Dette stedet i Bergen var januars våteste sted: – Vi ser jo en utvikling som skjer raskt og som er bekymringsfull

Kun 1989 og 2015 hadde en varmere og våtere januar enn i år.

Publisert Publisert

OSAVATNET: Her regnet det mest av alle målestasjoner i hele landet. Foto: Bjørn Erik Larsen (arkiv)

  1. Leserne mener

Osavatnet ved Gullfjellet fikk mest nedbør i hele landet med 814,7 millimeter nedbør. Det ble klart etter månedens siste måling klokken åtte fredag morgen.

Kun én millimeter skiller fra rekorden samme sted i 1989. Da falt det 815,7 millimeter nedbør.

– Over 800 millimeter i Gullfjellet er formidabelt, sier klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt.

Han er bekymret over utviklingen. I årene som kommer vil det langt flere våte og milde vintre, sier klimaforskeren.

VÅTT: 11. januar var det flom på Blindheim. Foto: Eirik Brekke

Generelt våt og varm måned

På Florida målestasjon i Bergen endte på 466,4 millimeter nedbør. Det aller meste falt som regn.

Det er 2,5 ganger mer nedbør enn normalen for januar.

– Jeg tenker ikke annet enn at da har det vært vått. Nesten 500 millimeter er ganske mye, understreker Mamen.

Årets januar havner på tredje eller fjerde plass både når det gjelder våte og varme januarmåneder i Bergens-området, sier han videre.

Det vet han sikkert i kveld i 19-tiden, når gjennomsnittstemperaturen for måneden blir klar.

Foto: Meteorologisk institutt

Rekorder over hele landet

I Vestland fylke har det vært flere nesten-rekorder. Men rekorden for én måneds nedbør i januar er langt ifra slått: Grønndalen i den gang Sogn og Fjordane fikk hele 1189,5 millimeter i 1989.

Da var værtypen ganske lik som i år.

– Hyppig passasje av lavtrykk og milde luftmasser fra vest. En typisk mild vinter, sier han.

Les også

Dette er grafene som viser klimaendringene i Bergen

1989: – Det må ha vært en måned med mye vestavær, og da er det de vestvendte områdene som får nedbøren, sier klimaforsker Jostein Mamen. Foto: Senorge.no (skjermdump)

Den værtypen vil komme oftere.

– Vi ser jo i en klimautvikling hvor det settes stadig flere og nye rekorder, sier Mamen.

Det er global oppvarming, derfor settes det flere rekorder. Konsekvensene er som følger:

– Færre gode, gammeldagse vintre og flere milde og våte vintre. Mildt og vått hører gjerne sammen, forklarer han.

– Er du bekymret?

– Ja, vi er bekymret.

Med «vi» tenker Mamen på klimaforskerkollegaene ved Meteorologisk institutt.

– Vi ser en utvikling som skjer raskt og som er bekymringsfull. På Blindern i Oslo var det ikke snø før i natt, det er det seineste tidspunktet det har kommet snø på på 80 år. Det er utvikling vi må ta på alvor, sier han.

Hvordan har du merket værrekordene? Legg gjerne igjen en kommentar!

Publisert