Partilederne om offentlig sløsing

Samtlige partiledere tror at sløsing med offentlige ressurser, slik Bergens Tidende har avdekket i artikkelserien <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/I_verdens_rikeste_land/">«I verdens rikeste land»</a>, svekker det norsk folks skattemoral og lojalitet til skattesystemet.

Publisert: Publisert:

DYRT: 14 milliarder kroner til utredning av renseanlegg, businessbilletter til 40.000 kroner stykket, 20 millioner kroner til skole uten faste elever og millioner til live-musikk i lunsjen. Dette er noen av tilfellene BT har omtalt i artikkelserien.

I 70 artikler har Bergens Tidende avdekket ulike sider av offentlige ressursbruk, fra omfattende vindrikking på interne møter til en kostnadssprekk på én milliard kroner for et dataprosjekt i Forsvaret.

Alle landets partiledere, unntatt Venstre og Rødt, har svart på fem spørsmål (se faktaboks) om innholdet i serien.

Her kan du lese hva Norges mest sentrale politikere har svart.

REAGERER: - Jeg reagerer spesielt på de store problemene vi har hatt med å gjennomføre store investeringer i Forsvaret, sier Liv Signe Navarsete (Sp). Foto: SCANPIX

Liv Signe Navarsete (Sp)1) Både i vårt arbeid i regjeringen og gjennom BTs serie reagerer jeg spesielt på de store problemene vi har hatt med å gjennomføre store investeringer i Forsvaret. Årsakene til problemene er mange og det er langt fra alle vi kunne ha forutsett. Når det skal investeres milliarder i redningshelikoptre, tanks, kampfly og annet, forstår jeg godt at Forsvaret har behov for å spesifisere nøye hva de trenger. Utstyret skal jo vare tiår fremover. Ett av problemene tror jeg likevel er at vi har så høye krav til spesialutrustning at leverandørene sliter med å levere etter bestilling. Kanskje må vi være mer realistiske i kravutforming?

  1. Senterpartiet mener det er penger å spare på å effektivisere forvaltningen og byråkratiet. Vi vil forenkle lover, forskrifter og skjema og kontroll— og rapporterings-systemene i det offentlige, så flere ressurser kan brukes til tjenesteproduksjon. Det er viktig å forlange kostnadskontroll så vedtatte budsjetter kan holdes.
  2. Overskridelser og forsinkelser skal ha konsekvenser. Svikter leverandørsiden, må vi vurdere om kontrakter skal sies opp. Svikter planleggingssiden, må vi bytte ut folk eller styrke kompetansen.
  3. Riksrevisjonen er kanskje vårt viktigste redskap for å avdekke dårlig økonomistyring. Deres rapporter svir når de avdekker svak styring og ledelse. Som politikere må vi sørge for at etatene våre lærer av feil. Det er oppgave Regjeringen og Stortinget må gjøre sammen.
  4. Sløser det offentlige med penger, svekker vi folks tiltro til både styringssystem og skattesystem. Derfor er det så viktig at offentlige etater holder orden i eget hus.

PAMPETE: - Tilbøyeligheten til å flotte seg på skattebetalernes regning er litt for stor, mener Siv Jensen (Frp). Foto: SCANPIX

Siv Jensen (Frp)1) Det bør være politikernes plikt å påse at hver skattekrone som trekkes inn gir mest mulig velferd tilbake. Det er påfallende mange prosjekter i staten med overskridelser og forsinkelser, og tilbøyeligheten til å flotte seg på skattebetalernes regning er litt for stor. At næringslivet sier nei til å fly business, mens bistandsarbeiderne gjør det er jo en tankevekker. Dette bekrefter i alle fall at det er innsparingspotensial på statsbudsjettet.

  1. Frp vil kutte fylkeskommunen, subsidier, bistand som ikke virker, samt redusere innvandringen. To rapporter sier at vi kan spare 30 milliarder kroner årlig på bedre offentlige innkjøpsrutiner. Kutt handler også om tiltak som begrenser offentlige utgifter, slik som tiltak for å få flere uføre i arbeid og reduserte sykehuskøer.
  2. Overskridelser og forsinkelser burde få konsekvenser for de ansvarlige.
  3. Fremskrittspartiet ønsker en gjennomgang av strukturen til departementene og direktoratene med sikte på å forenkle og avbyråkratisere dem, samt frigjøre ressurser som kan brukes på en langt bedre måte for folk flest. Frp har også foreslått å etablere uavhengige «effektivitetsenheter» som løpende skal ha fullmakt til å revidere kost/nytte og andre evaluerende studier og gjøre større og mer konsistent bruk av verdi-for-pengene-analyser.
  4. Det svekker tilliten. Folk må ha tillit til at skattekroner som kreves inn brukes med varsomhet og kost/nytte-fokus. Pampete pengebruk bør det bli skutt på.

VIKTIG: - Det er avgjørende for folks tillit til det offentlige at de opplever at fellesskapets midler brukes på god og effektiv måte, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap). Foto: HÅVARD BJELLAND

Jens Stoltenberg (Ap)1) Bergens Tidende setter et viktig tema på dagsordenen. Vi må hele tiden arbeide for at vi bruker fellesskapets midler på en best mulig måte. Hver krone som brukes feil, kunne heller vært brukt til å løse viktige oppgaver, som i skole, helse og omsorg. Vi kan alle finne eksempler på ting som må bli bedre, selv om det store bildet er at vi har en velfungerende offentlig sektor. Det finnes eksempler på ineffektiv pengebruk, på at billigere eller raskere og bedre løsninger kunne vært brukt. Dette må vi hele tiden arbeide med for å forbedre.

  1. Når vi ønsker å styrke innsatsen på mange områder, bør vi også stille oss spørsmålet hva vi kan gjøre mindre av. Derfor har min regjering kuttet i budsjettene hvert år på flere ulike områder. For å bygge opp under at det skal lønne seg å arbeide, har vi lagt om og endret flere stønader der det ikke var krav om aktivitet, for eksempel kontantstøtten og overgangsstønaden for enslige forsørgere. Vi har også gjennomført pensjonsreformen som bidrar til at eldre står lengre i arbeid og fått vedtatt en ny uførereform som skal gjøre det enklere å kombinere arbeid og trygd.
  2. Vi legger stor vekt på å unngå overskridelser og forsinkelser. Siden 2005 har vi hatt et system der alle større statlige investeringsprosjekter skal gjennom en grundig kvalitetssikring. Erfaringene så langt er at åtte av ti prosjekter som er undersøkt, har holdt seg under Stortingets kostnadsramme.
  3. Et viktig virkemiddel er nettopp systemet med kvalitetssikring av store investeringsprosjekter. I tillegg må vi bruke pengene som går til drift på en mest mulig effektiv måte. De ansatte må få frigjort tid til å utføre gode tjenester for folk. Digitale løsninger er en nøkkel.
  4. Jeg mener det er avgjørende for folks tillit til det offentlige at de opplever at fellesskapets midler brukes på god og effektiv måte, slik at vi får mest mulig velferd igjen for det vi bevilger. Her er ikke jobben gjort en gang for alle, og det vil også i offentlig sektor gjøre feil.

UAKSEPTABELT: - Når det er bestilt 40 flasker vin til 39 kursdeltakere, er det et eksempel på en pengebruk som bidrar til å svekke tilliten, og det er ikke akseptabelt, sier Audun Lysbakken (SV), men legger til at offentlig sektor i Norge i all hovedsak er både moderne og effektiv sammenlignet med de fleste andre land. Foto: HÅVARD BJELLAND

Audun Lysbakken (SV)1) Det er bra at BT fokuserer på offentlig pengebruk. SV er for en sterk, offentlig sektor, og da er det ekstra viktig for oss at tilliten til det offentlige er høy i befolkningen. Når BT avdekker at det er bestilt 40 flasker vin til 39 kursdeltakere, er det et eksempel på en pengebruk som bidrar til å svekke denne tilliten, og det er ikke akseptabelt. Det offentlige må være forsiktige med pengebruken og aldri glemme at de forvalter fellesskapets midler. Til slutt vil jeg gjerne si at artikkelserien tegner et veldig ensidig bilde av offentlig sektor. I all hovedsak er offentlig sektor i Norge veldig bra, og både moderne og effektiv sammenlignet med de fleste andre land.

  1. SV prioriterer knallhardt for å skaffe penger til skoler, barnehager, forskning og kollektivtransport. Vi sier nei til skattekutt, og vil i tillegg innføre en finansskatt som gir ni milliarder i økte skatteinntekter. Vi sier nei til store motorveiprosjekter i områder der tog og kollektivtransport er et bedre alternativ. Vi vil kutte kontantstøtten. Og så sier vi neitil oljeinvesteringer i nye felter. Vi vil også redusere forsvarsutgiftene, og vi sier nei til et dyrt OL i Oslo. For å nevne noe.
  2. Det avgjørende er at vi gjør det vi kan for å unngå overskridelser og forsinkelser i fremtiden. En fersk rapport om kvalitetssikringssystemet viser svært gode resultater, og at prosjektene samletsett ble drøyt 3 milliarder rimeligere enn kostnadsrammen gitt av Stortinget. Det får mye internasjonal oppmerksomhet, og viser at effektiv offentlig pengebruk er noe regjeringen er opptatt av. Men vi kan alltid bli enda bedre.
  3. Det viktigste vi politikere kan gjøre er å være bestemte på at prosjekter skal kvalitetssikres skikkelig. Uansett. Ofte kan det være stort politisk press, ikke minst fra mediene, for å ta snarveier. Noen kan for eksempel være brennende opptatt av å få en ny vei så fort som mulig og oppfatter kvalitetssikringssystemet som en unødig forsinkelse. Åpenhet er helt sentralt. Og det er langt større åpenhet og offentlig debatt rundt offentlige enn private prosjekter.
  4. Hvis det offentlige sløser, svekkes tilliten til det offentlige. Det sier seg selv. Og for oss i SV som arbeider for en sterk, offentlig sektor, er tilliten til det offentlige spesielt viktig. Jeg tror det er mest å hente på å konsentrere seg om å innføre og oppgradere digitale tjenester og jobbe systematisk med organisering og ledelse.

SLØSING: - Noe av det jeg reagerer mest på er manglende styring med offentlige IKT-prosjekter, sier Knut Arild Hareide (KrF). Foto: AUDUN BRAASTAD

Knut Arild Hareide (KrF)1) Noe av det jeg reagerer mest på er manglende styring med offentlige IKT-prosjekter. IKT-utfordringene er gjennomgripende og handler om mer enn samferdsel, politi og forsvar: Hvorfor skulle Statens Pensjonskasse ha sin egen digitale pensjonskalkulator for innbyggerne når Nav allerede har utviklet en? Hvorfor har det blitt innført flere systemer for pasientjournaler istedenfor ett? Slik svikt i offentlig styring er sløsing med skattebetalernes penger og svekker satsingen på barn, skole og eldreomsorg.

  1. Kutt handler ofte om kostnadsbesparelser som følge av bedre organisering. Her er det et stort potensial, både med styring av offentlige IKT-prosjekter, Forsvaret og samferdselssektoren, begrensning av privat konsulentbruk i staten og bedre innkjøpsordninger i offentlig sektor.
  2. Det er en utfordring vi må ta tak i. Staten har i dag for få insentiver til å gjøre løsningene effektive og rimelige. I et privat selskap vil eierne sørge for at aksjonærenes penger brukes effektivt. I offentlig sektor, derimot, er etater og foretak ofte mest opptatt av å sikre seg best mulig og ber om mest mulig penger. Kostnadsbegrensningen kommer i andre rekke og er ofte myk og bevegelig.
  3. Vi vil gjøre mer bruk av kost-nytte-analyser og sørge for at svak pengebruk får konsekvenser. Vi vil innføre nøytral moms i staten, som kan gi store effektiviseringsgevinster i form av økt konkurranse om støttetjenester som det offentlige har behov for. KrF vil samle styringen av store statlige IKT-prosjekt i ett departement, slik at vi unngår å løse samme problem flere ganger.
  4. Jeg tror det kan svekke folks tiltro til velferdsstaten og skattesystemet. Det er alvorlig, fordi et solidarisk samfunn trenger solidariske velferdstilbud. Det er avgjørende for KrF å snu utviklingen til en mer nøktern og målrettet offentlig pengebruk.

KUTTER: - Det er mulig å bruke mindre penger uten at det går på bekostning av velferden her i landet, mener Erna Solberg (H), som blant annet vil redusere «skjemaveldet». Foto: JAN M. LILLEBØ

Erna Solberg (H)1) Jeg har fulgt BT-serien med stor interesse. Historiene om kostnadssprekker på samferdselsprosjekter har gjort stort inntrykk på meg og bekreftet det Høyre har sagt lenge om at det vil være mulig å få mer ut av det offentlige forbruket ved å jobbe smartere og bedre. BT har også vist flere eksempler på at staten, med den største selvfølgelighet, bruker skattepenger på tiltak som har liten effekt. Jeg mener vi må vise større ydmykhet når det er fellesskapets penger som brukes.

  1. Generelt kutter Høyre i utgifter som ikke er nødvendige for at staten skal gjennomføre sine viktigste oppgaver. I tillegg ønsker vi å kutte i lover og reguleringer som det koster penger å forvalte. Vi vil for eksempel redusere noen av de spesielle subsidiene som gis til enkeltnæringer. I tillegg har Norge et skjemavelde som koster norske bedrifter rundt 60 milliarder kroner i året. Dette mener vi kan reduseres med 25 prosent.
  2. Det finnes et personlig ansvar. I staten blir dette personlige ansvaret til syvende og sist et ansvar som den politiske ledelsen må bære. En politisk leder må tørre å ta valg og vise gjennomføringsevne. Bedre lederskap kan bidra til å redusere sløsingen.
  3. En undersøkelse Akademikerne har gjennomført viser at man kan spare rundt 20 milliarder kroner årlig på bedre innkjøpsrutiner i staten alene. Små steg på veien mot en mer effektiv stat skaffer ikke førstesider i avisene, men er like fullt en viktig del av arbeidet til en regjering. På lang sikt er det behov for en kulturendring i offentlig sektor. Vi må måle innsats i faktiske resultater, ikke kun i antall kroner og øre som bevilges.
  4. Unødvendig offentlig pengebruk svekker troverdigheten til de partiene som hele tiden sier at «skattekutt er velferdskutt». Serien til BT har vist at det med god politisk styring er mulig å bruke mindre penger uten at det går på bekostning av velferden her i landet.

MÅNELANDINGA: - Mongstad-prosjektet er ei sak vi uansett er kritiske til. Å bruka så mykje pengar på eit prosjekt som i beste fall bidreg til å forlenga olje- og gassalderen er ikkje fornuftig i våre auge, seier Hanne E. Marcussen (MDG). Foto: SCANPIX

Hanna E. Marcussen (MDG)1) Vi synest det er vanskeleg å trekka fram eit enkelt døme. Vi kunne sjølvsagt teke fatt i Mongstad-prosjektet fordi det er ei sak vi uansett er kritiske til. Å bruka så mykje pengar på eit prosjekt som i beste fall bidreg til å forlenga olje— og gassalderen er ikkje fornuftig i våre auge.

  1. Vi vil droppa alle flyplassutvidingar og vegprosjekt med kapasitetsauke som hovudformål, til fordel for kollektivsatsing og sikring av dei vegane vi alt har. Fjerning av subsidiane til olje- og gassnæringa er sjølvsagt for eit grønt parti. Sosiale utskeiingar hender/skjer/finst i både privat og offentleg sektor, og vi finn det ikkje urimeleg at offentleg tilsette går føre og viser nøkternheit på dette området. Vi må truleg akseptera ein viss del «unødig» byråkrati og sløsing som ein uomgjengeleg bieffekt av vårt relativt trygge og demokratiske samfunn. Vi ser ikkje skatteauke som noko tabu, om det ikkje er råd å finansiera tiltaka våre med tilsvarande kutt i andre postar.
  2. Det er vanskeleg å skjera alle over ein kam her. Ofte er det grunnar til overskridingane som ligg utafor den ansvarlege si makt. Likevel må vedkomande gjerne tre av på grunn av sitt prinsipielle ansvar. Slik må det vera.
  3. Kortversjonen får vera meir innsyn og gjennomsiktigheit i dei politiske og byråkratiske prosessane. Frie og sterke media har ei nøkkelrolle, jamfør BT sin serie.
  4. Folk flest reagerer refleksmessig, og rettmessig, negativt på offentleg sløsing. Heldigvis er det så langt ikkje nokon openberr samanheng mellom slik misnøye og skattesnyteri. Alle som er opptekne av høg lojalitet til både skatteregimet, rettssystemet og demokratiet må bidra i ein kontinuerleg kamp for å oppretthalda denne legitimiteten til systemet. Hellas er eit døme på kva som skjer i motsett fall.

Betaler du skatt med samme glede eller å ha lest om statlig pengesløseri? Si din mening under.

Publisert: