Kraftige innstramninger i asylpolitikken

Asylstrømmen neste år kan bli så kraftig at den truer det norske velferdssystemet, mener innvandringsminister Sylvi Listhaug. Derfor foreslår regjeringen en asylpolitikk som er blant Europas strengeste.

Publisert Publisert
svp://102393
  • NTB

Ifølge Utlendingsdirektoratet kan det komme mellom 10.000 og 100.000 asylsøkere i Norge neste år, hvilken kan medføre «voldsomme konsekvenser» for det norske velferdssystemet, sa innvandrings— og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) tirsdag.

Hun la da frem 40 forslag til en vesentlig strengere asyl- og innvandringspolitikk, av hensyn til det norske velferdssystemet.

— Ja, vi kommer til å få en asylpolitikk som er blant de strengeste i Europa. Og det er helt nødvendig om vi skal ta imot, bosette og integrere de som kommer hit, sa Listhaug til NTB.

Musiker Marthe Valle tok imot utallige båtflyktninger.

Les også

Én kvinne glemmer hun aldri.

Vanskelig gjenforening

Et av tiltakene innebærer å innføre krav om fire års arbeid eller utdanning i Norge før familiegjenforening kan finne sted.

I tillegg foreslås det at søknad om familiegjenforening bør kunne avslås dersom utlendingen ikke har permanent oppholdstillatelse i Norge, og det åpnes for at familiegjenforening skjer i det landet utenom hjemlandet familien samlet sett har sterkest tilknytning til.

Enslige mindreårige asylsøkere skal gis beskyttelse frem til fylte 18 år. Det skal da bli tatt en ny vurdering om de fyller vilkårene for beskyttelse eller permanent opphold på annet grunnlag.

Begrenser visumfrihet

Listhaug foreslår å begrense visumfriheten for asylsøkere. Det innebærer at asylsøkere som ikke har krav på realitetsbehandling av sin asylsøknad i Norge, kan bortvises fra grensen. Dette skal — under ekstraordinære omstendigheter - også gjelde asylsøkere som kommer fra andre nordiske land.

Asylsøknader kan avslås hvis søkeren ikke kan avklare egen identitet, eller unnlater å fremskaffe reisedokumenter når det har hindret retur, eller at beskyttelsesbehovet skyldes søkernes egne handlinger etter at søkeren forlot hjemlandet, og at hovedformålet med disse handlingene har vært å oppnå oppholdstillatelse.

Oppholdstillatelse bør ikke opprettholdes når behovet for beskyttelse faller bort, heter det i høringsnotatet. Dersom beskyttelsesbehovet faller bort før fem år er gått, vil utlendingen ikke ha krav på permanent oppholdstillatelse.

Vil begrense rettigheter

Listhaug ønsker også å fjerne det såkalte utvidede flyktningbegrepet, som ble innført i utlendingsloven i 2008 og innebærer at personer får status som flyktninger selv om de ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse etter flyktningkonvensjonen. Dermed nektes flere en rekke rettigheter i folketrygden, som for eksempel pensjon og overgangsstønad.

Klagefristen for asylsøknader reduseres fra tre til en uke, dersom Utlendingsdirektoratet (UDI) mener asylsøkeren ikke fyller vilkår for beskyttelse eller vern mot retur. Departementet foreslår også å fjerne retten til fri rettsråd i avvisningssaker etter utlendingsloven.

  • **KrF-leder Knut Arild Hareide varsler kamp for
Les også

«norske verdier» og landets kristne og humanistiske arv

.**

Testes for permanent opphold

Departementet ønsker å utvide introduksjonsprogrammet for flyktninger til å gjelde personer mellom 55 og 67 år. En asylsøker må avlegge avsluttende prøver i norsk språk og samfunn for å få rett til permanent opphold.

— Varig opphold er et gode som må begrunnes, og hver og en må gjøre en betydelig egeninnsats for å få opphold, sa Listhaug.

Kritikk fra flere hold

Allerede før den nybakte innvandrings— og integreringsministeren la frem sitt høringsnotat, kom kritikken mot innstrammingstiltakene fra flere hold. Blant annet antyder Knut Arild Hareide, leder for regjeringens samarbeidsparti Kristelig Folkeparti, at det kan ventes nye runder om asylpolitikken.

Det skjer etter at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, KrF, Venstre, Arbeiderpartiet og Sentrumspartiet samlet seg om et asylforlik i forrige måned. Listhaugs forslag bygger på dette forliket.

— Vi skal vurdere flere av forslagene, men vi ser allerede nå at det her er flere forslag som er problematiske, og som først og fremst bare vil gjøre situasjonen for dem som kommer til Norge verre og dermed hemme integreringen, sier Hareide til VG, uten å utdype hvilke punkter han sikter til.

Regjeringen strammer inn:

Les også

Skjerper reglene for å få permanent opphold i Norge

— Vil skade integreringen

Ministeren møter liten forståelse hos SV, som ikke er blant partiene som godtok asylforliket som ble inngått i november. Stortingsrepresentant Karin Andersen mener at Ap i tillegg til Venstre og KrF må sette ned foten for lovendringene regjeringen ønsker gjennomslag for.

— Nå må Venstre, KrF og Ap våkne opp fra panikken som tok dem i høst og se at avtalen de gikk med på vil skade integreringen, hindre at folk kan klare seg og skape mer fattigdom, sier Andersen.

— Det er en skam, og den skammen må også Ap, Venstre og KrF bære om de ikke setter ned foten og stopper Listhaug, som kaster norske verdier på skraphaugen, fortsetter hun.

  • **Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener innstrammingene kan få svært alvorlige følger
Les også

og i verste fall bryte med internasjonal rett

.**

— Rammer de få og svake

Ikke uventet får Listhaug kritikk også fra Antirasistisk Senter, som særlig misliker begrensningen i hvem som skal få status som flyktninger. Leder Rune Berlund Steen mener innstrammingen vil ramme noen av de svakest stilte.

— Én av kategoriene som rammes av innstrammingen er en del krigsflyktninger. Reduserte rettigheter til uførepensjon vil eksempelvis bety at krigsinvalide henvises til sosialen. Etter hva jeg kan se, vil innstrammingen slå hardt ut for en nokså liten gruppe, sier Steen.

Høringsbrevet på 150 sider ble presentert på en pressekonferanse i Justis- og beredskapsdepartementet tirsdag ettermiddag.

Publisert
svp://102393