«Siden 2005 har vi klart å snu denne utviklingen, slik at forskjellene er begynt å bli mindre»

MINDRE FORSKJELLER?SV, med Kristin halvorsen og Audun Lysbakken i spissen, mener de har sørget for at inntektsforskjellene i Norge har minket. har de rett?

I et debattinnlegg i BT 25. august, skriver Audun Lysbakken at de rødgrønnes skattepolitikk, vern av offentlig velferd og et regulert arbeidsliv har gitt mindre forskjeller i samfunnet:

«Markedsliberalismens gjennombrudd på 1980— og 90-tallet førte til en sterk økning i de sosiale forskjellene i mange deler av verden. [...] Også i Norge økte forskjellene i denne perioden. Men siden 2005 har vi klart å snu denne utviklingen, slik at forskjellene igjen er begynt å bli mindre.»

SV-ledelsen presenterte søndag 28. august en rapport om reduserte forskjeller i Norge. Rapporten viser til det samme, at Norge har klart å redusere ulikhetene siden 2005. Vi har sjekket om det er riktig at utviklingen har snudd under de rødgrønnes regjeringsperiode så langt. Vi har ikke sjekket om barn i husstander under fattigdomsgrensen har økt eller minsket.

Hvordan skal vi måle?

Hva er sosiale forskjeller? Statistisk sentralbyrå (SSB) har en årlig gjennomgang av det de kaller «sosiale indikatorer» i publikasjonen Samfunnsspeilet, som inkluderer faktorer som helse, utdanning, arbeid, inntekt, fritid og kriminalitet.

Den siste rapporten ble publisert i fjorårets siste utgave av Samfunnsspeilet. Den viser at enkelte faktorer, som lengre levealder, større trygghet, færre betalingsproblemer, peker i retning av bedre velferd og livskvalitet. Andre faktorer, som økende arbeidsledighet, økt alkoholkonsum og flere unge uføre, peker i motsatt retning.

Rapporten oppsummerer imidlertid det siste tiåret, og kan ikke si noe om tendensen for den rødgrønne perioden alene. «Sosial ulikhet» er også et begrep som kan romme ganske mye, og SSB har rett og slett ikke tall som kan si om ulikheten samlet sett har økt eller ikke.

- Det handler om inntekt

Til faktasjekk.no presiserer Line Gaare Paulsen, Audun Lysbakkens rådgiver, at påstanden om at «forskjellene igjen er begynt å bli mindre» dreier seg om forskjeller i inntekt:

— Forskjellene Audun her henviser til er økonomiske forskjeller slik de måles i Gini-indeksen av SSB. Innledningsvis skriver han om det bredere begrepet «sosiale forskjeller» som er skapt av markedsliberalismen. Det kan sjølsagt tolkes vidt, men den mest rimelige tolkningen er økonomiske forskjeller. I den politiske debatten handler forskjellsdebatten oftest om økonomiske forskjeller, og det kunne kanskje med fordel vært presisert. Men det bør understrekes at utviklingen i økonomiske forskjeller også har sterk innflytelse på og korrelasjon med utviklingen av andre sosiale forskjeller, slik at det uansett er vanskelig å operere med veldig skarpe skiller her, skriver Gaare Paulsen.

Denne faktasjekken handler om inntektsutviklingen under de rødgrønne, og ikke nødvendigvis sosiale forskjeller per se. Sistnevnte er det rett og slett ikke mulig å finne oppdaterte og/eller målbare tall for.

Topp i 2005

SSB har en del tall rundt inntektsfordelingen frem til og med 2009, det vil si den første regjeringsperioden til de rødgrønne. Ett av de mest benyttede ulikhetsmålene er, som Gaare Paulsen skriver, den såkalte Gini-koeffisienten (se kildelisten). Dette målet varierer fra 0 (full likhet) til 1 (maksimal ulikhet). Jo høyere denne koeffisienten er, desto større er altså ulikheten.

Tallene fra SSB viser at ulikhetene er redusert siden en topp i 2005:

Studenthusholdninger er en spesiell gruppe i en overgangsfase, som i mange tilfeller mottar støtte som ikke blir registrert som inntekt. De blir normalt utelatt fra statistikken for å gi et mest mulig riktig bilde av inntektsforskjellene i befolkningen, som i grafikken over, men for ordens skyld presenterer vi gini-koeffisienten også med studentene inkludert:

Ulikhetene i inntektsfordeling er altså litt større når studenter regnes med, men utviklingen er den samme de siste årene. I rapporten «Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2010» skriver SSB:

«Utviklingen i inntektsulikhet i Norge har de siste årene blitt sterkt påvirket av utviklingen i aksjeutbytte. Aksjeutbyttene økte betydelig i årene 2002-2005, før nye skatteregler gjorde det mindre lønnsomt å ta ut utbytte i 2006. Konsekvensen var en betydelig nedgang i aksjeutbytte og mindre inntektsforskjeller.»

Rikeste vs. fattigste

Andre uttrykk for inntektsforskjellene, som ofte blir brukt av SSB, er forholdet mellom befolkningsgruppene i ytterpunktene av skalaen: Den tidelen og den femdelen av befolkningen som tjener mest og minst.

Gapet mellom den fattigste femtedelen og den rikeste femtedelen av befolkningen er blitt mindre siden 2005. Det skyldes først og fremst at de rikeste tar en mindre del av kaken enn tidligere. De fattigste har bare økt sin andel av de totale inntekene marginalt:

I 2005 tjente den rikeste femtedelen av befolkningen i snitt 4,5 ganger mer enn den fattigste femtedelen. I 2009 var dette forholdstallet redusert til 3,3. Om vi ser på den rikeste og fattigste tidelen av befolkingen, finner vi samme trekk: I 2005 tjente den rikeste tidelen av befolkningen over 29 prosent av den samlede inntekten i Norge. I 2009 var dette redusert til 20 prosent.

Om vi derimot ser på den nest fattigste og den nest rikeste tidelen i befolkningen, er forskjellene helt uendret fra 2005 til 2009. Det er altså endringene i ytterpunktene av skalaen — for den rikeste og fattigste tidelen - som er årsaken til at inntektsforskjellene er blitt mindre.

SSBs årlige rapporter om inntektsstatistikk oppsummerer perioden etter at de rødgrønne overtok i oktober 2005 på følgende måte:


Rate: Feil

Påstand: «Siden 2005 har vi klart å snu denne utviklingen, slik at forskjellene er begynt å bli mindre»

Kilde for påstand: Audun Lysbakken i debattinnlegg i BT 25. august

Vår konklusjon: Begrepet sosial ulikhet er vanskelig målbart, men hvis vi ser på inntektstutviklingen — som er det SV selv legger i utsagnet - finnes det godt statistisk belegg for å si at forskjellene er blitt mindre siden 2005. Det kan reises innvendinger mot formuleringen "vi har klart", ettersom økt likhet dels kan skyldes eksterne forhold (som finanskrisen), men vi vurderer påstanden som sann.

Vurdert av: Sjur Holsen, politisk redaktør