok ammunisjon igjen til å gjøre mye mer skade på øyen, men reagerte på anropene og gikk mot politiet, som la ham i bakken.

Selv virket gjerningsmannen «ganske upåvirket» av det hele.

— Han pratet mye. Hva han sa, kan jeg ikke gå inn på nå. Min personlige betraktning er at han ikke virket særlig påvirket av det totale bildet utpå der. I min verden er en naturlig reaksjon noe annet enn bare likegyldighet, sier Snortheimsmoen.

Har trent på lignende

Beredskapstroppen har trent på situasjoner som ligner den som oppsto fredag.

— Ja, i den grad man kan forberede seg på noe slikt, så var vi forberedt, sier han, og legger til:

— En av de internasjonale trendene er samtidige angrep flere steder. Da det smalt i regjeringskvartalet, tok vi høyde for denne muligheten: Er dette hovedangrepet, eller er det noe annet som kommer? Det gjorde at vi hadde kort responstid, sier han.

I dagene etter aksjonen på Utøya, fikk politiet og særlig beredskapstroppen mye kritikk i media for lang responstid. Det tok 47 minutter fra de ble kalt ut og til de gikk i land på Utøya, og politibåten fikk motorstopp på veien ut. Det gjorde at politifolkene måtte hoppe over i to sivile båter som var i nærheten.

Snortheimsmoen sier at beredskapstroppen var «svært godt innenfor» kravene til responstid, og politiet opplyste i går at de heller ikke tapte tid på den mye omtalte motorstoppen på vei mot Utøya. Tvert imot skal de ha tjent tid, fordi de to sivile båtene gikk hurtigere enn politibåten

- Det beste vi kunne oppnå

— Motortrøbbel forsinket ikke aksjonen. Politibåten hadde dårlig kapasitet til å frakte over ti menn. De vant tid på å bytte båt - kanskje opptil ti minutter, sa Magne Rustad, operasjonsleder i Nordre Buskerud politidistrikt på en pressekonferanse i går.

Beredskapsstyrkens leder, Anders Snortheimsmoen, sier det samme til bt.no.

— Vi tjente faktisk tid der. Jeg mener det ikke var mulig for oss å komme til stedet tidligere enn vi gjorde, sier Snortheimsmoen.

- Opplever du kritikken som urettferdig?

— Nei. Jeg skjønner at folk stiller spørsmålet. I den situasjonen er det klart at hvert sekund betyr noe. Og jeg forstår at det kan oppleves vanskelig at jeg etterpå sier at jeg er stolt av guttene, at de gjorde en formidabel innsats, når du ser på hva som er igjen på Utøya. Man føler en maktesløshet over ikke å kunne gjøre noe før. Men når vi forholder oss til realitetene, var dette det beste vi kunne oppnå. Det var ikke mulig å pågripe vedkommende tidligere, sier Snortheimsmoen.

svp://25347