LO og NHOs økonomiske hovedkrav nær innfridd uten ett øre i lønnstillegg

Årets LO-NHO oppgjør kan ende i storstreik. Men avstanden mellom partene har knapt vært mindre når det gjelder størrelsen på det sentrale lønnstillegget.

Publisert: Publisert:

MULIG STORSTREIK: Det er liten avstand mellom LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-direktør Kristin Skogen Lund i selve lønnsoppgjøret. Men pensjonsstriden kan utløse storstreik. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Thomas Spence

Årets tariffoppgjør mellom LO og NHO har tre hovedtemaer:

  • Å rette opp svakheter i dagens AFP
  • Forbedret tjenestepensjon
  • Lønnstillegg

I tillegg skal partene løse striden om hvem som skal betale for reise, kost og losji for arbeidstagere som sendes ut på oppdrag. Her vil LO sikre at arbeidsgivere ikke kan velte disse utgiftene over på den enkelte arbeidstager.

Kjøpekraft vs. konkurranseevne

For de fleste arbeidstagerne er nok virkningen av oppgjøret på lommebokens tykkelse, imøtesett med størst interesse. Her er hovedkravet til NHO at konkurranseevnen til norsk næringsliv må styrkes, mens LOs hovedkrav er økt kjøpekraft til alle arbeidstagerne.

Begge partenes utgangskrav er faktisk innfridd uten at det gis ett eneste øre i lønnstillegg i årets lønnsoppgjør. Hvordan henger det sammen?

Her er svaret: Først på lønnsoppgjør-språk – som vi etterpå skal forklare på vanlig norsk:

Kombinasjonen av lav prisstigning, overheng og forventet glidning sørger for at både LO og NHOs utgangskrav er innfridd allerede før årets oppgjør har startet.

Sånn henger det sammen:

NHOs krav er at konkurranseevnen må styrkes. Lønnsveksten i Norge bør derfor ikke overstige utviklingen hos handelspartnerne som er beregnet til 2,7 prosent. NHO operer derfor med dette som en øvre grense for lønnstillegg.

LOs krav er økt kjøpekraft til alle. Kravene til lønn skal i tillegg fremme likelønn, bekjempe lavlønn og sikre garantiordningene. LO har ikke definert «økt kjøpekraft», men i praksis vil nok det bety økt reallønn. Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet prisveksten fra 2017 til 2018 til 2,0 prosent.


Forklaringer: Overheng – virkningen av fjorårets lønnstillegg på årets lønnsøkning. Glidning – lokale lønnstillegg, ansiennitetsopprykk, administrative tillegg mm. Ifølge SSB var gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2017 kroner 545.000. Foto: Svein Eide

I og med at LO har krevd økt kjøpekraft, og prisveksten er anslått til 2 prosent i år, så ligger det allerede inne en reallønnsøkning på 0,2 prosent selv uten at det gis tillegg i årets oppgjør. I tillegg ligger dette godt innenfor taket som NHO har satt, på 2,7 prosent.


Her ligger forhandlingsrommet

Men LO er garantert ikke fornøyd med et 0-oppgjør etter at reallønnen har stått omtrent stille de siste fire årene, og eierne samtidig har økt sin andel av verdiskapningen.

NHO «lønnstak» på maks 2,7 prosent blir ikke akseptert av LO, men legger man det til grunn har partene i utgangspunktet et handlingsrom på 0-0,5 prosent lønnsvekst å forhandle om. (2,7 prosent minus 2,2 prosent i overheng + glidning).

Regnestykket er dessuten ikke eksakt, ettersom «tariff-matematikk» skiller seg fra vanlig matematikk. For eksempel er lønnsglidningen et anslag og prognose om hva som vil skje ute i de enkelte bedriftene. Det er en ukjent størrelse som partene forhandler om og til slutt anslår slik at det totale regnestykket «går opp» i henhold til LO og NHOs utgangskrav.

Hvor ender oppgjøret?

Men 0,5 prosent vil Norges konkurranseevne overfor utlandet være uendret. NHO ønsker å styrke konkurranseevnen, og vil derfor gi mindre enn dette. LO vil ta del i den økonomiske veksten og kreve mer.

SSB har ut fra sine modeller beregnet at den samlede årslønnsveksten i Norge blir på 2,9 prosent i 2018. Det innebærer en forventet reallønnsvekst på 0, 9 prosent, eller 4905 kroner. Klart mer enn NHO ønsker å gi.

Hvor det ender, henger også sammen med hvilket gjennomslag partene får i de andre kompliserte spørsmålene i årets oppgjør, som handler om pensjon.

Kan bli storstreik fra søndag 8. april

Tirsdag 3. april starter tvungen megling med frist frem til lørdag 7. april klokken 24.00. En eventuell streik, som kan omfatte 200.000 LO-medlemmer, vil starte ved arbeidstidens begynnelse søndag 8. april.

Når partene en gang blir enig og underskriver ny tariffavtale- i megling eller etter streik – taler historien for at både LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-direktør Kristin Skogen Lund vil skryte av å ha fått innfridd deres viktigste krav. Henholdsvis «økt kjøpekraft» og «styrket konkurranseevne».

Om det er riktig, galt eller delvis rett får vi først svar på om ett år når statistikken for 2018 foreligger.

Publisert: