PST: Russland en særlig trussel

PST er bekymret over den sikkerhetspolitiske utviklingen de siste årene.

Publisert:

ÅRLIG VURDERING: PST-sjef Benedicte Bjørnland og justisminister Anders Anundsen la tirsdag frem den årlige trusselvurderingen for Norge. FOTO: NTB/SCANPIX

NTB

— Norge befinner seg i en del av verden der mellomstatlige problemer tradisjonelt er blitt løst politisk. Den sikkerhetspolitiske utviklingen de siste årene har likevel gitt grunn til bekymring, skriver PST i sin trusselvurdering for 2016.

Asylstrømmen en risikofaktor

PST vurderer det også som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å gjennomføre terroraksjoner mot Norge i løpet av året som kommer. Et annet forhold som vil påvirke trusselbildet, er det store antall flyktninger og asylsøkere som har ankommet Vest-Europa og Norge, og som eventuelt vil komme også i løpet av 2016, fastslår PST trusselvurderingen som ble presentert tirsdag ettermiddag.

Både PST-sjef Benedicte Bjørnland og justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) orienterte om utviklingen i trusselsituasjonen det siste året, og ikke minst hvordan man ser på året som kommer.

- Må ikke bli redde

For et år siden fastslo PST at utviklingen i trusselsituasjonen i Norge var gjennomgående negativ både når det gjaldt ulike former for ekstremisme og trusler knyttet til fremmede stater.

BRIF:

Les også

Bare ett land har fått det bedre etter Den arabiske våren

Bjørnland og PST betegnet det da som sannsynlig at Norge ville bli utsatt for en terrorhandling eller forsøk på dette i løpet av fjoråret. Dette skjedde ikke, men fortsatt er altså vurderingen at muligheten er til stede for et terrorangrep på norsk jord.

— Trusselvurderingen viser en positiv endring sammenlignet med fjorårets vurdering, fastslo Anundsen og la til at det også er mer vi i dag ikke vet.

— Derfor er det snakk om en forsiktig nedjustering, understreket han.

Selv om han helte kaldt blod i årene på dem som håpet at faren for terrorangrep nå er over, understreker han at frykten ikke må ta overhånd.

— Vi må ikke la terroristene vinne ved at vi blir redde eller endrer måten vi lever på, sier han.

Vet lite om de som kommer

PST-sjef Benedicte Bjørnland la på sin side ikke skjul på at hun er bekymret for sikkerhetsaspektene ved dagens tilstrømming av flyktninger og asylsøkere til Norge.

Les også

Tvangsretur koster over en halv milliard

— Det er intet som tyder på at det vil komme færre migranter framover. Innvandringen til Norge er ikke noe nytt, men situasjonen i dag er svært forskjellig fra tidligere, sier Bjørnland.

Hun er særlig bekymret for kapasiteten når antallet asylsøkere er så stort som det nå er.

— At antallet migranter nå er blitt ekstraordinært stort, gjør det vanskelig å gjennomføre en kvalitetsmessig god asylregistrering før ordentlige søkerintervjuer er gjennomført. Vi vet lite om hvem som kommer til landet, medgir PST-sjefen.

PST frykter at det er stor fare for at enkelte som kommer til Norge blir fanget opp av ekstreme miljøer i landet og radikalisert her.

— Særlig de mindreårige og enslige asylsøkere er utsatt og må fanges opp, sier Bjørnland.

Svekkede miljøer

PST-sjefen sier hun tror rekrutteringen av ekstreme islamister vil fortsette, men at fengslinger av enkeltpersoner og dødsfall i Syria trolig har svekket disse miljøene på kort sikt.

— Norge er ikke blant de mest profilerte landene i ISILs fiendebilde, men en endring i deres strategi kan imidlertid få konsekvenser for oss, sier Bjørnland.

PST tror også at militære operasjoner mot IS i Syria bidrar til at antall fremmedkrigere som reiser fra Norge, går ned.

Samtidig mener sikkerhetstjenesten at trusselen fra høyreekstreme miljøer i Norge øker, først og fremst drevet av det store antallet asylsøkere.

PST fastslår også at trusler mot myndighetspersoner har holdt seg stabilt i 2015, men vurderer det som sannsynlig at hatretorikken på nett vil øke i omfang.

- Størst skadepotensiale

Om den sikkerhetspolitiske situasjonen fastslår PST at flere stater bruker sine etterretningstjenester på måter som kan undergrave eller svekke våre nasjonale interesser. Det er særlig Russland som ses på som en trussel mot norske interesser.

  • Vår vurdering er fortsatt at russisk etterretning har det største skadepotensialet for norske interesser, sier Bjørnland, og sier det er snakk om kartlegging av norske beredskaps- og sikkerhetskapasiteter.

— Etterretningstjenester vil bruke alle virkemidler som er tilgjengelige. Dette inkluderer å oppfordre, presse eller true egne borgere som har tilgang til norsk sensitiv informasjon til å samarbeide. Et annet virkemiddel vil være digital spionasje og nettverksoperasjoner, skriver PST i sin trusselvurdering.

Digital spionasje

Hun sier digital spionasje bedrives i stort omfang mot norske interesser allerede. Hun sier norske bedrifter og utdanningsinstitusjoner vil være mål for ulovlig aktivitet.

— Flere land vil forsøke å skaffe avanserte varer, tjenester, teknologi og kunnskap for å utvikle masseødeleggelsesvåpen. Vi vurderer det slik at også norske bedrifter og utdanningsinstitusjoner vil være mål for slik fordekt og ulovlig aktivitet, mener sikkerhetstjenesten.

- Mye Norge kan gjøre

PST konkluderer med at statlig etterretning i liten grad lar seg straffeforfølge, men at det likevel er mye norske aktører kan gjøre for å avdekke, forebygge og redusere skadevirkningene av slik aktivitet.

  • For at en stabil sikkerhetssituasjon skal kunne videreføres, er det avgjørende at staten opprettholder sin evne til territoriell kontroll og suverenitetshevdelse, skriver PST. (NTB)
Publisert: