«Flertallet av asylsøkerne som kommer til Norge, lyver om sin identitet»

SJEKKES NØYE: En politimann i Politiets utlendingsenhet scanner fingeravtrykkene til en asylsøker. SCANPIX (ARKIV)

Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen, møtte SVs Heikki Holmås til debatt i Dagsnytt Atten 15. juli 2011. Temaet var asylpolitikk, og Per-Willy Amundsen uttalte da:

«For det første, så sier jeg følgende, og det her er viktig, fordi at forutsetningen som Heikki Holmås legger til grunn, er jo at alle som kommer til Norge og søker asyl, gjør det fordi de er reelt forfulgt. Det er ikke riktig. Det er de facto ikke riktig. Svært mange av de som kommer til Norge, flertallet av de som kommer til Norge, lyver om sin identitet, lyver om sitt opprinnelsesland, det er mennesker som ønsker å misbruke asylinstituttet for å bli her på falskt grunnlag.»

Vi har etterlyst dokumentasjon fra Per-Willy Amundsen, men verken Amundsen eller kommunikasjonssjef i Frps stortingsgruppe, Fredrik Färber, har besvart våre henvendelser.

Det er Politiets utlendingsenhet (PU) og Utlendingsdirektoratet (UDI) som tar seg av identitetsundersøkelser for asylsøkere. Vi har også kontaktet Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste, men begge henviser til PU og UDI.

Svært få blir fengslet

Politiets utlendingsenhet registrerer samtlige asylsøkere som kommer til Norge. Deres tall viser at færre enn én av hundre asylsøkere blir fengslet på grunn av tvil om identitet. Samtidig mangler minst 90 prosent av asylsøkerne pass når de kommer til landet.

 200820092010
Antall registrerte asylsøkere14.30216.6349219
Andel som hadde pass eller ID3 %4 %10 %
Antall fengslet for identitetstvil11511554

Det er imidlertid vanskelig å si noe om løgn ut fra disse tallene.

At antall fengslinger er såpass lavt, har trolig sammenheng med at politiet har strenge krav for å fengsle på et slikt grunnlag, de må «bevise sannsynlighetsovervekt». Regjeringen har foreslått å senke dette kravet, slik at det vil være nok for politiet å vise til «konkrete holdepunkter for å anta» slike forhold. Det vil i så fall føre til flere fengslinger, uten at politiet i dag kan si noe om omfanget.

På det annen side er ikke det å mangle pass ensbetydende med å lyve, jamfør UDIs årsrapport for 2009: «Ni av ti asylsøkjarar som kom til Noreg i 2009, oppgav at dei ikkje hadde identitetspapir. [...] Svært mange legg likevel fram dokument som bidreg til å klargjere identiteten i ei eller anna form undervegs i asylsaka. Ni av ti asylsøkjarar som fekk realitetsbehandla saka i Noreg i første halvår 2009, la fram identitetspapir.»

PU: — Vi har ikke tallene

Politiet har så langt aldri oppgitt konkrete antall eller prosenter når det gjelder asylsøkere som lyver om sin identitet. Kommunikasjonssjef i Politiets utlendingsenhet, Monica Thorud, sier til faktasjekk.no at de rett og slett ikke har statistikk over antallet som lyver.

— Vi har ikke mye tall på denne problemstillingen. PU registrerer alle asylsøkere som kommer til Norge, og av disse er det fem-ti prosent som har ID-papirer når de blir registrert. Ikke dermed sagt at alle som ikke har med seg ID-papirer lyver om sin identitet, sier Thorud.

Likefullt gjentas det ofte at det er «mange» som prøver å skjule sin egentlige identitet, som i PUs årsrapport for 2010: «Identitetsfastsettelse er i mange tilfeller meget tidkrevende, siden mange asylsøkere opererer med flere identiteter og ikke samarbeider med politiet om å avklare hvem de er og hvor de kommer fra.»

Asylsøkere som ikke innvilges asyl, og som ikke reiser hjem frivillig, er det PUs jobb å uttransportere. Før de kan gjøre det, må de ha en verifisert ID.

— Vi har imidlertid ikke statistikk på hvor mange saker det dreier seg om, og ifølge våre statistikkfolk er det komplisert å finne ut av, sier Thorud.

UDI: - Vet hvem flertallet er

Også UDIs kommunikasjonsrådgiver Agnieszka J. Bryn forteller at «mange» asylsøkere ikke kan eller bare delvis kan dokumentere sin identitet, men sier som politiet at årsaken ikke nødvendigvis er at de lyver.

— Grunnen kan være at det ikke finnes fungerende myndigheter i deres hjemland, at de er på flukt fra myndighetene, at de ikke rakk å ta med dokumentene i fluktsituasjonen eller at de gjemte bort/kvittet seg med ID-dokumenter etter råd fra andre. Noen asylsøkere tror at det ikke lønner seg å samarbeide med myndigheter og oppgir at de ikke har gyldige ID-dokumenter. Erfaringsmessig opplyser likevel flere om at de har ID-dokumenter etter noen måneder i Norge, sier Bryn.

Myndighetene bruker DNA-tester, aldersvurderinger, språktester, inngående intervjuer og fingeravtrykk når de vurderer identitet. Dokumenter verifiseres i søkerens hjemland dersom det er mulig. Saksbehandlere reiser også til utlandet for å innhente opplysninger.

På forespørsel fra faktasjekk.no, har UDI funnet frem tall for identitetsvurdering i asylvedtak i fjor, som viser at ...

  • i 95 prosent av sakene som ga innvilget asyl, var det dokumentert eller sannsynliggjort identitet.
  • i 55 prosent - flertallet - av det totalte antallet saker, var det dokumentert eller sannsynliggjort identitet.
  • i omtrent 10 prosent av sakene som endte med avslag, var det usikkerhet omkring identitet.
DOKUMENTASJONANTALLINNVILGELSEAVSLAGTOTALT
Dokumentert6363,4 %6,0 %4,9 %
Sannsynliggjort647092,3 %20,4 %50,1 %
Ikke registrert19190,0 %25,2 %14,8 %
Ikke tatt stilling til identitet30381,7 %38,8 %23,5 %
Ikke sannsynliggjort8622,6 %9,6 %6,7 %
Sum12.925100 %100 %100 %

Hvem blir ikke registrert?

Tabellen har to kategorier som må forklares nærmere. Når dokumentasjon på identitet enten er «ikke registrert» eller «ikke tatt stilling til», betyr dette at søkerens identitet er uten betydning for sakens utfall.

Agnieszka J. Bryn i UDI forklarer:

— Årsaken kan være at søkeren har hatt saker til behandling tidligere, og at identiteten ble kjent eller sannsynliggjort da, at man kommer fra land som ikke gir asylgrunnlag eller at man kommer fra land hvor det henvises til internflukt, altså trygge områder i samme land, sier hun.

Ettersom disse kategoriene har asylsøkere som enten er kjent fra før eller mangler asylgrunnlag, tar vi også et regnestykke uten dem. Dette for å få en statistikk over nye og «reelle» asylsøkere, for å si det litt forenklet. Da viser tallene at ...

  • 8 prosent av asylsakene endte med dokumentert identitet.
  • 81 prosent av asylsakene endte med sannsynliggjort identitet.
  • 11 prosent endte med ikke sannsynliggjort identitet.

Rate: Feil

Påstand: «Flertallet av asylsøkerne som kommer til Norge, lyver om sin identitet»

Kilde for påstand: Per-Willy Amundsen (Frp) i Dagsnytt Atten 15. juli 2011

Vår konklusjon: Det hadde vært meget interessant å vite hvordan Per-Willy Amundsen belegger denne påstanden. Faktasjekk.no finner i alle fall ingen dokumentasjon som viser at flertallet av asylsøkerne lyver. Faktum er at identitetsavklaring er en stor utfordring for innvandringsmyndighetene ettersom kun en liten andel av asylsøkerne har pass eller andre id-papirer. Det betyr imidlertid ikke, som både PU og UDI påpeker, at disse menneskene lyver. I et flertall av asylsakene er søkerens identitet enten dokumentert eller sannsynliggjort. Andelen som blir fengslet i forbindelse med identitetstvil er svært liten. Mye tyder derfor på at påstanden er uriktig, men heller ikke dette er mulig å finne tydelig bevis for i statistikken. Konklusjonen blir at Amundsen er på tynn is. <br><br><b>VURDERT AV:</b> Gard Steiro, konstituert sjefredaktør.

Vurdert av: