«Vi har klart å halvere antallet elever med lesevansker»

BEDRE: Er antallet norske barn med lesevansker halvert? Bildet er tatt i interiørbutikken Palma i Oslo.

Næringsminister Trond Giske fronter Aps skolepolitikk i valgkampen. 20. august lanserte han og statsminister Jens Stoltenberg Aps skolestrategi for de neste fire årene, dersom partiet får beholde makten.

Samme morgen var han gjest i Politisk kvarter. Giske var opptatt av at mye har gått i rett retning i Skole-Norge. Han sa blant annet:

— Vi har klart å halvere antallet elever med lesevansker.

Vi har spurt Ap om dokumentasjon for påstanden.

Lesevansker og leseferdigheter

For det første: Elevtallet har holdt seg såpass stabilt de siste årene (nedgang fra 620.000 til 614.000 elever siden 2005) at når Giske snakker om «antall», blir det meningsfullt å sidestille dette med «andel». Mye av elevstatistikken viser prosentandel.

For det andre: Begrepet «lesevansker» er ikke uproblematisk å ta i bruk i denne sammenhengen. Når ekspertene snakker om lese- og skrivevansker, uttaler de seg om handikap som kan ha flere årsaker. Dysleksi er den mest kjente formen for lese- og skrivevansker.

Men prøvene som norske elever tar, gir ikke et detaljert bilde av lese- og skrivevansker. De måler leseferdigheten i de aktuelle aldersgruppene i et representativt utvalg. Utgangspunktet er tekster tilpasset alderstrinnene.

— Man kan ha tilfredsstillende leseferdigheter, men likevel ha lese- og skrivevansker, sier universitetslektor Nina Nøttaasen Gabrielsen ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger.

Ap svarer oss at Giske viste til PIRLS-rapporten 2012. Denne internasjonale studien har målt leseferdigheter blant barn på 4. trinn i 2001, 2006 og 2011. For Norges del har de også målt leseferdigheter på 5. trinn i 2006 og 2011. ## Dårlig utgangspunkt

Gabrielsen er en av forskerne bak den siste rapporten. Den viser at andelen norske 4. klasse-elever under det laveste mestringsnivået var 12 prosent i 2001, 8 prosent i 2006 og 5 prosent i 2011. Det har med andre ord vært mer enn en halvering av andelen 4. klasse-elever med de svakeste ferdighetene siden 2001, ifølge PIRLS-undersøkelsen.

Giske og Ap kan ikke ta hele æren for dette. En del av nedgangen må ha skjedd før de fikk makten i 2005. Gabrielsen påpeker at resultatet i 2001 var uventet svakt.

— I en tilsvarende undersøkelse i 1991 hadde norske elever scoret godt over det internasjonale gjennomsnittet. Men i 2001 var skole for seksåringer innført. Man fikk et «Sputnik-sjokk» de første årene med seksåringer i skolen, der elever som da hadde gått tre år på skolen, leste dårligere enn de som hadde gått to år etter gammel skolemodell, sier Gabrielsen.

Ulike resultater

Kunnskapsløftet som kom i 2006 og som ble utarbeidet av Bondevik II-regjeringen, innførte formell leseopplæring fra første trinn. Det kan ha forbedret resultatene, tror Gabrielsen.

— Også de siste årenes massive etterutdanningsvirksomhet for lærerne kan ha bidratt, tror forskeren.

PIRLS-rapporten viser altså en solid leseforbedring blant de svakeste elevene, men andre rapporter viser et noe annet bilde.

Faktasjekk.no har gått gjennom resultatene i nasjonale prøver og PISA. I de nasjonale prøvene for 5. trinn var det flere elever på laveste trinn i 2012 enn i 2011. Andelen jenter gikk opp fra 22 til 25 prosent. Andelen gutter gikk opp fra 25 til 30 prosent.

PISA-kritikk

PISA er en tredje undersøkelse som blant annet måler leseferdigheter. Den ferskeste PISA-undersøkelsen til OECD er fra 2009. Elever under PISA-nivå 2 regner man med kan få problemer i videre utdanning og i yrkeslivet.

Fra 2006 til 2009 sank andelen norske elever under PISA-nivå 2 fra 22 til 15 prosent, altså en forbedring på 32 prosent.

Det kan være verdt å nevne at det var kritiske uttalelser fra PISA-sjef Andreas Schleicher som var utgangspunkt for debatten i Politisk kvarter. Schleicher mener at svake norske elever kunne gjort det bedre om Norge hadde prioritert å utdanne bedre lærere fremfor flere lærere.

Giske svarte altså med argumenter hentet fra en helt annen undersøkelse, uten å opplyse lytterne om dette.


Rate: Feil

Påstand: «Vi har klart å halvere antallet elever med lesevansker»

Kilde for påstand: Trond Giske (Ap) i Politisk kvarter 20. august 2013

Vår konklusjon: Lesevansker er strengt tatt feil begrep å bruke i denne sammenhengen, men lytteren skjønner hva Trond Giske mener når han bruker ordet. Det hefter to problemer med Giskes utsagn. For det første, PISA-undersøkelser og nasjonale prøver peker begge i retning av en annen konklusjon enn den Giske presenterer. For det andre, selv ikke i PIRLS-rapporten har Giske dekning for at «vi» i betydning den sittende regjeringen har halvert antallet elever med leseproblemer. Forbedringen startet under Bondevik II-regjeringen som satt til 2005. Høsten 2005 tok de rødgrønne over, og fra 2006 til 2011 er nedgangen fra 8 til 5 prosent (38 prosent nedgang). Dersom Giske inkluderer Bondevik i "vi", snakker han sant. Men i valgkampsammenheng er det naturlig at "vi" forstås som regjeringen, og da er utsagnet feil. Denne uklarheten gjør utsagnet misvisende.

Vurdert av: Øyulf Hjertenes, redaksjonssjef