«94 prosent av de som fikk opphold i Norge, hadde ikke kjent identitet»

SIKKER ELLER USIKKER? Siv Jensen mener at vi ikke kjenner identiteten til 94 prosent

I NRKs valgstudio 15. august diskuterte Siv Jensen og Audun Lysbakken norsk asylpolitikk. Siv Jensen brukte en rapport fra Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) for å advare. Hun hentet ut sitater om at blant de som kommer med ukjent identitet, kan det skjule seg personer med en aktiv fortid i ekstremistiske miljøer.

«94 prosent av dem som fikk opphold i Norge, hadde ikke kjent identitet», sier Siv Jensen.

Ber oss sjekke

Flere lesere som hørte debatten, tipset oss og vil at vi skal sjekke fakta. Leserne er usikre fordi Audun Lysbakken viser til helt andre tall fra Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Vi spør Siv Jensen hvilke tall hun bygger på og får svar fra informasjonsleder Ole Berget i Frps stortingsgruppe. Han viser til artikler i Aftenposten og årsrapportene fra UDI.

Han skriver at: «14.490 fikk opphold etter asylsøknad i perioden 2010-2012. Av disse fikk 13.167 innvilget søknad kun med sannsynliggjort ID, altså ikke sikker identitet. Dette er 90,87 prosent.»

Denne gangen opererer Frp altså med en litt annen prosentsats enn i debatten. Vi tar kontakt med UDI. Er det slik at 94 prosent av de som fikk opphold i Norge, ikke har kjent identitet?

Usikker identitet

I utgangspunktet skal utenlandske borgere fremlegge ID-dokumenter når de søker om opphold i Norge. Men det er ikke et vilkår i asylsaker.

Ifølge Politiets Utlendingsenhet hadde ti prosent av alle asylsøkerne i 2012 pass eller annet gyldig reisedokument.

Tall fra UDI viser at 94,1 prosent av asylsøkerne har manglet pass som identitetspapirved ankomst i Norge i år. Men det endret seg i løpet av søknadsprosessen. Det er langt flere som legger frem ID-dokumenter eller sannsynliggjør identiteten sin på annen måte i løpet av saksbehandlingen.

93 prosent av de som fikk opphold i årene 2009-2012, klarte å sannsynliggjøre sin identitet. Andelen som har sannsynliggjort sin identitet, har også økt siden 2009. Sannsynliggjort identitet er tydeligvis et springende punkt her.

Frp viser til usikkerheten rundt «sannsynliggjort identitet» og skriver: «Sannsynliggjort» identitet betyr at personene ikke har pålitelige reisedokumenter — eller ingen dokumenter i det hele tatt. I slike saker gjør UDI en «helhetsvurdering», basert på søkernes opplysninger og UDIs egne undersøkelser.»

Kan vite hvem de er

UDI mener det er sannsynliggjort hvem disse menneskene er. Vi lar dem utdype det:

«Det vil i ytterste konsekvens innebære at det er 51 prosents sannsynlighet for at den oppgitte identiteten er korrekt. I normaltilfellene vil imidlertid sannsynligheten være langt høyere, og i tilfeller det hefter tvil ved vesentlige identitetsindikatorer vil vi registrere id som ikke sannsynliggjort», skriver fungerende direktør for Asylavdelingen i UDI, Tone Loge Tveter.

UDI mener det uheldig at det fremstår som om usikkerheten rundt ID er så omfattende som 94 prosent av alle asylsøkere.

«Vi kan ikke vente at flyktninger har med seg identitetspapirer når de kommer. Det betyr ikke at vi ikke kan slå fast at identiteten er sannsynliggjort. Spørsmålet om fremlagt dokument eller ikke fremlagt dokument er ikke det mest kritiske, men grensen mellom sannsynliggjort og ikke-sannsynliggjort identitet. I en del tilfeller vil heller ikke dokumenter tilføre ID-vurderingen noe særlig, fordi dokumenter fra enkelte land har lav bevisverdi. I noen tilfeller eksisterer det ikke en sentralmyndighet som utsteder pass i hjemlandet, slik som eksempelvis i Somalia,» skriver Tveter.

Ikke alltid pass blir godkjent

I årene 2009-2012 realitetsbehandlet UDI 27.703 asylsøknader. Av de asylsøkerne som fikk opphold i disse årene var det:

  • Fem prosent som ikke hadde dokumentert sin identitet.
  • To prosent som ikke hadde sannsynliggjort sin identitet.
  • I en prosent av sakene var det ikke tatt stilling til identiteten.

UDI forteller at de heller ikke registrerer ID som dokumentert hvis passet har lav bevisverdi. «Det vil si at søkeren kan ha fremlagt et ekte pass, men ID blir likevel registrert som sannsynliggjort, uten at det fremgår av tabellen at ID er dokumentert.», skriver Tveter.


Rate: Feil

Påstand: «94 prosent av de som fikk opphold i Norge, hadde ikke kjent identitet»

Kilde for påstand: Siv Jensen, NRKs valgstudio 15. august

Vår konklusjon: Dersom troverdig pass ved ankomst Norge er eneste gyldige kriteriet for «kjent identitet», har Siv Jensen rett, vel å merke om vi tar utgangspunkt i UDIs tall for antall asylsøkere til nå i år. Men det finnes opplagt andre måter å bevise eller sannsynliggjøre sin identitet enn gjennom et pass. Det ser Jensen bort ifra. 93 prosent av de som fikk opphold i perioden 2010-2013, har sannsynliggjort sin identitet gjennom annen dokumentasjon enn pass. Jensens utsagn gir imidlertid inntrykk av at UDI ikke vet hvem disse er, og det er misvisende.

Vurdert av: Øyulf Hjertenes, redaksjonssjef