Kriminalomsorgen under lupen i Breivik-saken

Oslo (NTB-Birgitte Iversen): Kriminalomsorgen var så opptatt av sikkerhet at de mistet terrordømte Anders Behring Breiviks menneskerettigheter av syne, mener Oslo tingrett. Nå venter omkamp i lagmannsretten.

Publisert: Publisert:

ANKESAK: Terrordømte Anders Behring Breivik vant delvis over staten i Oslo tingrett. Neste uke starter ankesaken innenfor murene i høysikkerhetsfengselet i Skien. Foto: NTB scanpix

NTB

10. januar er det klart for ankesaken om Behring Breviks soningsforhold gjennom fem og et halvt år i fengsel.

Det vakte internasjonalt oppsikt, da Oslo tingrett i fjor vår dømte staten for umenneskelig og nedverdigende behandling av terrordømte Anders Behring Breivik (37).

For omfattende og langvarig isolasjon uten god nok begrunnelse og for lite hensyn til hans mentale sårbarhet, var hovedårsaken til at soningen ble stemplet som umenneskelig.

For omfattende bruk av nakenransakelser, håndjernspåsettelser, nattlig vekking og ulike kontroller, i særlig de første årene av soningen, innebar i sum en nedverdigende behandling av Breivik, ifølge dommen.

– Kriminalomsorgen har latt sikkerhetstankegangen ta overhånd i utformingen av Breiviks soningsregimet, fastslo dommer Helen Andenæs Sekulic.

Les også

- Breivik kommer garantert tilbake med mer

- UMENNESKELIG: Oslo tingrett mener terrordømte Anders Behring Breivik ble utsatt for nedverdigende og umenneskelig behandling i fengsel. Foto: NTB scanpix

– Uriktig og mangelfull

Advokat Thomas Horn, som har skrevet en doktorgradsavhandling om varetektsfengsling og isolasjon, mener tingrettsdommen grundig og god og peker på flere kritikkverdige forhold ved Breiviks soning.

– Så er det store spørsmålet om dommen har lagt riktig terskel til grunn for å kunne konstatere et menneskerettighetsbrudd, sier Horn til NTB.

En som mener tingretten har bommet totalt, er regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, som fører saken for staten i lagmannsretten. Tingretten har både hatt «et uriktig perspektiv» i vurderingen av soningsforholdene og «gjort en sterkt mangelfull bevisvurdering», skriver han i sitt sluttinnlegg.

Horn sier det er krevende å si akkurat hvor grensen går for når et soningsregime blir så strengt at det blir et menneskerettighetsbrudd.

– Men strenge sikkerhetstiltak må være nødvendige og godt begrunnet, og alternativer må være vurdert, sier han.

Misforstått tolkning

Horn mener tingrettsdommen har reist noen viktige spørsmål, uansett utfall av ankesaken.

– Dommen stiller spørsmål om fengselsledelsen har tatt innover seg at menneskerettighetene går over alle andre lover, og om den har klart å balansere sikkerhetshensyn godt nok opp mot menneskerettslige hensyn, sier han.

Horn mener enkelte uttalelser fra fengselsledelsen i Skien i etterkant av tingrettsdommen gir grunn til kritisk ettertanke.

– De har uttalt at de ikke kan vurdere å gi Breiviks kontakt med andre innsatte, fordi det vil kreve en lovendring først. Det mener jeg er en for snever og litt misforstått tolkning av bestemmelsene i straffegjennomføringsloven. Hvis en bestemmelse i en annen lov fører til menneskerettighetsbrudd, så må man avvike fra den, påpeker Horn.

Les også

Dommen i Breivik-saken: - En seier for rettssikkerheten

Fjernet glassvegg

Ifølge Breiviks advokat Øystein Storrvik er det lempet på Breiviks soningsregimet siden dommen. Breivik har fått mer sosialt samvær med fengselsbetjenter, og glassveggen er byttet ut med et gitter når han møter sin advokat. Regjeringsadvokaten avviser at dette har noe med dommen å gjøre, og sier det er en del av en løpende vurdering av soningsforholdene, skriver NRK.

– Lempingene som er gjort er bra, men likevel ikke tilstrekkelig, fordi all kontakt er med profesjonelle aktører som han ikke kan etablere en personlig relasjon til, sier Storrvik.

Han sier hovedpoenget med søksmålet er å gi Breivik mulighet til samvær med andre innsatte.

Publisert: