Youtube-trenden: Unge jenter viser sine siste klesinnkjøp fra inn- og utland, plagg for plagg, pose for pose
Presenterer sine siste klesinnkjøp fra inn— og utland, plagg for plagg, pose for pose.
- Rita Astridsdotter Brudalen-adriansen
- Khalid Ezat Azam
Denne artikkelen er over syv år gammelSe for deg at du kommer hjem fra butikken, slår på webkameraet og pakker ut varene mens du forteller hele verden om hva du har kjøpt.
Det høres kanskje en smule rart ut, men såkalt innkjøpsvideoer er populært i motebloggernes verden og er blitt et Youtube-fenomen.Innkjøpsvideoer er en potpurri av profesjonelle bloggere på luksusferie, amatører på jenterommet og sponsede produktomtaler.
Les også:
Per Fredrik har over 600.000 seere på Youtube
Dette er «unboxing»
Hvis man skal kjøpe en ny elektronisk duppedings er det ikke så uvanlig at man leser en anmeldelse eller to, sammenligner priser, og kanskje ser på en såkalt «unboxing-» eller oppakkingsvideo.
Disse videoene er vanligvis ikke ment som anmeldelser, men viser at en person pakker opp produktet og presenterer det i sin nakne, virkelige form. Over tid har dette oppakningsfenomenet spredt seg til andre segmenter som leketøy og godteri, og tatt andre former.
En nyere og mindre omtalt variant av dette fenomenet er såkalt «hauling-»(fangst) eller innkjøpsvideoer, som det heter på norsk.
Det er videosnutter der folk filmer det de har handlet mens de pakker det ut av posene. Internasjonalt gjelder denne trenden innenfor alle slags nisjer, som mat, leketøy og barneprodukter, men i Norge er det spesielt kombinasjonen unge jenter og klær som er blitt populært.
Mer om Youtube:
Per Fredrik har over 600.000 seere på Youtube ved å gjøre heavy metal-versjoner av kjente låter
Se Silje Halland (16) fra Asker vise frem innkjøp i Oslo og Sverige
Siste tur til det lokale kjøpesenteret
I toppsjikteter det snakk om etablerte motebloggere som viser frem «fangsten» fra glamorøse reisemål som New York og Paris, mens amatørene ofte nøyer seg med å vise frem hva de kjøpte på sin siste tur til det lokale kjøpesenteret.
Noen forklarer hva produktene heter, hva de koster og hvorfor de liker dem, mens andre kun oppgir merke eller butikknavn. I motsetning til utpakkingsvideoer dveler man lite ved hvert plagg, og det handler tilsynelatende om å få vist frem så mye som mulig i løpet av videoens spilletid.
Den amerikanske forbrukerpsykologen Kit Yarrow omtalte fenomenet som «vikarierende nytelse» i et intervju med Good Morning America Online i 2010, noe hun forklarte slik: «Du trenger ikke å bruke penger, men du får fremdeles spenningen, det er litt som pornografi».
Fire faktorer som avgjør
Mediekompetanse er et begrep som Medietilsynet og kolleger fra andre land bruker mye. Bak det vage begrepet ligger alt fra det å forstå at film ikke skjer på ekte til hvordan man bruker sosiale medier – og ikke minst til å forstå at medieinnhold kan være betalt av eller påvirket av kommersielle interesser utenfor redaksjonen, eller vloggeren (video blogger) i dette tilfellet.
Solveig Onsøien har skrevet masteroppgave om nettopp bloggøkonomi. Hun skriver i sin oppgave at det er fire faktorer som gjør at annonsørene ser på bloggere som en attraktiv kanal.
Bloggerne tilbyr nemlig autentisk, billig og effektiv markedsføring til nye målgrupper. Publikum er i mange tilfeller unge jenter som kanskje ganske ukritisk tar til seg anbefalinger fra sine forbilder uten å reflektere over om det er snakk om betalt innhold eller ei.
I en undersøkelse Medietilsynet gjorde i 2014, kom det frem at halvparten av de spurte hadde lest artikler på nett eller i aviser som de var usikre på om var annonser eller redaksjonelt innhold. Det er altså ikke bare barn og unge som sliter med å skille klinten fra hveten.
Produktplassering i TV er også blitt lov i Norge, og dette er fortsatt ganske nytt for publikum. Å markere og opplyse om at innhold og produkter er synlige er ikke en skjønnssak, men en plikt.
Forbrukerombudet er engasjerte i saken – det samme er Medietilsynet. Men, så mye som vi enn skulle ønske det, er det ikke hos de statlige institusjonene barn og unge søker informasjon. Og selv om de spør hverandre om råd, er det faktisk av sine foreldre de helst vil få informasjonen – for dere kan de stole på.
Les også:
9-åring kjøpte diamanter på Clash of Clans. Belastet foreldres kort med 28.000 kroner
Ikea tilbyr ekte bryllup på nett
Familiebildet av Sigurd (11) havnet på kinesiske t-skjorter
Barn skriver raskere på nettbrett enn for hånd
Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst. Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst
Mer om sosiale medier:
