Regjeringen overrasket og provoserte med økt oljepengebruk

Regjeringen øker oljepengebruken og nærmer seg grensen for hva handlingsregelen tillater. Ungdomspartiene raser og ekspertene advarer.

Finansminister Siv Jensen etter pressekonferansen om revidert nasjonalbudsjett 2019. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Finansminister Siv Jensen gikk i rette med kritikerne da hun holdt pressekonferanse om revidert budsjett tirsdag formiddag. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Finansminister Siv Jensen på pressekonferansen om revidert nasjonalbudsjett 2019. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Finansminister Siv Jensen ba kritikerne lese grundig analysene og vurderingene som ligger til grunn for finanspolitikken. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

NTB

Regjeringen tok ekspertene på senga ved å varsle at de vil bruke hele 238 milliarder kroner av oljefondet i år – 7 milliarder mer enn anslått da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor høst. Og det til tross for at farten og optimismen i norsk økonomi har tatt seg opp til et nivå som er det høyeste siden oljeprisene stupte i 2014.

Det fører til at revidert nasjonalbudsjett regnes som kraftig ekspansivt, og har en påvirkning på økonomien som eksperter, analytikere og kommentatorer trodde var forbeholdt krisetider – som under finanskrisen og oljekrisen.

– På lengre sikt vil det føre til at det økonomiske handlingsrommet blir mindre, og det i en situasjon hvor vi vil ha store utgifter til eldre og helse om bare noen få tiår. Det er derfor vi ser at ungdomspartiene jevnt over hele linjen ber moderpartiene moderere seg og ikke bruke opp alt nå, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til NTB.

Samlet ungdomsopprør

– Regjeringen oppfører seg som et barn foran en godtepose. De klarer ikke motstå fristelsen til å ta penger som hører fremtiden til, sier Unge Venstre-leder Sondre Hansmark Persen til NTB.

– Det må være digg å være voksenpolitiker i dag og kunne ta seg slike friheter, men det er skikkelig kjipt for oss som kommer etter og som må rydde opp, sier KrFU-leder Martine Tønnessen.

Unge Høyre-leder Sandra Bruflot sier hun synes det er rart at statsministeren og finansministeren snakker om at handlingsrommet blir mindre og at vi må prioritere hardere, for så å gjøre det motsatte i budsjettet, mens AUF-leder Ina Libak «synes det er trist at regjeringspartiene ikke klarer å enes om hvilke saker de ønsker å prioritere ".

Også ungdomsorganisasjonene til SV, MDG og Sp er kritiske til oljepengebruken. Den eneste ungdomspartilederen som forsvarer regjeringens oljepengebruk, er FpU-leder Bjørn-Kristian Svendsrud: – Bruk av oljepenger kan være riktig så lenge det brukes til å investere i norsk velferd, sier han.

Kraftig ekspansivt

Den økte pengebruken bidrar til å gi budsjettet en ekspansiv vekstimpuls på 0,5 prosent, som betyr at den vil påvirke økonomien i stor grad.

Regjeringen venter at BNP for Fastlands-Norge skal vokse med 2,7 prosent i år og 2,5 prosent neste år. Det er høyere enn den langsiktige trenden.

De positive utsiktene for norsk økonomi gjenspeiler seg også i den forventede utviklingen på arbeidsmarkedet, der ledigheten er ventet å synke ytterligere i år, til 3,7 prosent.

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum skriver på Twitter at den samlede budsjettimpulsen for 2018 og 2019 har gått fra svak brems til svak gass.

– Som regjeringen godt vet, er dette unødvendig når økonomien vokser over normal marsjfart og pengene behøves senere, skriver han.

Jensen: – Nøytralt samlet sett

Finansminister Siv Jensen ber kritikerne lese grundig analysene og vurderingene som ligger til grunn for finanspolitikken.

– Det er ingen god idé å stirre seg blind på budsjettimpulsen alene, sier Jensen og argumenterer for at det av og til er fornuftig å se på budsjettpolitikken i et toårsperspektiv, som hun hevder også Stoltenberg-regjeringen gjorde i 2012 og 2013.

– Det er ikke fordi vi gir mer gass i år, men fordi vi brukte mindre penger i fjor at budsjettimpulsen er positiv. Sett samlet for 2018 og 2019 er impulsen tilnærmet nøytral, sa hun.

Reduserte inntekter, først og fremst som følge av økt andel elbiler og senere salg av klimakvoter, samt uforutsette utgifter, blant annet knyttet til Helge Ingstad-forliset, er grunnen til at regjeringen faser inn mer oljepenger i år.