– Havenes situasjon er dramatisk

– Havforsuring, overfiske og plastforsøpling truer helsetilstanden til verdenshavene, sier statsminister Erna Solberg.

Publisert: Publisert:

FRYKTER FOR HAVENE: – Vi kan ikke leve av hav som ikke er rene, sier statsminister Erna Solberg (H). Hun leder et internasjonalt høynivåpanel om bærekraftig havøkonomi. Foto: Tor Høvik

Solberg leder det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi. Tirsdag og onsdag samles havforskere fra hele verden i Bergen på konferansen Science for Ocean Actions. Ekspertene skal gi innspill og kunnskap til panelet. Statsministeren deltar på konferansen, og her vil hun understreke at det haster å bedre havenes tilstand.

Solberg trekker frem fire hovedtrusler mot det marine miljø.

De fire truslene

– Situasjonen er dramatisk når det gjelder plastforsøpling, tap av biomangfold og ikke minst havforsuring som er knyttet til klimaendringer i mange områder. En fjerde hovedtrussel er overfiske. Nesten alle bestander i verden utsettes for overfiske. Et unntak er torskefisket i nord, som vi sammen med russerne forvalter på en bærekraftig måte, sier Solberg til BT.

Statsministeren mener presset fra de fire hovedtruslene kan få store konsekvenser for milliarder av mennesker på kloden. Nesten halvparten av verdens befolkning er avhengig av havene for sysselsetting og mat. Samtidig står utfordringene i kø, både i hjemlige farvann og ikke minst på andre breddegrader.

– Vi lever av havet

– Norge lever av havet, og vi skal leve av havet i fremtiden. Men vi klarer ikke å leve av et hav som ikke er rent, sier Solberg og utdyper utfordringene andre land står overfor:

– Fra Afrika og øystater i Stillehavet får jeg ofte høre historier om ulovlig fiske som ødelegger ressursgrunnlaget for lokale fiskere. Vi er avhengig av internasjonalt samarbeid for å hindre at noen tjener økonomisk på ulovlig og uregulert fiske.

Statsministeren sier høynivåpanelet skal skaffe kunnskap om de store utfordringene, finne løsninger og handle for å bedre havenes helsetilstand gjennom bærekraftig bruk og høsting av ressurser.

Mat og medisiner

– Den internasjonale agendaen om havet er stykkevis og delt. Ofte kommer det et plastinitiativ her og verneinitiativ der. Vi trenger en sammenhengende plattform om hva som er farene for havet. Derfor har vi bedt forskerne om å se på alle utfordringene. Dette er viktig av hensyn til klima og miljø, men også fordi det handler om menneskers hverdag, landenes økonomi og mulighetene våre til å skaffe oss mat og medisiner i fremtiden, sier Solberg.

Havpanelet skal trekke på den beste forskningen i verden, og arbeidet skal munne ut i en sluttrapport som skal legges frem for FN i 2020.

Avviser sjødeponi-kritikk

Regjeringen hun leder er blitt kritisert for at den tillater gruvedeponier i sjøen og driver lobbyvirksomhet internasjonalt for å fortsette praksisen som miljøvernere og en del forskere mener utgjør en trussel mot marine økosystemer.

– Er sjødeponiene et uttrykk for at Norges innsats for det marine miljø er best i festtaler og på internasjonale konferanser?

– Nei. Vi har gjort en vurdering av om det er mest miljøvennlig å putte gruveavgangen i fjordene eller lage deponier på land. Vi har vurdert bæreevnen og hva miljøet tåler. Her er det viktig at vi er forsknings- og kunnskapsbaserte i det vi gjør. Derfor stilles det strenge krav om hva som er tillatt å deponere i sjøen. Det finnes dokumentasjon på at det ikke har noen større effekter, og at utslipp til sjø kan være mer miljøvennlig enn landdeponier, sier Solberg.

Mineraljakt på dypet

Regjeringen har åpnet for mineraljakt på havbunnen på norsk sokkel. Disse mineralene og enkelte såkalte sjeldne jordarter er viktige råmaterialer i alt fra smarttelefoner og sensorer til batterier og elmotorer. Litium, mangan og metallsulfider er noe av det man håper å kunne gjøre butikk av i fremtiden.

– Det dreier seg om sjeldne og dyre mineraler. Dette er grunnstoffer som Kina har mye av, og som de derfor har et godt grep om i dag. Bunnforholdene tilsier at de også kan finnes på norsk sokkel. Vi har nå fått på plass et regelverk for å være tidlig ute, slik at de som ønsker å undersøke og lete kan gå i gang. Her finnes det et potensial og muligheter.

– Bærekraftig utvinning

– Men mineraljakt på havbunnen kan også ramme sårbare økosystemer og være i strid med det bærekraftsprinsippet du er opptatt av?

– Det spørs hvilke krav du setter til produksjonsmetode. For et land som Norge, med så mye kompetanse på undervannsteknologi fra offshorenæringen, må vi ha som ambisjon at vi kan klare å utvinne disse mineralene og grunnstoffene på en bærekraftig måte.

Miljø eller arbeidsplasser?

– Du sier kunnskapsbasert havforvaltning er avgjørende. Betyr det at regjeringen nå vil legge større vekt på havforskernes råd også i saker der de kommer i konflikt med næringsinteresser?

– Politikerne må alltid gjøre en avveining mellom kunnskap om klima, miljø og andre på forhold på den ene siden og på den andre siden: hensynet til næringsutvikling. Vi må også skaffe arbeidsplasser og utvikling i samfunnet. En veldig viktig del av bærekraftsprinsippet er faktisk at vi må foreta slike avveininger. Nesten all aktivitet gir en eller annen form for belastning. Det må gjøres vurderinger av belastningen i hver enkelt sak.

Publisert: