Én av ti norske ungdommer har oppfordret til vold på nett – eller kjenner noen som har gjort det

Politiet oppdager stadig oftere brutal ungdomsvold på sosiale medier og beslaglagte mobiltelefoner. Voldelig innhold på nett fremprovoserer vold i den virkelige verden, ifølge ny engelsk forskning.

FILMER VOLD: Ungdommer filmer i økende grad slåsskamper på mobilen og deler dem på nett og sosiale medier, ifølge Oslo-politiet. Erlend Tro Klette

Erlend Tro Klette

På lørdag slo Oslo-politiet alarm om stadig grovere vold blant stadig yngre ungdom, noen helt ned i 12-årsalderen, skriver Aftenposten.

Ved flere politistasjoner i hovedstaden merker de en klar økning i videoer av slåsskamper blant ungdom – det er nemlig slik politiet får vite om volden, når de går gjennom beslaglagte mobiler.

Førstebetjent Johan Benitez ved Majorstuen politistasjon fortalte i forrige uke til Aftenposten at han er blitt rystet av videoene han har sett:

– Det er vanskelig å vite hvor omfattende fenomenet er, siden vi nå får kjennskap til mye mer gjennom sosiale medier og videoer. Kanskje har volden vært like rå før. Men den ble ikke dokumentert på en smarttelefon.

Les også

Kompisene filmet og jublet, mens tenåringene sparket og slo offeret i hodet midt på Torgallmenningen

– Voldsoppfordringer på nett er en skyggeside

I Medietilsynets Barn og Medier-undersøkelse fra 2016 svarte en av ti norske ungdommer mellom 13 og 16 år at de selv har oppfordret til vold gjennom sosiale medier og på nett – eller kjenner noen som har gjort det.

Thomas Haugan-Hepsø, seniorrådgiver i Medietilsynet, er betenkt over at såpass mange ungdommer har sett eller deltatt i voldsoppfordringer.

– Det er alvorlig, helt klart. Vi vet fortsatt lite om dette fenomenet, men vi har fanget opp at oppfordring til vold på nett er noe mange ungdommer opplever.

Blant 16-åringer er det en høyere andel jenter (17 prosent) enn gutter (11 prosent) som har oppfordret til vold på nett, eller kjenner noen som har oppfordret til det, noe seniorrådgiveren synes er spesielt overraskende. Men han mener at de vet for lite om problemet til å forklare hvorfor jentene dominerer i akkurat den aldersgruppen.

ALVORLIG: Seniorrådgiver Thomas Haugan-Hepsø i Medietilsynet mener det er alvorlig at en av ti mellom 13 og 16 år har sett eller selv oppfordret til vold på nett. – Men vi vet for lite om fenomenet og hvilke plattformer det foregår på til å konkludere om hva det kommer av, sier Hepsø. Medietilsynet / Kine Jensen

Videodeling kan avle virkelig vold

Sosiale medier fungerer som en katalysator for alvorlig ungdomsvold, konkluderer en engelsk forskningsrapport fra januar i år.

Funnene i rapporten indikerer at videoer, bilder og kommentarer hever spenningsnivået mellom individer og rivaliserende grupper, og fremprovoserer hevnaksjoner i den virkelige verden.

Forskerne mener at delingen av voldelige videoer og provoserende kommentarer har økt i omfang fordi sosiale medier ofte oppfattes som «skjult» for voksne.

Les også

BT tilbrakte en natt i fyllearresten. Her er det som skjedde.

Vil få større plass i neste undersøkelse

Medietilsynets undersøkelse baserer seg på svar fra 2888 norske barn og ungdommer mellom 9 og 16 år. I 2016-undersøkelsen ble de mellom 13 og 16 år spurt om oppfordring til vold på nett, men bare i form av ett enkelt spørsmål.

Nå varsler Haugan-Hepsø at tematikken sannsynligvis vil få mer plass i den neste Barn og Medier-undersøkelsen, som skal publiseres våren 2018.

– Delingskulturen for voldelig innhold på nett er en skyggeside som er viktig å fokusere på i tiden fremover. Det er en tendens her når såpass mange rapporterer at oppfordring til vold er noe de selv opplever i sin netthverdag.

Skaper betydelig sosialt press

Veksten i potensielt publikum gjør voldelig gjengjeldelse mer sannsynlig, skriver de engelske forskerne, fordi skadevirkningene på ryktet og statusen til de involverte også blir større.

«Når unge mennesker møter innhold på sosiale medier de oppfatter som respektløst, kan det generere betydelig sosialt press til å gjengjelde i det virkelige liv», skriver de engelske forskerne i rapporten.

«Men de som laster opp provoserende innhold, står også utsatt til for motangrep. Dette kan igjen bli filmet og kringkastet på sosiale medier, i en voldelig sirkel av hevn», konkluderer forskerne.

Les også

Ytterligere to personer dømt for gjengvold på Torgallmenningen

– Mange slipper nok unna

Trusler og voldsoppfordringer på nett og sosiale medier kan få alvorlige konsekvenser, mener Eirik Rise. Han er kampanjerådgiver i Stopp Hatprat, en kampanje startet av Europarådets ungdomsråd mot hatefulle ytringer på nett.

Han mener at trusler mellom barn og unge kan utgjøre brudd på straffeloven, men at det ikke nødvendigvis får nok konsekvenser.

– Man truer jo for å skremme – det er en form for maktbruk. Men mange slipper nok unna med det også, fordi det blir sett annerledes på når det er ungdommer som gjør det.

Barn som truer skal selvfølgelig ikke settes i fengsel, presiserer Rise, men mener at problemet må tas tak i.

– Kan ikke la dette bli normalt

Fordi de fleste unge har sine vennekretser gjennom skolen, jobber Stopp Hatprat-kampanjen blant annet med å gi opplæringsmateriale om hatprat til lærere. Men Rise mener oppfordringer til vold blir hakket verre enn å si stygge ting til hverandre.

– Dersom én av ti har oppfordret til vold, eller kjenner til det, har vi en lang vei igjen å gå, sier han.

Han er klar på at barn og unge må lære seg å snakke om problemene og finne løsninger.

– Det må bli lettere å si fra om nettmobbing, trusler og voldsoppfordringer, og man må ha et system som ivaretar de utsatte i etterkant. Vi kan ikke la dette bli normalt.