Rot med hemmelig medisinavtale har kostet sykehusene millionbeløp

Småbarnsmor Gunnhild Lunda Borgen får livet forlenget på grunn av kreftmedisinen Perjeta. Legemiddelgiganten Roche skulle ta deler av millionregningen for denne kostbare medisinen, men så langt har selskapet sluppet billig unna.

Denne artikkelen er over fire år gammel

– Jeg føler at det er innenfor rekkevidde å få oppleve Sigrids første skoledag. Det er om ett år, sier Gunnhild Lunda Borgen (41).

Det er snart fem år siden hun fikk den alvorlige diagnosen brystkreft med spredning, med beskjed om at hun trolig ikke ville overleve sommeren 2015. Hun er smertelig klar over at ingen overlever den aggressive kreften.

– Jeg vet at den kommer tilbake. Ingen har overlevd dette, sier hun stille.

Gunnhild ble dårlig samtidig som medisinen Perjeta ble godkjent for bruk i Norge.

– Den er årsaken til at jeg fortsatt lever. Det tviler jeg ikke på. Jeg er så takknemlig for at den finnes og for behandlingen jeg har fått på Akershus universitetssykehus, sier hun.

Da det ble bestemt å ta medisinen i bruk, ble det inngått en hemmelig avtale mellom norsk helsevesen og Perjeta-produsenten Roche.

Bergens Tidende kan i dag avsløre innholdet i avtalen. Det viser seg at den på ingen måte har fungert slik myndighetene hadde tenkt.

Avtalen innebar at sykehusene måtte betale full pris for medisinen og dekke alle kostnader for pasienten de første 20 månedene av behandlingen. Etter dette skulle Roche dekke alle kostnader, men sykehusene måtte selv sørge for å kreve refusjon innen gitte frister.

Sykehusene har ikke greid å kreve tilbake alle de store summene de har hatt krav på fra Roche, til tross for at dette er en sentral del av avtalen.

Det er brukt Perjeta på norske sykehus for rundt 180 millioner kroner siden avtalen ble inngått.

– Hemmeligholdet, og måten avtalen er utformet på, har gjort det veldig vanskelig for oss å følge opp, sier overlege Hans-Petter Eikesdal ved kreftavdelingen på Haukeland universitetssjukehus.

Forlenger livet med 16 måneder

Brystkreft med spredning til resten av kroppen er en meget alvorlig diagnose, som svært ofte har dødelig utgang. På legespråket kalles det HER2-positiv metastatisk brystkreft.

Perjeta skal hjelpe denne gruppen, og ble første gang godkjent for det europeiske markedet i 2013.

En studie viste at pasientene i snitt ville få forlenget levetiden med 16 måneder. Problemet er at medisinen – som ikke kurerer kreftsykdommen – var ualminnelig dyr. Behandling for én pasient i ett år ville beløpe seg til vel en halv million kroner.

Spørsmålet om norske kvinner med brystkreft skulle få medisinen, havnet i 2014 på bordet til Beslutningsforum for nye metoder. Der sitter de administrerende direktørene i landets fire regionale helseforetak. De avgjør om nye legemidler skal tas i bruk på sykehusene.

Gruppen på fire sa først nei: Perjeta var for dyrt, målt opp mot effekten legemiddelet hadde.

Avgjørelsen falt ikke i god jord blant pasientene. Både Kreftforeningen og Brystkreftforeningen protesterte.

– Byråkratene fratar meg både håpet og drømmen, sa en av de kreftsyke til Aftenposten den gang.

Uten legemiddelet ville en brystkreftpasient med spredning i gjennomsnitt leve i 48 måneder. Med Perjeta kunne gjenstående levetid bli nesten 64 måneder, viste forskningen.

Det ble anslått at Perjeta-behandlingen ville omfatte rundt 100 pasienter i året.

Sa ja til Perjeta i 2015

Helseminister Bent Høie (H) engasjerte seg også.

– Jeg håper at de regionale helseforetakene og leverandør vil ta raske grep i saken for å avklare og oppdatere data og pris for Perjeta, slik at det kan fattes en ny beslutning i saken hvis metodevurderingen tilsier det, sa statsråden til Aftenposten.

Et lite år seinere, våren 2015, snudde Beslutningsforum. Da hadde et forhandlingsutvalg lagt på bordet en avtale med Roche.

Har manglet oversikt

– Vi som har stått for behandlingen av pasientene har ikke hatt innsyn i avtalen. Vi har derfor heller ikke visst når i behandlingsløpet det skulle kreves refusjon, sier overlege Hans-Petter Eikesdal ved kreftavdelingen på Haukeland universitetssjukehus.

Etter det BT forstår, er det kun et fåtall personer helt i toppen av helseforetaket som hatt kunnskap om hvordan avtalen faktisk har sett ut.

– De få som har hatt innsyn i avtalen, og som dermed har visst når refusjonen skulle kreves inn, har ikke hatt oversikt over alle pasientene. De har ikke visst hvor mange behandlinger hver enkelt har fått. Pasientjournalsystemet er heller ikke laget slik at det kan varsle når det har gått et bestemt antall uker, sier Eikesdal.

Hvor mange millioner kroner det offentlige helsevesenet har gått glipp av fra Roche, jobber nå helseforetakene med å skaffe seg oversikt over.

Skylder på taushetsplikt

Bergens Tidende har spurt alle norske sykehus hvor mye de har krav på, og om de har fremmet refusjonskrav mot Roche.

Noen få sykehus bekrefter at de verken har bedt om, eller fått, slike tilbakebetalinger. Men Sørlandet Sykehus alene opplyser at de kommer til å kreve refusjon for 265 doser Perjeta.

Langt de fleste sykehusene viser imidlertid til den hemmelige avtalen og skriver at de ikke har lov til å gi ut denne informasjonen.

Legemiddelfirmaet ønsker heller ikke å opplyse hva som er betalt ut i refusjon til sykehusene. Audun Ohna er direktør for markedstilgang og pris i Roche Norge. Han skriver i en e-post at noen helseforetak har bedt om og fått refusjon, men at selskapet forholder seg til den hemmelige avtalen:

«Det innebærer også at vi er bundet av en taushetsplikt som betyr at vi ikke kan gå inn på konkrete beløp.»

Inngikk hemmelig tilleggsavtale

Avtalen med Roche hadde opprinnelig en varighet på tre år, og gikk ut i mars i år. Helseforetakene fikk derfor hastverk med å forhandle frem en tilleggsavtale. Denne er også hemmelig, og varer frem til utgangen av august i år.

Roche har nå gått med på en nytt avtalepunkt som åpner for at sykehus som ikke har overholdt fristene for krav om refusjon, likevel kan kreve alle utgifter til Perjeta refundert frem til 31. august i år.

Akershus universitetssykehus har grepet denne muligheten og opplyser at de i juli oversendte et refusjonskrav til Roche på 2,4 millioner kroner.

Stig A. Slørdahl leder Beslutningsforum og er administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF. Han erkjenner at det har vært krevende å følge opp avtalen, og skriver i en e-post at den er «den første og siste av sitt slag».

Slik er de hemmelige avtalene

BT har fått tilgang til både den opprinnelige avtalen og tilleggsavtalen. Avtalene er innrettet på en helt annen måte enn vanlige rabattavtaler mellom legemiddelselskaper og det offentlige.

Perjeta-avtalen delte behandlingsløpet i to:

• Sykehuset skal betale medisinregningen for de første 27 behandlingene for hver pasient.
• Etter den 27. behandlingen skal Roche overta hele finansieringsansvaret.
• Når kreftspredningen ikke lenger lar seg forsinke av medisinen, stoppes behandlingen.

Rent praktisk skulle det økonomiske oppgjøret skje slik:

• Sykehusene kjøper inn all medisinen som trengs, til full pris.
• Hvert enkelt sykehus skal kreve tilbakebetaling fra Roche for det som er brukt etter den 27. behandlingen. Sykehusene må selv holde oversikten over hva som er brukt.
• Refusjonskravet må fremmes innen fastsatte tidsfrister. Hvis ikke blir kravet foreldet.

Såret av rotet

Gunnhild Lunda Borgen har samlet ukens medisiner på kjøkkenbordet. Hun tar jevnlig en cocktail av 13 ulike legemidler, mot smerte, for søvn, for å overleve og klare hverdagen.

Når hun får vite at prisen på Perjeta ikke ble forhandlet ned, at sykehusene har betalt full pris og at rabattavtalen likevel ble så komplisert at mange sykehus ikke har fulgt den opp, blir hun oppgitt.

– Jeg blir så lei meg for å høre dette. Tenk på de dødssyke pasientene som ikke fikk behandling fordi det ble sagt at medisinen var for dyr. Ingen vet hvor mange som døde. Og så viser det seg prisen ikke ble forhandlet ned, sier Gunnhild og rister på hodet.

Hun legger ikke skjul på at det er strevsomt å leve med en så alvorlig sykdom. Bivirkningene er mange, men hun er veldig glad for fortsatt å være her – med og for datter og mann.

– Før sykdommen tenkte jeg at det beste ville være en brå død, plutselig bare bli borte. Slik tenker jeg ikke lenger. Jeg ser datteren min vokse, opplever at Sigrid er smart og snill. Nå setter jeg pris på livet, og når den tid kommer kan jeg si farvel til alle.

– Jeg er heldig, sier Gunnhild.