Foreldrene vant i barnevernssak – Norge felt i Menneskerettsdomstolen igjen

Foreldrene Vibeke Morrissey og Ken Olsen vant mot Norge i barnevernssaken i Menneskrettsdomstolen i Strasbourg .

Publisert:

Foreldrene Vibeke Morrissey og Ken Olsen fikk datteren hjem etter tre år. I mellomtiden hadde hun fått en lillesøster. De håper deres sak kan være med på å forandre barnevernet. Foto: Dan P. Neegaard

Lene Skogstrøm

Foreldrenes rett til familieliv etter artikkel 8 i Menneskerettskonvensjonen ble krenket gjennom barnevernets omsorgsovertakelse av datteren, har Menneskrettsdomstolen kommet frem til.

Det er den femte dommen som gjelder en norsk barnevernssak. Saken ble omtalt i Aftenposten fredag.

– Vi har akkurat fått dommen og skal sette oss i den. Men vi er glade og håper det vil skje endringer i barnevernet etter dette, sier Ken Olsen.

I de fire tidligere barnevernssakene ble det konstatert brudd på menneskerettighetene to ganger, og ikke brudd to ganger.

Datteren deres ble akuttplassert av barnevernet ni dager gammel, mens mor og barn bodde på et senter for foreldre og barn. De ble hentet dit fra barselavdelingen to dager etter fødselen.

Klagen på akuttplasseringen ble ikke tatt til følge, og barnevernet overtok omsorgen for barnet da hun var fem måneder. Etter tre år fikk foreldrene datteren tilbake etter en lang kamp og to rettssaker.

I den forrige dommen mot Norge slo Menneskerettighetsdomstolen fast at krenket menneskerettighetene ble krenket da en tre år gammel gutt ble adoptert bort til fosterforeldre.

Gro Hillestad Thune har lang erfaring som menneskerettsekspert internasjonalt og i Norge, og har arbeidet i 16 år som dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Hun har de siste årene markert seg som en kritiker av norsk barnevern og var en av initiativtakerne til «Bekymringsmelding om barnevernet» i 2015.

Hun er ikke så opptatt av om det konstateres brudd på retten til respekt for privatliv og familieliv (artikkel 8) eller ikke:

- Man må slutte å omtalte dette som en fotballkamp der Norge vinner eller taper, sier hun.

Hun påpeker at det ofte er ofte hårfine forskjeller på om det konstateres brudd på artikkel 8 eller ikke.

Advokat og menneskerettsekspert Gro Hillestad Thune. Foto: Paal Audestad

Som vi så i den forrige dommen, kan også dommerne være uenige om en menneskerettighet er krenket og dele seg i et flertall og mindretall.

I det juridiske miljøet i Norge er man altfor opptatt av å forsvare det norske systemet, mener hun, istedenfor å foreta den nødvendige systemendringene som følge av EMDs dommer.

- EMD er ikke noe norske myndigheter bør beskytte seg mot. Myndighetenes bastante forsvar av norsk barnevern hindrer en saklig debatt om hvilke grunnleggende systemendringer som trengs, sier hun.

– Når 30 saker er tatt inn til behandling ved Menneskerettsdomstolen, er det tegn på et systemproblem.

– Vi har et barnevern i krise, og det er på tide at man slutter å benekte det. Javisst er det mye bra med norsk barnevern - men at foreldre og barn utsettes for maktovergrep, skal vi ikke godta.

Hun mener de mange sakene betyr at menneskerettsspørsmål ikke blir håndtert forsvarlig i det norske systemet, selv om Norge har forpliktet seg til at menneskerettighetene skal følges. De står over norsk lov.

Hillestad Thune påpeker også at det er feil, slik noen hevder, at EMD nå «har satt norsk barnevern under lupen» og derfor slipper gjennom så mange saker på en gang.

– Det er ikke slik det fungerer. Domstolen vurderer hver sak for seg og ser om det er grunnlag for behandling. Man ser på fakta, hva som har skjedd i saken og vurderer det opp mot bestemmelsene i menneskerettskonvensjonen. Dette er vanlig jus, sier hun.

– Samtidig er hver enkelt dom en melding til norske myndigheter om å gå systemet etter i sømmene, slik at flere ikke skal oppleve det samme.

Hun påpeker at Regjeringsadvokaten har en viktig dobbeltrolle.

- Regjeringsadvokaten skal både prosedere på vegne av Norge og samtidig hjelpe barnevernet til å holde sin praksis innenfor rammene som menneskrettighetene setter.

Advokat Marius Emberland ved Regjeringsadvokatens kontor sa til Aftenposten i forrige uke at dette er en av sakene som har ligget lenge til behandling i domstolen, og at det derfor ikke er unaturlig at dom kommer nå.

Publisert: