Studenter etterlyser undervisning om overgrep

Undervisningen om vold og overgrep er mangelfull og tilfeldig, mener barnehagelærer- og lærerstudenter.

PEDAGOGSTUDENTER: Thea Thujord (24), Maja Emilie Steen Spetaas (25), Maren Blindheim Børve (24) og Hanne D. Longva (23) opplever at undervisningen på temaer som vold og overgrep ikke strekker til. Foto: Ørjan Deisz

– Vi måles på det faglige – om vi oppfyller kravene til å undervise i matetikk, norsk og engelsk. Hva med relasjoner og trygghet, at vi har nødvendig kunnskap og verktøy som gjør oss rustet til å oppdage elever som er utsatt for vold eller seksuelle overgrep?

Det sier 24 år gamle Maren Blindheim Børve, masterstudent på Høgskulen på Vestlandet, avdeling Bergen. Om ett år er hun ferdig utdannet lektor på 5.–10. trinn.

– Skolen handler om så mye mer enn lesing og nasjonale prøver. Vi er pålagt å være faglig og sosialt kompetente, men opplever at undervisningen på høgskolen ikke strekker til når det gjelder tema som vold og seksuelle overgrep, sier Børve.

Pålagt kompetanse

Våren 2016 ble det bestemt at alle nyutdannede lærere og barnehagelærere skulle kunne se etter tegn på at barn og unge blir utsatt for vold og seksuelle overgrep, og vite hva de skal gjøre i slike situasjoner.

– For å sikre dette gjør vi nå endringer i rammeplanene for disse utdanningene, sa daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Endringene i rammeplanen trådte i kraft i august 2016, og departementet presiserte at endringene også gjaldt kandidater som avslutter pedagogstudier etter studieåret 2016–2017.

– Holder ikke med en setning i rammeplanen

Lærerstudentene Thea Thujord (24) og Maja Emilie Steen Spetaas (25) og barnehagelærerstudenten Hanne Longva (23) melder også om fraværende undervisning på temaet.

– De fleste lærerstudentene vi har snakket med, rapporterte at de har lite eller ingen undervisning om vold og overgrep, sier Spetaas.

– Det holder ikke at Kunnskapsdepartementet skriver inn et par setninger i en rammeplan. Vi blir ikke målt på dette, og det er ikke et minstekrav om undervisning. Da blir det fort opp til hver enkelt høyskole, sier Longva.

Les også

Kraftig økning i seksuallovbrudd mot barn

KREVER MER UNDERVISNING: – Er det én ting som er vanskelig å snakke om og som vi trenger å diskutere, så er det overgrep mot barn, sier pedagogstudentene ved HVL. Ørjan Deisz

Trygge lærere

De fremtidige pedagogene er også opptatt av å lære hvordan de skal snakke med sine fremtidige elever om kropp og seksualitet.

– En lærer skal være en trygg person barn kan betro seg til. Det spiller ingen rolle hvor mange studiepoeng man har i norsk eller matte, om man ikke vet hvordan man skal være denne kontakten, sier Thujord.

– Foreleserne våre forteller selv at de ikke kan nok om vold og overgrep. Hvem skal da kvalitetssikre at vi lærer det som forventes av oss? spør Spetaas.

– Beskytt barna, lær de om seksualitet

Margrete Wiede Aasland, spesialist i sexologisk rådgivning, pedagog og terapeut, har i en årrekke undervist lærer- og barnehagestudenter i seksualitet og overgrep.

– I dag er det helt tilfeldig hvilken undervisning studentene får på dette temaet. Samtidig vet vi at dersom vi snakker med barna om dette, er sjansen større for at de sier ifra om de utsettes for seksuelle overgrep.

«SKOLENS ANSVAR»: Margrete Wiede Aasland mener staten må inn å pålegge lærerne å snakke med barn og unge om seksualitet og overgrep. Privat

Hun mener det er skolens ansvar å lære barn om kropp og seksualitet.

– Vi kan ikke pålegge foreldre slike samtaler med barna. Men staten kan legge ansvaret på lærere og barnehagelærere. Hvordan skal barn skjønne hva som er galt og hva som er greit, når de ikke engang har lært å snakke om det? undrer Aasland.

Avgjørende å få inn i skolen

Aasland har også flere års erfaring med overgripere. Hun mener vi gjør barna en bjørnetjeneste ved ikke å snakke med dem om seksualitet.

– Skolen er i dag totalt fraværende på temaet, og det samme gjelder i stor grad i barnehagene. Det verste er at dette er helt i tråd med hva overgripere ønsker. De utnytter barns uvitenhet, og gjør dem tilgjengelige med å lære dem om sex og kropp på overgripernes premisser, sier Aasland.

Sexologen tok barnehageutdanning på Stord på slutten av 1970-tallet, og mener at de allerede den gang lærte mer om seksualitet enn nå.

– Det er derfor helt avgjørende å få dette inn i utdanningen til fremtidens lærere, noe de selv – gjentatte ganger – også har etterlyst, sier Aasland.

HVL: – Tøffe prioriteringer

Seksjonsleder for pedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Siv Yndestad Borgen, sier at hun forstår at lærerstudentene ønsker seg mer undervisning på temaet.

I dag organiseres undervisningen om vold og seksuelle overgrep med to forelesninger, som fra høsten blir endret til to temadager – i løpet av studieløpet.

Les også

– Det å være lærer er et stort ansvar, i verste fall kan det stå mellom liv og død

– Det kan kanskje høres lite ut gjennom en femårig utdanning, men lærerstudenter skal innom en rekke viktige temaer – fra vurdering til mobbing – og det er summen av denne kunnskapen som gjør en god lærer, sier Borgen.

– Gir vi mer oppmerksomhet til ett tema, blir det mindre av noe annet. Viktigst er det at høyskolen gir studentene grunnleggende kunnskap om yrket, og verktøyene til å takle de situasjonene de vil kommer opp i.

«HØYSKOLENS ANSVAR»: – Fagmiljøene i lærerutdanningene bestemmer selv hvordan kunnskap om vold og overgrep integreres i utdanningen, sier forsknings- og utdanningsminister, Iselin Nybø (V). Torgeir Strandberg/Scanpix

Minister: – Tar tilbakemeldingene på alvor

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V), understreker i en E-post til BT at det er fagmiljøene i lærerutdanningene som selv bestemmer hvordan kunnskap om vold og overgrep integreres i utdanningene.

– Det at studentene er frustrerte over undervisningen, er en tilbakemelding jeg tar på alvor. Det er viktig at lærerutdanningene har tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle kravene i rammeplanen. Jeg vil i samarbeid med NOKUT sikre at dette blir gjort, skriver hun.

Les også

– Et slag i ansiktet å stå i fare for å bli avskiltet som lærer etter 19 års erfaring

På spørsmål om hvordan hun kan være sikker på at fremtidens lærere lærer nok for å bekjempe vold og overgrep i skolen, svarer Nybø:

– Jeg er trygg på at lærerutdanningene er sitt ansvar bevisst og sørger for å ha den kompetansen det er behov for tilgjengelig for å oppfylle kravene i rammeplanene. Samtidig er det viktig at studentene tar opp utfordringer med utdanningene lokalt slik at de kan følge opp.