- Norge kan ha kapasitet til å delta med jagerfly

Både norske jagerfly og norske spesialstyrker kan bli satt inn i kampen mot ISIL, tror forsvarseksperter.

Frankrike har allerede varslet styrket militær innsats mot Den islamske staten. Det samme har britenes statsministere David Cameron. Danmarks utenriksminister Kristian Jensen sa mandag i Brussel at de kanskje kan bli med i luftkrigen i Syria.

— Også Norge kan ha kapasitet til å delta med F16 jagerfly i en slik koalisjon. Det norske piloter gjorde under bombingen i Libya viste at de er helt på høyde med andre vestlige land vi gjerne sammenligner oss med, sier kommandørkaptein Per Christian Gundersen ved Forsvarets høgskole.

- Norske spesialstyrker aktuelt

Forsker Ståle Ulriksen ved NUPI, som også er tilknyttet Sjøkrigsskolen, mener også at norsk F16-innsats kan bli aktuelt.

— Samtidig gjør den økte russiske militære aktiviteten i nordområdene at mye av flykapasiteten blir brukt der. De nye norske jagerflyene er jo ennå ikke på plass, sier Ulriksen.

Ulriksen tror det mest nærliggende er å sette inn norske spesialstyrker, enten fra Forsvarets spesialkommando(FSK) eller Marinejegerkommandoen på Haakonsvern.— De vil være fullt i stand til å delta i en internasjonal bakkestyrke i Syria eller Irak, sier Ulriksen.

Økt bakkestyrke

Både han og kommandørkaptein Gundersen tror det vil komme en styrket militær innsats mot IS. En invasjon av typen som kom i Irak og Afghanistan, venter de seg likevel ikke.

— Ingen har lyst på et nytt Afghanistan, der de binder seg opp med 100.000 soldater for mange år fremover. Og Vesten har ikke militærmakt til å fjerne Assad med makt, med den støtten han har fra både Iran, Russlan og Hizbollah, sier Ulriksen.

— Å bare bombe fra luften nytter ikke. Det blir mye enklere å få resultater dersom de har egne folk inne som kan dirigere luftangrepene og koordinere innsatsen fra allierte, lokale kampstyrker, sier Ulriksen.

Les også:

Les også

Eksperter advarer sterkt mot bakkekrig mot IS

Norge deltar i dag i opptrening av styrker både i Bagdad og i Erbil, i den kurdiske delen av Irak. Et 60-talls nasjoner deltar i koalisjonen som kjemper mot IS, både med luftangrep og ved å trene opp irakiske regjeringsstyrker og kurdisk milits.

— Fortsetter i samme spor

Den store militære fremgangen har likevel latt vente på seg: IS kontrollerer fortsatt viktige byer som Raqqa i Syria og utfordrer områdene inn mot Aleppo, Homs, Hama og Damaskus. I Irak kontrollerer de Mosul og Ramadi og utfordrer de kurdiske områdene øst i landet og sørover mot Baiji.

Heller ikke kommandørkaptein Gundersen tror at vestlige land vil sende inn store, konvensjonelle bakkestyrker med det første.

— Jeg tror de vil fortsette i det samme sporet som de er i, med luftangrep og opptrening og mentorering av styrker lokalt. President Obama gikk til valg på at USA skulle ut av Irak. Å gå tungt inn igjen der allerede nå, tror jeg derfor sitter langt inne, sier Gundersen. Av erfaring har man sett at de ressurskrevende og kostbare militære engasjementene man har hatt i Afghanistan og Irak på 2000-tallet har hatt begrenset utbytte.

Store motsetninger

En spesialstyrke-innsats vil normalt sett handle om tre ting, ifølge kommandørkapteinen: Direkte aksjoner, herunder nålestikk-angrep mot strategisk viktige mål, informasjonsinnhenting og etterretning på bakken, og militær assistanse, trening, mentorering, støtte og koordinering av de lokale militære motstandsgruppene.

Et sterkt kompliserende element er Russlands aktive deltakelse i krigen i Syria, på president Assads side.

  • Av de ca. 1000 russiske luftangrepene som har vært så langt i Syria, har ca. 80 prosent rettet seg mot andre grupper enn ISIL. Russland ønsker seg økt makt og innflytelse i et fremtidig Syria, og driver en aktiv politikk for å få det til. Det bekymrer åpenbart USA. At det ikke er enighet om hvilken fremtid president Assad bør få, og hvilke opprørsgrupper som bør eller bør delta i fredsprosessen, er åpenbart et skjær i sjøen i forhold til et eventuelt samarbeid med Russland i kampen mot ISIL, sier Gundersen.