Offentlig ansatte kan jobbe ved siden av pensjon

Offentlig ansatte vil fra 2020 kunne jobbe så mye de vil samtidig som de tar ut pensjon og AFP. På samme måten som ordningen i privat sektor.

Publisert:

ENIGE OM PENSJON: Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) og hennes departementet kom i natt til enighet med de store arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor om ny tjenestepensjon. Foto: NTB scanpix

De som velger å jobbe etter 62 år samtidig som de tar ut AFP og tjenestepensjon vil altså ikke lenger bli straffet for det gjennom avkorting av pensjonen, slik ordningen er i dag, opplyser arbeidsminister Anniken Hauglie under en pressekonferanse på søndag.

Etter å ha forhandlet frem til kl. 05.30 søndag-morgen kunne hun og lederne av de store organisasjonene i offentlig sektor presentere den nye tjenestepensjonen som vil gjelde for rundt 800 000 kommunalt og statlige ansatte.

Hauglie presiserer at den nye avtalen ikke er noen innsparingsreform. Tvert imot vil arbeidsgiveren i det offentlige måtte betale mer enn i dag. Samtidig vil det lønne seg å stå lengre i arbeidslivet enn i dag.

Det som virkelig har slått hardt ut for unge offentlig ansatte er den såkalte levealdersjusteringen. Der utbetalingene av pensjonen strekker seg over flere år i tråd med forventet økning i levealder. Mens full opptjening tidligere garanterte offentlig ansatte 66 prosent av lønnsinntekten i pensjon, ville unge ansatte med levealdersjustering kunne forvente seg pensjoner på mellom 40 og 50 prosent.

Dette blir det nå kompensert nokså mye for.

Lange karrierer belønnes

– Nå skal alle år frem til man fyller 75 år gi pensjonsopptjening. Med den nye ordningen belønner vi lange yrkeskarrierer langt mer enn i dag. For i dag er det faktisk lite å tjene på å stå utover 62 år, for dem som har 30 års opptjening, sier statsråden.

Ikke bare vil offentlig ansatte kunne jobbe ved siden av AFP og tjenestepensjon fra arbeidsgiveren. AFP vil ikke lenger være en tidligpensjon som hovedsakelig betales ut mellom 62 og 67. Fra 2020 blir AFP en livsvarig ytelse, slik det er i privat sektor.

Den ny ordningen vil i utgangspunktet gjelde for alle som er født i 1963 eller senere. Hauglie lover imidlertid gode overgangsregler for dem som faller litt mellom gammel og ny ordning.

Særaldersgrenser

Mange offentlig ansatte som politi, sykepleiere og militære har i dag lavere pensjonsalder enn 67 år. Det er noe som arbeidsministeren også ønsker en endring på.

– Det rakk vi ikke å bli ferdig med. Men vi har avtalt hvordan vil skal utrede løsninger for dem som har særaldersgrenser i dag. Og de forhandlingene går vi i gang med så snart dagens nye pensjonsavtale er forankret ute i organisasjonene, sier Hauglie.

Les også

Fremtidens fattige pensjonister

Strandet

Pensjonsreformen som ble innført i 2011, ble bare delvis gjennomført i offentlig sektor etter at forhandlingene om offentlig tjenestepensjon strandet i 2009. I mellomtiden har ordningen blitt stadig dårligere for de yngre årskullene på grunn av innføringen av såkalt levealdersjustering.

Etter valget kom det signaler om at samtalene ville bli gjenopptatt, og 7. februar startet forhandlingene om pensjonen til rundt 800.000 ansatte i staten og kommunene.

Arbeidstakerne er representert ved LO, Unio, YS og Akademikerne, mens arbeidsgiversiden er representert ved Arbeids- og sosialdepartementet, KS, Spekter og Oslo kommune.

Avtalen som det nå er enighet om, skal ut på uravstemning hos de ulike sammenslutningene.

Les også

Ni av ti vet ikke hva IPS er

AFP

Partene møttes fredag klokken 12 til et siste forhandlingsmøte på arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies (H) kontor. Sent fredag kveld var det fremdeles usikkert om forhandlingene ville føre frem eller ende i nok et havari.

Detaljene i avtalen som nå foreligger er ikke kjent, men etter det NTB erfarer er partene enige om å innføre en AFP-ordning i offentlig sektor som i hovedsak er lik den i privat sektor, men med en såkalt betinget tjenestepensjon i bakhånd. Den vil sikre rett til et livsvarig tillegg i folketrygden for dem som ikke har rett til ordinær AFP, og den var et av arbeidstakerorganisasjonens viktigste krav inn i forhandlingene.

I det offentlig i dag er AFP-ordningen en ren tidligpensjonsordning for dem som må gå av tidlig, og de ansatte kan ikke som i privat sektor både ta ut AFP og jobbe ved siden av fra 62 år.

Blant spørsmålene som har skapt størst besvær i forhandlingene er kravet om et eget tidligpensjonstillegg for dem som ikke makter å jobbe videre etter 62 år samt endrede regler for yrkesgrupper med særaldersgrenser, som politiansatte og sykepleiere.

Publisert: