Beskylder Høie for å løpe fra ansvaret for hemmelighold

Helseminister Bent Høie (H) peker konsekvent nedover i systemet når han får spørsmål om hemmelige legemiddelpriser og offentlig pengebruk på private helsetjenester.

Publisert:

ØVERSTE ANSVARLIGE: Helseminister Bent Høie (H) har fått mange spørsmål om legemiddel-hemmelighold og kjøp av private helsetjenester – også da han besøkte Bergen sist uke. Foto: Geir Martin Strande

Nå anklager opposisjonspartiene på Stortinget statsråden for å løpe fra ansvaret. Det avviser Bent Høie at han gjør.

12 skriftlige spørsmål

Bergens Tidendes artikkelserie om hemmelige legemiddelpriser og hemmelige avtaler om kjøp av privat behandling er blitt lest med interesse på Stortinget.

Les også

Kjøpte private øyeoperasjoner som er seks ganger dyrere enn på offentlige sykehus

Så langt har statsråden fått 12 skriftlige spørsmål knyttet til artiklene, levert av ulike helsepolitikere. Torsdag formiddag sto fortsatt fem spørsmål ubesvart.

Men svarene har hittil ett fellestrekk som provoserer opposisjonen: Høie henviser systematisk til de regionale helseforetakene.

– Høie skyver helseforetakene foran seg. Det er veldig provoserende at Helse-Norge blir styrt på denne måten: Byråkratisk og ikke politisk. I slike spørsmål burde han ikke vise til helseforetakene, men svare skikkelig, sier Kjersti Toppe (Sp).

OPP NED: Lederen av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Olaug V. Bollestad (KrF), mener det virker som om det er helseforetakene som styrer helseminister Bent Høie. Foto: Vidar Ruud, Scanpix

Lederen for helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Olaug V. Bollestad (KrF) mener statsråden systematisk vrir seg unna spørsmål.

– En skulle tro det var helseforetakene som styrte statsråden og ikke omvendt, skriver Bollestad i en e-post.

– De regionale foretakene må vurdere

«Jeg vil understreke at det er de regionale helseforetakene som må vurdere helt konkret hvilke rabatter som kan godtas i spesialisthelsetjenesten, og innenfor de rammer dagens lovverk setter, hvilken informasjon det er aktuelt å unnta fra innsyn».

Dette svarte for eksempel Høie etter at helsepolitiker Ingvild Kjerkol (Ap) hadde spurt hvordan statsråden kunne vite at hemmelighold gir rimeligere legemidler enn åpenhet.

Ikke rett adresse

Også Kjersti Toppe (Sp) fikk beskjed om at statsråden ikke var rett adresse, etter å ha spurt om hvor vidt hemmelige medisinpriser er i tråd med lovverket:

«Det er de regionale helseforetakene som må vurdere – innenfor lovgivningens rammer – om de skal innføre rutiner knyttet til åpenhet om legemiddelpriser og hva innholdet i slike rutiner eventuelt skal være», svarte Høie.

Aps Tuva Moflag fikk dette svaret, etter å ha spurt om det offentliges store pengebruk på øyebehandling hos Aleris:

«Jeg forventer selvfølgelig at de regionale helseforetakene aktivt gjør vurderinger av hvordan de kan utnytte sine økonomiske ressurser på best mulig måte, gjennom for eksempel bruk av private tjenesteleverandører».

Svarte det samme i Bergen

Ordningen med skriftlige spørsmål er en sentral del av Stortingets oppsyn med regjeringens arbeid. Spørsmålene skal besvares av den ansvarlige statsråden innen seks virkedager.

Også da Bergens Tidende sist uke prøvde å spørre Bent Høie hva han syns om Helse Sør-Østs kostbare øyeavtale med Aleris, viste han tilbake til foretaket:

– Dette er noe Helse Sør-Øst ser på.

– Er det noe du mener er fornuftig?

– Ja, dersom de opplever at det er grunn til å se på om avtalepartneren har fulgt opp vilkårene i avtalen, så er det naturlig, sa statsråden under sitt bergensbesøk.

KONFRONTASJON: Sps helsepolitiske talsperson, Kjersti Toppe, mener Bent Høie smyger unna ansvaret for hemmelighold. Her fra et debattmøte på Arendalsuka hvor saken også ble debattert. Foto: Terje Pedersen, Scanpix

– Skyver over ansvaret

Også Tuva Moflag (Ap) mener Høie skyver ansvaret for Høyre-politikken over på helseforetakene.

– Høyre ønsker mer privatisering av norsk helsevesen, og at private skal få mer tilgang til norske helsekroner. Det må han ta politisk ansvar for selv, slik som for avtalene med Aleris om behandling av våt AMD, sier Moflag – med henvisning til BTs avsløring om at det offentlige har brukt 200 millioner kroner på å kjøpe øyebehandling hos Aleris. Offentlige sykehus mener de kunne gjort jobben for en brøkdel av prisen.

– Han smyger unna

Olaug V. Bollestad i KrF mener de hemmelige avtalene med Aleris nå må granskes:

– Store pengebeløp fra det offentlige er trolig blitt til overskudd i lommen på private aktører, fremfor vel anvendte pasientkroner. Høie klarer ikke å legge frem tungtveiende argumentasjon for hvorfor dette i stor grad hemmeligholdes.

Kjersti Toppe (Sp) mener å se et mønster hos statsråden:

– Dette har han også gjort i andre større saker, som IKT-saken i Helse Sør-Øst. Han smyger unna ansvaret.

– Kan ikke delegere seg bort

Moflag mener de offentlige sykehusene er underfinansierte, og at dette gjør at oppgavene blir overlatt til private.

– Det er ingen enkeltsak vi diskuterer, men en serie avsløringer. Dette er noe Ap gjerne debatterer med Høie i full offentlighet, noe han så langt ikke har ønsket. Bent Høie er øverste ansvarlige, og han må ta det politiske ansvaret. Han kan ikke delegere seg bort fra norsk helsepolitikk, sier Moflag.

Hun sier Ap forlanger mer åpenhet, både når det gjelder pris på legemidler og på avtaler med private behandlere.

– Vi trenger åpenbart en harmonisering av prisene som private og offentlige sykehus får for samme jobb, sier Ap-representanten.

– Jeg løper ikke fra ansvaret

Bent Høie mener opposisjonen ikke har noen sak, og at opposisjonen rammer seg selv:

– Jeg løper ikke fra ansvaret. Loven om offentlige anskaffelser er vedtatt av Stortinget, og jeg har forankret beslutningen om mulighet for hemmelighold av priser i de tilfellene der dette kan gi bedre vilkår. Det betyr at de dermed også kritiserer seg selv, sier Høie.

– Det er altså ikke behov for at du som helseminister går nærmere inn i sakene om hemmelighold?

– Hemmelighold er ikke noe krav fra meg, men er noe de regionale helseforetakene gjennomfører innenfor rammene av loven. Hvis noen mener at loven brytes, kan anskaffelsen klages inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser. I Norge skiller vi mellom hvem som vedtar lovene og hvem som vurderer om loven er fulgt. Det er ikke et politisk spørsmål om loven eventuelt brytes, sier Bent Høie.

Publisert: