«1200 skoler over hele landet (er) helt eller delvis blitt rustet opp»

PUSSET OPP: Alvøen skole er blant dem som har fått penger til oppussing. Ny gymsal fikk de i 2005, men gamlebygget er delvis stengt, og åtte klasser må bruke brakker. RUNE MEYER BERENTSEN (arkiv)

Rentekompensasjonsordningen. Smak på ordet. Det handler om at regjeringen bevilger penger til å dekke kommunenes rentekostnader når kommunene oppgraderer skoler og svømmebasseng.

Ordningen ble foreslått i statsbudsjettet for 2002 og innført fra 1. januar 2002. Den ble altså foreslått av Stoltenberg I, videreført av Bondevik II og deretter den rød-grønne regjeringen. Det har med andre ord vært tverrpolitisk enighet om ordningen.

15 milliarder kroner ble satt av til ordningen frem til 2009. Ordningen ble forlenget til 31.12.2016 med nye 15 milliarder kroner, ikke justert for prisvekst.

Teknisk beskrivelse (blir du svimmel av renter og tall, kan du hoppe over dette avsnittet): Rentekompensasjonen er det kommunene får overført fra staten via Husbanken. Summen utgjør renten beregnet på grunnlag av et serielån i Husbanken med 20 års løpetid inklusive en fem års avdragsfri periode og med den til enhver tid gjeldende flytende rente. Etter utløpet av den avdragsfrie perioden reduseres beregningsgrunnlaget etterskuddsvis med 1/15 per år .

Hvilke skoler?

«Siden rentekompensasjonsordningen for opprustning av skolebygg ble innført, har 1200 skoler over hele landet helt eller delvis blitt rustet opp», skriver Ap på egne nettsider.

Stortingsrepresentant Marianne Aasen uttaler seg i saken.

På spørsmål om hun kan frembringe listen over skoler som har fått penger fra ordningen, henviser hun oss til Kunnskapsdepartementet.

Departementet igjen viser til Husbanken som har oversikten over alle prosjektene.

Prosjektleder Tor-Arne Ekstrøm i Husbanken sendte oss oversikten (se kildelisten til høyre). Excel-ark nr. 1 lister opp prosjekter hvor penger er blitt utbetalt siden 2002. Excel-ark nr. 2 viser godkjente prosjekter som det ennå ikke er utbetalt penger til.

Vi har gjort listen over skoler med utbetalte midler søkbar i kolonnen til høyre. Søk etter din skole!

1229 prosjekter betalt

I gruppe 1 er det 1229 prosjekter som har fått støtte så langt. faktasjekk.no tar høyde for at det kan være noen dobbelføringer vi ikke har fått øye på i gjennomgangen. Hvor mye hvert prosjekt har mottatt, fremgår ikke av listen.

Av Norges cirka 3450 grunnskoler og videregående skoler har altså rundt 35 prosent fått oppussingsmidler ved hjelp av rentekompensasjonsordningen.

— Det spiller ingen rolle hvordan kommunen finansierer investeringene, om de tar opp lån eller bruker fond. Kommunen får penger utfra en fordelingsnøkkel, blant annet basert på innbyggertall, sier Ekstrøm.

Denne fordelingsnøkkelen er det Kunnskapsdepartementet som har regnet ut (se kildeliste). Listen viser hvor mye penger hver kommune kan få i rentekompensasjon for perioden 2009-2016. ## - Langt større behov

Selv om vi ikke vet hvor mye penger som er brukt på hver enkelt skole, kan vi i hvert fall si noe om tilskuddet på kommunenivå: Mens Fedje kan få 2,2 millioner kroner i rentekompensasjon, kan Bergen få 551 millioner kroner.

— Store utbygginger koster langt mer enn det kommunene får dekket. Behovet er nok langt større, sier Ekstrøm.

For inneværende år er det satt av til sammen to milliarder kroner til rentekompensasjonsordningen. Pengene er fullt ut brukt, opplyser Ekstrøm.

faktasjekk.no har foretatt noen stikkprøver blant de 1229 skolene på listen. Sevland skole på Karmøy, for eksempel, ble totalrenovert i 2004. En annen av skolene vi ringte, ligger i Alvøen.

Et skoleeksempel

Alvøen skole fikk penger til ny gymsal i 2005. Den eldste skolebygningen fra 1953 ble delvis pusset opp i fjor med nytt tak og nye vinduer. Men resten av bygningen er fortsatt stengt på grunn av dårlig inneklima.

— Fra neste skoleår skal også den andre delen av bygget bli pusset opp, sier rektor Eva Grimstad.

Alvøen, Bergens største barneskole med 550 elever, er et eksempel på at rentekompensasjonsordningen ikke strekker til.

— Vi har åtte klasserom i brakker og hadde håpet på nytt skolebygg. Det er godkjent, men vi kom ikke med i rulleringen denne gang. Det vil trolig ta ti år til vi får et nytt skolebygg, sier Grimstad.


Rate: Feil

Påstand: «1200 skoler over hele landet (er) helt eller delvis blitt rustet opp»

Kilde for påstand: Arbeiderpartiet i sak på egne nettsider

Vår konklusjon: BTs undersøkelser viser at flere enn 1200 skoler er omfattet av den såkalte rentekompensasjonsordningen, som gir tilskudd til å dekke kommunenes rentekostnader ved oppgraderinger. Vi har ikke funnet en oversikt over hvor omfattende oppussinger som er gjort på hver enkelt skole, noe som neppe heller eksisterer, men vi vet hvilke skoler det er brukt penger på. Stikkprøvene forteller om ganske omfattende oppussingsarbeider/nybygg. Ettersom Ap selv tar det eksplisitte forbeholdet "helt eller delvis rustet opp", har partiet sine ord i behold. Påstanden er sann.

Vurdert av: Sjur Holsen, politisk redaktør